bjornson-topper bjornson-topper

De gode gjerninger redder verden– en forestilling om Bjørnstjerne Bjørnson


Av Henrik Stoltz Vernegg, Teater Uro


15.12.2009 08:53

I 2010 er det 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde. Men, hvem var han egentlig, og hva vet vi om ham? Teater Uro har gjenoppdaget mannen, og laget forestilling om oppdagelsene.

Sara Fellman og jeg ble på forsommeren gjort oppmerksom av Morten Fagerli på at det neste år er 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnso


Henrik Stoltz Vernegg, Sara Fellman og Morten Fagerli
Foto: Teater Uro

n døde. Bjørnstjerne Bjørnson tenkte vi, det er mannen bak ”Ja, vi elsker”, men hva vet vi egentlig om han? Det gikk fort opp for oss at kunnskapene våre var mangelfulle, og etter litt research var det klart for oss at denne mannen var jo fantastisk. Hva han sto for og utrettet har jo ikke blitt gjort verken før eller siden. Og hvis det sto så dårlig til med våre Bjørnsonkunnskaper, hva med resten av landet? På vår vei mot kunnskap oppdaget vi for eksempel at det er en utfordring å få kjøpt noen samlede utgaver av Bjørnsons tekster. Bøker enkeltvis, ja, men dersom du er ute etter en fin samling av tekstene hans mellom to permer, da må du nøye deg med å lese det på tysk. På tysk?!? Ellers var det kun antikvariatene som kunne hjelpe. Hvordan skal man nå ut til dagens Norge, når det ikke er mulig å få tak i noen komplette verker?

Det var med andre ord bare en ting å gjøre! Ta saken i egne hender. La oss lage en forestilling om mannen. La oss få det norske folk til å gjenoppdage Bjørnson! Men hvor begynner man, med en mann som, i tillegg til alle sine dikt, romaner og skuespill, skrev 30 000 taler, brev og artikler? En trailer fylt med ord! (Og hvordan rakk han alt dette, det er tross alt snakk om å skrive 1,05 brev, artikler og taler hver dag fra han ble født, i tillegg til alt det andre han gjorde. (Når fikk Bjørnson tid til å spise egentlig)? Oppgaven har ikke vært enkel. Og det vi med tiden har oppdaget, er at hvis man skulle ha laget en forestilling om hele Bjørnson, hele hans liv og person, da måtte vi ha spilt i en ukes tid. Minst. Det er nok en grunn til at ingen har skrevet hele boken om Bjørnson ennå; alle som skriver om ham er nødt til å konsentrere seg om ett eller flere områder av ham, for å ta for seg hele mannen er for mye. Men vi har med friskt (og, det må innrømmes, til tider skrantende) håp gitt oss i kast med taler, omtaler, gamle aviser, dikt, sanger og biografier, vi har båret med oss sekker og stabler med bøker hjem fra biblioteket, lest og notert til vi har blitt blå.

Etter alt arbeid med å finne ut noe om hvem denne mannen var, har vi lagt vår elsk på enkelte punkter av ham, for eksempel det at han i ”Enegifte og mangegifte” gløder for at man kun skal holde seg til én partner gjennom livet, at utroskap forgifter hjemmet, uansett om det er kvinnen eller mannen som har noen på si. Men han selv greide aldri å følge disse reglene, og hadde så mange kjærester at hans stakkars Karoline må ha gått fra forstanden noen ganger. Eller at han engasjerte seg sterkt i streiken til fyrstikkarbeiderne og deres arbeidsforhold, og høstet både applaus og hat for dette. Det samme gjelder støtten han ga til slovakerne, som ble undertrykket av madjarene. Det kreves mot til å stå i så mange reaksjoner som han fikk, men han gjorde det uansett, hele livet gjennom. Han har fått harde ord som forsvarsnihilist, russerspion, brilleslange, esel, løgner, skurk og elendig svinehund kastet etter seg, men likevel skrev han i Over ævne II: ”Vi må ikke svare med ondt på ondt. Vi får ikke det gode frem ved det. Og får vi ikke det gode frem, har vi ingen fremtid.”

Er det ikke fantastisk at vi har hatt en mann her til lands som har betydd så mye, ikke bare for Norges, men også deler av Europas historie? Og dessverre har han, ikke akkurat blitt glemt, men blitt liggende litt i bakgrunnen som en dikter som aldri nådde toppen. Men faktum er at Bjørnson bør ha en hel del større plass i historiebøkene, og ikke bare i litteraturhistorien. ”De gode gjerninger redder verden”, skrev han på dødsleiet, og det kunne ikke ha passet bedre til ham. Dette er også tittelen på vår forestilling, og vi håper vi får vist noen av Bjørnsons gode gjerninger og at dette kan inspirere andre til å gjenoppdage Bjørnstjerne Bjørnson slik som vi har gjort.


Share

Bjørnson i media