bjornson-topper bjornson-topper

Pipekonsert fra scenen


Av Ingjerd Skrede. Foto: Marte-Kine Sandengen, Nasjonalbiblioteket


28.01.2010 10:30

Black Box teater i Oslo har trukket fulle hus til sine "Bjørnson-forestillinger", Over Ævne lll. Kritikerne og publikum er fornøyde, men er det mulig å kjenne igjen Bjørnson i tekst og uttrykk, eller er gapet blitt for stort?


Arnfinn Åslund, dr.philos.
Jeg må bare si "mer". Dette var veldig bra. Og, Bjørnsons tekst skinner igjennom. Du vet, Bjørnson ville feie kremmerne ut av teaterstyrene. Det er et godt poeng også i dag, og jeg opplever også dette stykket som en protest mot en teaterform som ikke lenger har noen funksjon. Bjørnson forventet at en teateroppsetning skulle ha en mening, men det er en kontinuerlig kamp.
  Elin Høyland, teaterkritiker.
Jeg har lest Over Ævne, og blitt engasjert. Her finnes det mye godt materiale. Jeg er ikke noen bjørnsonekspert, men jeg ser samspillet mellom hans prosess og dette. Jeg mener dette stykket er med på å få fram et aspekt hos Bjørnson som mange ikke er så bevisste på. Nemlig måten han aksjonerte på. Over Ævne lll er jo også en slags pipekonsert, men denne gangen kommer pipingen fra scenen og ikke fra publikum.
  Frode Helland, Instituttleder Ibseninstituttet.
Jeg fant ikke så mye Bjørnson igjen i dette, men noen paraleller så jeg jo. På samme måte som i dette stykket var også Bjørnson opptatt av å levendegjøre teatret, gjøre det aktuelt. Dermed får du en fin interndialog mellom det gamle og det nye.
  Anette Therese Pettersen, teateranmelder.
Det er andre gangen jeg ser stykket, men jeg synes det er så bra! I motsetning til mye annet teater har dette noe å si meg. Bjørnson hadde noe på hjertet. Det var ikke nødvendigvis det samme som man ønsker å formidle i Over Ævne lll, men de har begge noe å fortelle. For mange er det å jobbe med teater bare en jobb, teater bør være noe mer.
  Ina Therese Berg, Danseinformasjonen.
Jeg kjente igjen Bjørnsons samfunnsengasjement og den radikale gløden som finnes i hans skuespill. Skuespillene kjenner jeg fra teaterhistorien, men jeg har ikke sett dem. De settes jo ikke opp. For meg er dette måten å spille Bjørnson på. Ved å ta utgangspunkt i Bjørnsons tekster, slik det er gjort her, blir han igjen aktualisert.

Share

Bjørnson i media