bjornson-topper bjornson-topper

Hva er et forlagsbind?


Av Anne Eidsfeldt, Nasjonalbiblioteket


10.06.2010 13:05

Hvordan så Bjørnstjerne Bjørnsons bøker ut da de kom ut på markedet? Nærmere bestemt, hvordan så bindene ut? Var det forskjell på de bindene som Bjørnson fikk utgitt på norske forlag og de han utga hos Gyldendal i København? Opererte norske forlag med forlagsbind så tidlig som på 1850-tallet?

Men hva er så et forlagsbind? Enkelt forklart er forlagsbind ensartede partibind på bøker som selges ferdig innbundet fra et forlag. Fra slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet var det i Europa mer og mer vanlig at forlaget sto for trykking, innbinding og distribusjon av bøker i hele partier. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble trykkingen og innbindingen fremstilt maskinelt, ikke lenger for hånd. Løse bind kunne lages i maskiner og settes rett på bokblokken. Vanlig materiale var sjirting (tett bomullsstoff av fint garn). Bøker bundet i sjirting startet først i England på 1820-tallet og ble fort det vanligste innbindingsmaterialet på de nye masseproduserte forlagbindene. Skikken spredte seg raskt til andre land utover på 1800-tallet. De maskinfremstilte bøkene var billigere enn bøker bundet og trykt for hånd. Etter hvert ønsket forleggerne bind som var komponert til en spesiell bok, gjerne etter en tegning som var hentet fra innholdet. Slike bind ble kalt for komponerte bind, eller originalbind, altså et særegent (ofte fint utstyrt) bind laget for en bestemt bok.

Ved siden av forlagbind snakker vi også om bokhandlerbind. Det er bokbind på en bok som bokhandleren, eller kommisjonæren, har tatt initiativ til å få bundet inn. De kom uinnbundet fra forlaget, og bokhandleren har gjennom kontakt med en eller flere bokbindere latt bøkene binde inn før salg. En tredje variant er alle bindene som bokbindere har bundet for enkeltkunder. Her var det opp til eieren av boken å velge type innbinding.

 Sjirtingbindene hadde gullforgylte titler, vignetter (ornament foran eller etter en tekst) og kartusjer (ornament i rammeform) på bindfasaden sammen med blindtrykte border og rammer. Stempler til dette formålet ble gjerne kjøpt i Tyskland, og vi finner de samme vignetter og kartusjer brukt på helt forskjellige bøker. Vi finner flere sjirtingbind med forskjellig type dekor på norske bøker fra midten av 1800-tallet. Det som er vanskelig å avgjøre er om de er forlagsbind, bokhandlerbind eller privatbind. Dette gjelder også for de eksemplarer vi kjenner av Bjørnsons norske utgaver i sjirting. Hvem sto bak disse bindene? Var de første bøkene Bjørnson fikk utgitt på norske forlag forlagsbind?

Bjørnson på norske forlag.

Bjørnson hos Gyldendal.

Kilder.


Share

Bjørnson i media