bjornson-topper bjornson-topper

Bedømmelseskomiteens arbeid


Av Eivind Tjønneland, professor i nordisk litteraturvitenskap


23.01.2013 19:43

I 1902 ble Bjørnson også vurdert som kandidat til prisen. Nobelkomiteen diskuterte å gi prisen til Ibsen, eller Bjørnson alene eller på deling. De er ikke blitt enige fordi noen komitémedlemmer har funnet "andra sidor af Björnsons skriftställareverksamhet" "motbjudande". Også Ibsen ble funnet for lett. Komiteen kunne heller ikke bestemme seg for å dele prisen, fordi de to dikterne hver for seg er for betydningsfulle til å kunne motta bare halvparten av den.
I 1903 blir han igjen foreslått.

I uttalelsen fra 14.09. 1903 går det frem at komiteen også dette året har diskutert å dele prisen mellom Ibsen og Bjørnson. Man gjentar argumentet om at begge forfatterne hver for seg er for betydningsfulle til bare halve prisen. Men et nytt moment har kommet til, komiteen har brakt i erfaring at Ibsen "är en til hälsen bruten man, hvars livslåga är slocknande", mens Bjørnson til tross for høy alder fortsatt står i sin fulle kraft. Så følger en presentasjon av Bjørnsons biografi som åpenbart er bygget på litteraturforsker Christen Collins biografi.

Karl Warburg (1852–1918), professor i estetikk, litteratur og kunsthistorie i Göteborg, hadde foreslått Bjørnson til nobelprisen både i 1902 og 1903, og komiteen gjentar Warburgs rangering av Bjørnsons prestasjoner innen de forskjellige sjangrene, han "är stor som episk och dramatisk skald; han är måhända än större som lyriker". Videre stiller bondefortellingene ham i "främsta ledet bland nutida folklifsskildrare". Bjørnson har i sin diktning "ställt sig i rena och upphöjda idéers tjänst", og komiteen mener også – med en formulering som minner mistenkelig om Collin – at Bjørnson "förenar etisk och poetisk hälsa". Denne gangen finner komiteen det unaturlig å nevne Bjørnsons virksomhet utenom den litterære:
"Akademien, som i fråga om denne skalds kompetens naturligtvis icke vill eller bör befatta sig med politiska synspunkter af något slag, utan här bestämmer sitt handlingssätt uteslutande efter sina åsikter om värdet af den föreslagnes poetiska författerskap, skulle enligt komiterades tanke handla i testators anda, om hon lämnade det ifrågavarande priset åt en författare, som tvivelsutan, för att begagna testamentets ord, 'i idealisk riktning' skapat högst betydande verk."

Komiteen kommenterer avslutningsvis at Bjørnson ifølge noen avisnotiser har ytret ønske om at Ibsen burde få prisen i sin helhet – hvis man hadde hatt til hensikt å dele den mellom de to dikterne. Bjørnson har i dette tilfellet reagert på insinuasjoner om at hans endrede politiske stilling til Sverige har vært bestemt av tanken på senere å kunne motta nobelprisen. Komiteen ønsker av flere grunner ikke å forholde seg til slike rykter. Hvis Bjørnson skulle avslå prisen, har man bestemt seg for den franske poeten Frederic Mistral, som jo også faktisk fikk prisen i 1904.


Share

Bjørnson i media