bjornson-topper bjornson-topper

Hvor er Bjørnsons stemme?


12.01.2010 11:41

Det sies han var en dyktig taler med en fyldig tenor som bar godt, men hvordan hørtes egentlig Bjørnsons stemme ut?
Det finnes kilder som forteller at det ble gjort lydopptak av Bjørnson, men hvor er fonorullene?


I Vidar Vanbergs bok om Norsk grammofonhistorie kan vi lese følgende:
”I 1890-årene var Gjøvik-mannen Edvard Kyseth i Amerika og kom tilbake med en Edison-fonograf. Redaktør Filseth på Lillehammer, som var omgangsvenn med Bjørnstjerne Bjørnson, formidlet kontakt mellom Kyseth og Bjørnson for å få Bjørnson til å lese inn noe på fonografen. Kyseth dro opp til Aulestad og fikk Bjørnson til å lese inn to salmer. Den ene var ”Ære det evige foraar i livet”. Det er ikke kjent hvilken salme den andre var. Opptaket ble gjort på altanen på Aulestad. Kyseth ville komme tilbake til Aulestad for å gjøre flere opptak, men det satte sønnen, Bjørn Bjørnson, seg imot. Det ble derfor ikke noen flere opptak.
I 1928 eller 1929 ble rullene solgt til Emil Alfei på Løten, som i sin tur solgte dem til noen i Oslo. Hvem disse ”noen” er, har ingen klart å finne ut.
Det er altså helt sikkert at det er gjort opptak på voksrull ved hjelp av en Edison-fonograf. Men, hvor er voksrullen?

Flere spør etter Bjørnson-opptakene, og Nasjonalbiblioteket har helt tilbake til 1927 fått henvendelser fra folk som ønsker å høre opptak av Bjørnstjerne Bjørnsons stemme, men voksrullen er ikke her. Nasjonalbibliotekets folk har snakket med samlere og tatt kontakt med andre som kanskje kan vite hvor rullene befinner seg, men uten resultat.

Dersom du har informasjon om rullene, ta gjerne kontakt med bjornson@nb.no

En annen kilde forteller dette om Bjørnsons stemme:
Bjørnson in Deutschland – Ein Materialenband, Verlag Peter Lang, Frankfurt am Main 1985, s. 75, utgitt av Aldo Keel, der han siterer forfatteren, journalisten og lege Max Nordau, som var i Bjørnsons omgangskrets i Paris i 1882-1887. Nordau skriver ifølge Keel en artikkel i Neuen Freien Presse: 18.5.1910:
”Die Stimme entsprach dem massigen Körperbau, und enttäuschte nicht, wie zum Beispiel bei Bismarck. Sie war ein tiefes Bariton, manchmal bis zu Bassnoten hinabsteigend, voll, warm und stark, und wenn er sprach, rollte sie wie ein ferner, gedämpfer Donner durch das weite Atelier. Lachte er aber, was leicht und oft geschah, so hallte der Donner nahe und heftig und erchütterte Fenster und Türen.”

Det ble også gjort opptak av Bjørn Bjørnson, Bjørnstjerne Bjørnsons sønn. Disse opptakene finnes i Nasjonalbiblioteket, og du kan høre:

 

Norge, Norge, i tillegg til siste del av Nytårsrim til rektor Steen (1886.), før han går rett over til Ja, vi elsker.

 

Arnljot Gelline, et episk diktsyklus av utgitt i 1870

Klippene er lagt ut med tillatelse fra rettighetshaverne.


Share

Bjørnson i media