bjornson-topper bjornson-topper

Ny begynnelse for Bjørnson-forskningen


Av Ingjerd Skrede/Arnfinn Åslund


23.11.2010 12:30

Bjørnson i Transylvania, Latvia, Amerika, Island osv. Dette er bare noen av de spennende temaene som tas opp på den internasjonale Bjørnson-konferansen.

Bjørnson i Transylvania, Latvia, Amerika, Island osv. Dette er bare noen av de spennende temaene som tas opp på den internasjonale Bjørnson-konferansen som finner sted i dagene 25. til 27. november. Bjørnson-forskeren Arnfinn Åslund har i lengre tid arbeidet med planlegging og forberedelse, sammen med en entusiastisk komité. Jeg treffer ham på toppen av SAS-hotellet hvor baren har utsikt over byen. Bjørnson leder oss naturlig opp i høyden hvor utsynet er vidt. Her oppe kan man fornemme den "begeistringens rullende fonn" som Bjørnson skriver om, mener Arnfinn som skynder seg å føye til at Bjørnson ikke var av den forfattertypen som kastet bort tiden på barer og kafeer.
- Tvert imot hadde han en veldig arbeidsdisiplin. Men avholdsmann var han ikke. På sine eldre dager satte han pris på god champagne.
- Begynner alt å bli klart?
- Svaret bør jo være ja, jeg håper vi nå er klare til å ta i mot både norske og utenlandske bidragsytere. Konferansen går over tre dager og flytter rundt: Universitetet på Blindern, Nasjonalbiblioteket på Solli plass og Wergeland-salen på Litteraturhuset. Dermed er det en del forberedelser som må gjøres tre ganger. Men dyktige folk overalt, så ikke noe problem, bare litt mer jobb. Morsomt å kunne vise frem flere fine arrangørsteder.
- Denne konferansen kommer jo mot slutten av Bjørnson-året, gjør du deg noen tanker i den anledning?
- Konferansens imponerende program bør være en tankevekker til alle i forlag, teatre, presse, akademia osv. som mer eller mindre har erklært Bjørnson for død. Vi har et program med over 40 bidragsytere fra Europa og USA.
- Overdriver du ikke motstanden litt? Det har jo vært adskillig aktivitet igjennom året.
- Ja, men det en utbredt fordom blant at Bjørnson ikke er bra nok for dem som har avansert smak. Når utlendingene kommer hit og forteller om Bjørnsons påvirkning rundt omkring, er det ganske trist at vi ikke kan vise til et eneste teater i hovedstaden som spiller Bjørnson. Dette viser at de mektige teaterfolk i hovedstaden mangler teaterfaglige dyder som nysgjerrighet, fantasi, kunnskap. I Bergen er det forresten ikke bedre, der var jo også Bjørnson en fornyer av scenekunsten. I anledning Festspillene uttalte Per Boye Hansen at Bjørnsons stykker "har ikke den kraften, relevansen, tematiske interessen eller dramatiske kvaliteten som gjør at jeg opplever det som maktpåliggende å sette det opp på Festspillene i Bergen". Dette sier mer om Boye Hansens fordommer enn om Bjørnsons mangel på tematisk interesse.
- Men formidler konferansen et nytt syn på dramatikeren Bjørnson?
- Vi kan jo begynne i det kunstneriske, Pia Roll satte jo opp en ny aktualiserende transformasjon av Bjørnsons Over Ævne tidligere i år. Hennes bidrag kan man like eller mislike, men hun har vist at Bjørnson kan aktualiseres på en effektiv måte. Hun redder hovedstadens ære i Bjørnson-året. Vår konferanse er ikke en teaterfestival, men sporty nok stiller Pia og truppen opp for å gi deltagerne en smakebit av oppsetningen. Publikum er velkomne til Litteraturhuset lørdag 27. november, konferansens åpne dag, bare å stikke innom. Også mye annet spennende som skjer der.
- Er dramatikken sentral ellers på konferansen?
- Å ja, jeg gleder meg blant annet til Ann Schmiesings bidrag. Schmiesing holder til i Colorado og har publisert flere arbeider om Bjørnson, bl.a. en velskrevet studie om Christiania Theater som jeg anbefaler norske teaterfolk.
- Men Bjørnson var mer enn skuespill?
- Ja, jeg vil påstå at alle sider ved mannen og verket er dekket. Lyrikeren, fortelleren, samfunnsdebattanten. Det er også flere som tar opp resepsjonshistorien, hvordan Bjørnson er blitt brukt og fortolket, og om hvordan han blir lest i dag. Åse Marie Ommundsen har et interessant bidrag om Bjørnson i det flerkulturelle klasserommet. I det hele tatt vil Bjørnson i samtid og ettertid bli grundig belyst. Bjørnson har preget det moderne Norge på mangfoldig vis, å forstå ham, er å forstå oss selv. Hans forhold til andre forfattere og intellektuelle er også et gjennomgående tema: Wergeland, Asbjørnsen, P. A. Munch, Magdalene Thoresen, Strindberg, Hamsun. Eivind Tjønneland tar opp Bjørnsons sakprosa, dette er et område hvor det virkelig er mye ugjort, ikke minst på grunn av alt det uutgitte materialet. Jeg liker å tenke på denne konferansen som en ny begynnelse for Bjørnson-forskningen. Da jeg leverte min avhandling i fjor, var det 40 år siden forrige doktorgrad om Bjørnson, jeg er sikker på at det ikke går så lenge til neste gang. Neste skritt blir å samle bidragene i bokform, dermed går perspektivet langt utover Bjørnson-året 2010.
For info og påmelding:
www.hf.uio.no/bjornson2010
bjornson2010@iln.uio.no


Share

Bjørnson i media