bjornson-topper bjornson-topper

Bjørnstjerne Bjørnsons manuskripter og brev i Nasjonalbiblioteket


Av Sigbjørn Grindheim, Nasjonalbiblioteket


19.01.2010 12:41

Nasjonalbiblioteket eier vel 800 manuskripter av Bjørnstjerne Bjørnson, nesten 6500 brev fra ham, rundt 12.000 brev til ham og 190 manuskripter om ham. Det aller meste er originaler.

Ved siden av originalene er vel tusen av brevene kopier eller avskrifter av originaler som er oppbevart andre steder, særlig i utlandet. I tillegg har biblioteket en overveldende mengde hilsener til hans fødselsdager og ved andre anledninger.
Det aller meste av originalmaterialet i Bjørnsonarkivet er donasjoner fra familien, fra Dagny Bjørnson Sautreau bl.a. i 1930,


Bjørnsonrommet.
Foto: Wilse

1934 og 1937 og fra Karoline Bjørnson i 1930. I arbeidet med å sikre dette materialet for ettertiden spilte også Francis Bull og Øyvind Anker en sentral rolle, og det ble tatt initiativ til å opprette et Bjørnsonrom i Universitetsbiblioteket (nå Nasjonalbiblioteket) med egen innredning og møblement. Ankers søster, billedkunsteren Synnøve Anker Aurdal, bidrog med tekstiler. I hyllene står trykte bøker, småskrifter, oversettelser, bøker om Bjørnstjerne Bjørnson og et utvalg fra hans egen boksamling på Aulestad. Rommet ble innviet 21. november 1934. Blant gavene fra familien ved åpningen var manuskriptene til skuespillene Paul Lange og Tora Parsberg, Naar den ny vin blomstrer, Kong Eystejn og flere andre, til operaen Olav Tryggvason og en rekke artikkelmanuskripter og brev.

Rundt 1930 ble det satt i gang et arbeid med støtte fra Nansenfondet med sikte på å registrere og kopiere alle Bjørnsons artikler i aviser og tidsskrifter. Dette resulterte i en samling på omkring 3000 artikler og taler, men dette er neppe det hele, bl.a. kan man ikke vite om man har funnet alle artikler i utenlandske aviser; likevel finnes det neppe en mer komplett samling av de trykte artiklene hans noe annet sted.

Bjørnstjerne Bjørnsons arkiv, som er det største forfatterarkivet i Nasjonalbibliotekets håndskriftssamling, er et enestående rikt kildemateriale, ikke bare til hans eget liv og diktning, men også til norsk historie i de 60 årene han mer enn noen annen satte dagsorden i norsk offentlighet. Og man finner selvfølgelig mange spor etter hans internasjonale engasjement, i form av manuskripter og korrespondanse med intellektuelle, politikere og andre engasjerte personer i Europa og Amerika. Francis Bull sa i sin tale ved åpningen: ”Hans hersker-røst lød noen til henrykkelse, andre til forargelse, – men ingen til likegyldighet.”

En del av brevene og manuskriptene lå i lukkede konvolutter den første tiden etter 1934, og heller ikke det andre originalmaterialet kunne benyttes uten tillatelse fra professor Francis Bull, som også måtte gi tillatelse til publisering. Francis Bull skriver til en som ønsket å se bl.a. Ellen Keys brev til Bjørnstjerne Bjørnson, ”Men vilkåret for enhver benyttelse av Bjørnsonarkivet er at jeg før en eventuell offentliggjørelse skal se hvad som aktes citert og referert. (Bestemmelsen er fattet for å hindre at privatissima om B.B.:s familie o.a. skal serveres for publikum).” Nå er ingen brev fra og manuskripter av Bjørnson klausulert lenger. Hvor mange brev Bjørnson skrev i sitt liv, har vi ikke noe grunnlag for å beregne, men hvis vi for moro skyld gjør det tankeeksperiment at han i gjennomsnitt skrev bare ett brev pr. dag i de mest aktive 50 år av sitt liv, kommer vi opp i et tall på over 18.000 brev; skrev han to pr. dag, ville tallet være over 36.000. I sin dagbok den 27. august 1881 skriver huslæreren Paal Kahrs på Aulestad at Bjørnson sa ”han havde besvaret 10 brever i dag, og havde ligemange igjen”. Men vi må vel anta at dette var noe over gjennomsnittet pr. dag.

Til tross for at det er utgitt godt over tyve bind med brev fra Bjørnson, har vi ennå mellom tre og fire tusen brev som ikke er trykt. Dette brevet fra Roma våren 1898 til sønnen Bjørn er et typisk Bjørnson-brev, engasjert og levende. Her kommenterer han de viktigste begivenheter og stridsspørsmål i tiden, den spansk-amerikanske krig, Dreyfus-saken, unionssak og stemmerett, æresbegreper og kirkegods, men skriver også varmt om venner og familie og gir et vårlig stemningsbilde fra Roma.

 

I lange perioder var Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson borte fra Aulestad. I desember 1882 slo de seg ned for lengre tid i Paris, og var der, med noen avbrudd, helt til 1887. Vinteren 1884–85 bodde også Christian Skredsvig i Paris, men reiste hjem til Norge om våren. På vei til et rekreasjonsopphold på Gausdal Sanatorium i juni fikk han og hans kone, Maggie, overnatte på Aulestad. I et brev St.Hans-dag 1885 har han laget en akvarell med utsikt fra Aulestad mot nabogården Bø, og han skriver begeistret til Bjørnson.

 

Bjørnson samlet til å begynne med ikke på egne kladder og renskrevne manuskripter. Først fra begynnelsen av 1860-årene har vi bevart vesentlige mengder med manuskripter, bl.a. til dikt fra tiden i Roma, ” Før og efter Solnedgang (Indtryk fra monte Pincio)” og

 

("Brede Sejl over Nordsø gaar").

Fra samme tid er også diktet "Havet", dette er ett av tre manuskripter til diktet. Det var ferdig i 1861 og hadde da tittelen "Længsel mod Havet". I noten nederst på manuskriptsiden blir det opplyst at diktet er "Af Eposet Arnljot Gelline" Alt i oktober 1859 hadde Bjørnson planer om et slikt epos, men det skulle enda gå mange år før det ble fullført. Det gjengitte manuskriptet ble trykt separat i Aftenlæsning II, København 1861. Det inngår som femte sang med tittelen "Arnljots længsel mod havet" i det ferdige verket som først kom ut nesten ti år etter, i desember 1870.

På et enkelt stort manuskriptblad står på hver sin side to av hans kjente dikt, det ene en erindring om hans ungdomskjæreste Augusta Mjøen, "Rejste forbi", skrevet etter en reise forbi hennes barndomshjem i Oppdal sommeren 1869, det andre et kjærlighetsdikt til Karoline, ”Mit følge” Det var Karoline som renskrev manuskriptene hans, så rettet han, og hun renskrev igjen Et eksempel ser vi i manuskriptene til Over ævne II: Bjørnsons eget manuskript og Karolines renskrift med nye rettelser og tilføyelser av BB.

Fra de siste tiårene er manuskriptene bevart mest systematisk, og det kan være passende å avslutte dette lille utvalget fra hans manuskripter med diktet
”Siste smærte”.

Flere av hans manuskripter og utrykte brev vil i utover i 2010 bli vist på bjørnstjerne.no

Orginalt brev- og manuskriptmateriale må brukes i bibliotekets Spesiallesesal.


Share

Bjørnson i media