25. februar 1860 skrev Bjørnson en avisartikkel for å hindre at den dødsdømte Arne Kulterstad ble henrettet. Tittelen på artikkelen var ”Arne Kulterstad” og stod i Aftenbladet
Bjørnsons kamp for den dødsdømte Arne Kulterstad
Kulterstad var dømt til døden for å ha drept en uvenn som tidligere hadde skadet ham ved å stikke en kniv gjennom hånden hans. Ifølge den dødsdømtes egen forklaring hadde han villet skade uvennens hånd med et skudd som en gjengjeldelse, siden myndighetene ikke hadde gjort noe for å påtale knivstikkingen. Men skuddet gikk gjennom ryggen og mannen døde. Dødsdommen ble stadfestet av Høyesterett 24. november 1859.
Bjørnson, som oppsøkte Kulterstad i fengselet, hadde et klart blikk for mange svake karaktertrekk hos ham, og at han var en ”farlig fredsforstyrrende Mand”, men mente at drapet ikke var en overlagt handling og at det tross alt ikke kvalifiserte til den tids strengeste straff, dødsdom.
I sin artikkel nevner også Bjørnson at han som ung måtte være med sin far og se på en henrettelse, den han har skrevet om i
”Et stygt Barndomsminde”.
Etter planen skulle den dødsdømte fangen henrettes i Valdres 16. april 1860…