bjornson-topper bjornson-topper

Samfunnet

Bjørnsons siste år, hans angst for å dø

Bjørnstjerne Bjørnson hadde hele livet igjennom hatt en enorm arbeidskapasitet, men merket i 70-årsalderen at han ikke greide det samme hardkjøret som før. Alderen tynget ham mer og mer, og han hadde fått flere varsler om at helsen begynte å svikte. Hans hemmelige følgesvenn gjennom hele livet, som han stort sett hadde klart å undertrykke, engstelsen for døden, kom oftere opp til overflaten:”Å, nå har jeg lært det, hva jeg fryktet først, at den siste smerte, den er også størst.”


Les mer ...

Salgbar begravelse-en postkorthistorie

Bjørnsons begravelseseremoni foregikk i Trefoldighetskirken i Oslo 3. mai. Allerede tre dager etterpå er postkort med bilder fra begravelsen i salg, og i bruk.


Les mer ...

En verdenskjendis er død.

28. april 1910: Et tog glir sakte ut fra stasjon Gare du Nord i Paris. I en av vognene står en blomstersmykket kiste. Bjørnstjerne Bjørnsons siste reis.


Les mer ...

Bjørnson og skandinavismen

Bjørnstjerne Bjørnson var både nasjonalist, skandinavist og pangermanist. Han var en drivende kraft i norsk nasjonsbygging, han trodde på en skandinavisk samling og han så for seg en større sammenslutning av alle germanere. Hvordan klarte Bjørnson å holde sammen disse tilsynelatende uforenlige posisjonene?


Les mer ...

Bjørnson og folkehøgskulen.

Bjørnsons forhold til folkehøgskulen kan forståast i to ord: samarbeid og konflikt.
Knapt nokon utanfor folkehøgskulens eigne folk har stått folkehøgskulen så nær som Bjørnstjerne Bjørnson. Utover i 1860-åra hadde han fleire møte med den danske teologen, presten, historikaren, diktaren og skulemannen J.F.S. Grundtvig, folkehøgskuletankens grunnleggjar.


Les mer ...

Bjørnsons foredragsturné vinteren 1880–1881 – en stormfull tid i det norske Amerika

Bjørnson dro fra Norge for å komme vekk fra bråket han skapte da han tok avstand fra den dogmatiske kristendommen. Men, i Amerika ble folk advart mot å gå på foredragene hans.


Les mer ...

Sannheten om "Hopp, Karoline!"

Det er særlig to Bjørnson-anekdoter, to sitater som er lagt Bjørnstjerne Bjørnson i munnen, som han er kjent og beryktet for og som til stadighet gjentas – til tross for at de ikke har vært uttalt av Bjørnson selv. Det er snakk om konstruksjoner i ettertid, to seiglivede myter om Bjørnson. Og en mulig ny myte om Bjørnsons produktivitet er på vei inn.


Les mer ...

Gegerfelts tegninger til Bjørnsons hus

Bjørnstjerne Bjørnson kjøpte gården Aulestad i Gausdal i 1874, mens han og familien var i Roma. Da som nå var hovedhuset på gården en midtgangsbygning i to etasjer. Bjørnson ville bygge en ny hovedbygning, og hyret den svenske arkitekten Victor von Gegerfelt til å lage tegningene.


Les mer ...

Mannen og myten

Da Bjørnson feiret sin 70-årsdag, ble det utgitt et festskrift til ære for ham. Festskriftet ble innledet med et dikt av Knut Hamsun, som avsluttet med en sentens som inngår i Bjørnson-mytologien: "Naar han tier, blir der tyst."


Les mer ...

Togordneren Bjørnstjerne Bjørnson

Den 17. mai 1870 ble det første større barnetoget arrangert i Kristiania. Rundt 1200 gutter med norske flagg fra Pipervikens, Grønlands, Hammersborgs, Møllergatens og Sagenes allmueskoler samt guttene fra Quams skole gikk i det som ble omtalt som ”barnekorstoget”. Bak invitasjonen til dette første større toget i Kristiania sto, blant andre, Bjørnstjerne Bjørnson.


Les mer ...

Bjørnson i media