bjornson-topper bjornson-topper

Oss nekrofile imellom


Av Ingjerd Skrede Foto: Marte-Kine Sandengen


21.12.2010 15:09

Bjørnson-året har vært nettopp det NRK hevder det ikke har vært, sier bjørnsonforsker Arnfinn Åslund.


Dr.philos Arnfinn Åslund under et tappert forsøk på kunnskapsformidling av varig verdi.

Bjørnson-året 2010 nærmer seg sin avslutning. Dermed kommer også en og annen oppsummering. Det trengs. I NRK P2’s ”Søndagsavisa” for 19. desember kunne vi høre en evaluering ved Edvard Hoem, Jonas Kambestad Hågensen og Knut Olav Åmås.

På søndagstur, kort tid etter sending traff vi bjørnsonforskeren Arnfinn Åslund.
For noen uker siden var han travelt opptatt med å avvikle den store Bjørnson-konferansen i Oslo, som vi har skrevet om før på bjørnstjerne.no. Nå lurte vi på om det fine skiføret gjorde at han slappet av fra Bjørnson. Vi kunne ikke tatt mer feil. Han svingte til side og plukket av seg headsettet:
- Hvordan føles det å være nekrofil, Ingjerd?
Jeg skjønte ikke hva han mente:
- Nekrofil?
- Ja, det er det vi er, vi som er interessert i døde diktere, ifølge NRK og Aftenposten. ”Søndagsavisa” på P2 har satt seg fore å oppsummere Bjørnson-året 2010. Disse Bjørnson-sidene dine er bare nasjonal nekrofili. Jeg hørte det for litt siden. Heldigvis skulle jeg ut på ski, klarer vel å løpe av meg irritasjonen.
- Riktig så galt er det vel ikke?
- Jo, visst, ordene kom fra Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør. Edvard Hoem var naturligvis positiv, men derfor fikk han helle ikke mye tid. Redaksjonen var desto mer sjenerøs med de to andre. Du husker Åmås’ epistel om Bjørnson-året i september eller deromkring?
- Ja, gjør nok det. Ett og annet poeng hadde han vel, men den var jo ikke akkurat vennligsinnet. Men nå virker du ikke akkurat vennligsinnet selv heller, snarere småsint? Du må jo huske på at vi har ytringsfrihet her i landet!
- Ja, men vi kan også kunne bruke vår ytringsfrihet til å kreve kompetanse. Og det gjør jeg nå! Dessuten er jeg mer oppgitt enn sint. Ille nok at en av våre største aviser er så dårlig informert, verre at han nå kjører ut sine fordommer i beste sendetid. Selvfølgelig er ikke det bare hans skyld. Redaksjonen sørget for at hele innslaget var holdt i en nedlatende tone. Det blir nesten komisk når han søker støtte hos Georg Johannesen, som nettopp advarte mot kulturredaktører i Oslo-området. Johannesen brukte 50 sider i tidsskriftet Agora på en kritisk aktualisering av Bjørnson. Bak den teksten lå det et studium. Var det noe Johannesen hadde respekt for, så var det kunnskap. Åmås kan ikke engang ha sjekket nettsidene dine. I så fall ville han oppdaget at nettopp det han etterlyser, nemlig kunnskapsutvikling av varig verdi, har det vært spesielt mye av under Bjørnson-året. Det samme gjelder selvfølgelig Jonas Kambestad Hågensen og Søndagsavisa-redaksjonen, elendig journalistikk, hele greia.
- Ja, jeg har nå bare hørt om den artikkelen du nevnte, har ikke lest den selv.
- Nå ja, mye å si om den, om Bjørnson også så klart, jeg kan godt være med på å kritisere både det ene og det andre, men det er ikke poenget her. Man må ha kunnskap for å kunne kritisere. Det har de ikke skjønt, disse folka i NRK. Det er saken.
- Er du ikke litt usaklig nå?
- Hvem er det som er usaklig? Det er vel nettopp den som feller dommer uten å kjenne saken! Du har vært på en del Bjørnson-opplegg i år, også av den mer kunnskapsorienterte typen, faktisk har det vært ganske mange av dem, ikke sant? Foredrag med diskusjon og slikt, seminarer og konferanser, land og strand rundt, ja, i utlandet også.
- Ja, jeg har jo det. Det var jo blant annet den store konferansen i Shanghai. Det var morsomt. Ellers har jeg jo konsentrert meg om det som har skjedd her i landet.
- Men kan du si at Åmås har vært en hyppig gjest på disse arrangementene?
- Nei, det er jeg litt usikker på.
- Det skal ikke ha foregått ”kunnskapsutvikling av varig verdi”. Hva vet han om det ? Tenk for eksempel på konferansen i november som presenterte 44 forelesere fra inn- og utland. Den skal det jo bli bok av! Er ikke det kunnskapsutvikling? Hva med den flotte boka som Aldo Keel ga ut om den internasjonale Bjørnson? Hva med alt som er å finne på bjørnstjerne.no? Hva med bibliografien!
- Men den tror jeg han berømmet en gang, han mener vel det er for lite av den slags?
- Ja, ja, men hvor mye forventer han egentlig? Han vet jo ikke hvor mye det har vært. Selv har jeg vært på en rekke arrangementer, usikker på om jeg i det hele tatt har sett Åmås, langt mindre Søndagsavisas folk, men der kan jeg ta feil. Åmås var visstnok innom Bjørnsonfestivalen i Molde, på festivalens store Bjørnson-seminar på Nesset var han imidlertid ikke. Uka før foregikk også ”Bjørnson på barrikadene” i Oslo, da hadde Oslo en uke med foredrag og kunstneriske innslag. Tror du noen av disse av disse folka var der?
- Nei, men du må huske at han skal mene noe om så mye. Han kan vel ikke sette seg like godt inn i alt.
- Jeg vil heller spørre hva denne lett fnisende Bjørnson-fiendtligheten betyr. Sitter disse folka fast i fordommer om at Bjørnson er så utrolig treg at han bare er for bygdetullinger? Du kjenner jo Bjørnsons dikt om tigerstaden Oslo. Kanskje er det fremdeles aktuelt. Den gangen var det for Wergelands skyld Bjørnson fikk unngjelde. Faktisk må man bruke litt tid på Bjørnson for å forstå hans format. Eller er han kanskje for radikal? Er det politikk eller religionskritikk eller hva er det?
- Men dette blir veldig mye Åmås, han var vel ikke alene, du må jo også huske at han sikkert ble redigert og klippet ned. Det var jo en redaksjon her, og det var vel flere enn han som snakket?
- Ja. Hoem var innvilget en kort opptakt, redaksjonen hadde faktisk registrert at det er en stor biografi på gang. Men hans uttalelser fungerte mest som et bakteppe for Jonas Kambestad Hågensen som fikk utfolde seg med enda større ignoranse enn Åmås. Fikk du med deg den sketsjen som ”Storbynatt” kjørte, der de parodierte forfatterjubileene?
- Ja, den var jo ganske morsom.
- Javisst, selv om den hadde vært enda bedre om den hadde vært mer treffsikker, men faktisk hadde de et høyere presisjonsnivå enn Kambestad Hågensen. Ifølge han skulle nyåpningen av Aulestad og Bjørnsonfestivalen være omtrent det eneste som har skjedd i år, han kunne bare ha gått inn på arrangementskalenderen på sidene dine, eller han kunne bladd litt rundt på dem. Er ikke journalister trent til å søke etter informasjon? Skal de ikke være nysgjerrige på det de ytrer seg om?
- Jo, visst.
- Men Hågensen må bevisst ha forsøkt å finne ut minst mulig. Det er den eneste forklaringen som er plausibel, ellers ville ikke resultatet kunnet bli så mangelfullt.
- Merkelig!
- Ja, de må jo ha slik forakt for emnet at de gjerne vil kommunisere at de ikke engang har ønsket å finne ut noe om det. Det har de også klart. Hele redaksjonen. Sikkert et forsøk på en type naivistisk-nonchalant humor. Alle som gidder å ta i Bjørnson fortjener bare harselas. Jeg kan bare melde tilbake: Dette behersker dere ikke. Lær heller leksa deres.
- Men alle kan jo ikke like Bjørnson?
- Det handler ikke om å like eller mislike, men om å anerkjenne Bjørnsons betydning og aktualitet. Dette er ikke smak og behag, men historisk og politisk orientering, det dreier seg om litterær og kulturell forståelse.
- Men kritikk må jo være tillat, alt kan ikke være ros?
- Greit nok, kritikk er viktig, men dette handler ikke om ros eller kritikk, det handler utelukkende om kunnskapsløshet. I kveld skal Norge og Sverige spille finale i håndball-EM. Kanskje Norge vinner. Dersom en ignorant håndballhater begynner å rakke ned på det norske landslaget for elendig spill, ville også det vært en kritisk vinkling, men han hadde ikke fått lov til å spre sine synspunkter uimotsagt i beste sendetid på NRK. Sportsredaksjonen er mer seriøs enn ”Søndagsavisa”. De ville ikke gått for desinformasjon i statskanalens regi.
- Dette var jo ille, men igjen må jeg få si at du virker litt usaklig.
- Ja, men sjekk programmet, det blir sikkert lagt ut på nett. Det er jo umulig å diskutere saken når motparten ikke kjenner den! Det eneste saklige da er å påpeke motpartens manglende sak-kunnskap. Sannheten om Bjørnson-året er jo at akademia og Nasjonalbiblioteket og mange andre har drevet kunnskapsutvikling i stor stil. Selvfølgelig kan man kritisere avviklingen av Bjørnson-året, særlig gjelder det fantasiløsheten hos institusjonsteatrene, særlig hos Hanne Tømta på Nasjonalteatret, og de store forlagene som har sviktet på helt grunnleggende vis, de har ikke sørget for nytugaver av Bjørnsons verk. Men derfor er det desto mer imponerende med alt som faktisk har skjedd. Når jeg får roet meg en smule, må vi lage en alternativ oppsummering.
- Ja, nå får vi gå videre før vi blir kalde. Føret er jo ikke så verst. Hva har du smurt med?
- Jeg har en tendens til å bruke blå Swix uansett, og i dag passet det faktisk bra. God tur videre!
- Men en ting til: Kan jeg publisere denne samtalen på bjørnstjerne.no?
- Ja, kjør i vei.
- Hvilken tittel foreslår du?
- Noe med at Bjørnson-året har vært nettopp det NRK mener det ikke har vært, eller nei, litt kortere, eller kanskje noe mer indirekte, hva med: Oss nekrofile imellom?
- OK. Den var morsom. Jeg sender deg det til gjennomsyn.
- Nei, ikke gjør det da kommer jeg bare til å angre meg, avslutter Åslund før han legger seg på stavene og forsvinner i det svinnende desemberlyset.

Hør innslaget i Søndagsavisa 19.12.2010


Share

Bjørnson i media