bjornson-topper bjornson-topper

Bjørnsonarv til salgs


Av Ingjerd Skrede


20.12.2010 10:38

Hva skjer med Bjørnson-arven etter 2010? Spørsmålet har vært reist i radio og fjernsyn de siste dagene.

I løpet av Bjørnsonåret har tolv av Bjørnsons tonesatte sanger blitt presentert her på bjørnstjerne.no under vignetten "Månedens sang".


Anne Jorunn Kydland presenterer "Bjørnsons sangskatt". Foto: Marte-Kine Sandengen.

Boken Bjørnsons sangskatt er en videreutvikling av "Månedens sang"-serien og er forfattet av Vigdis Ystad, Øyvind Norheim og Anne Jorunn Kydland. Den innholder tekster, toner og artikler om 15 kjente sanger av Bjørnson, deres ramme og bakgrunn.
Boken, som skal gis i gave til norske skolebibliotek, kan være til nytte ikke minst for lærere i skoleverket som ønsker å formidle norsk litteratur og norske sanger videre, mener forfatter Anne Jorunn Kydland. Når Bjørnson-interessen dette året har vært så stor utover i befolkningen (jfr. det høye besøkstallet på Aulestad!), skyldes det kanskje at dikteren har nådd fram til "folk flest" i generasjoner gjennom billigutgaver, sangbøker og lesebøker.

Ove Røsbak forteller om at han som smågutt hjemme på småbruket i Furnesåsen (Hedmark) drømte om å bli dikter – og da kom Bjørnson til hjelp:

Helt sia han var åtte-ni år har han gått og børi på den drømmen. Far hass er riktignok itte helt enig, han syns for sin del at norske dikterer er noen vassøgde sjuklinger, hele bunten. Men det fins ett unntak, mene ’n far, og det er ’n Bjørnstjerne Bjørnson.
På tiårsdagen min sykle ’n far fordundre meg tel Hamar og kom hem att med seks billigutgaver ta Bjørnson. Men når je hadde fått sætt meg tel med bøkom, strøk ei bekymre sky over ansiktet tel senior: "Du får itte læsa så mye, Ove, du kæn bli rar."
Likevæl drev je og les tel alle døgnets tider og i all slags belysning. Når a mor kom og ville sløkke lampa, tok je månelyset tel hjælp, og snart var je like nærsynt som bokfinken Knut. Men det gjorde ingenting, for je skulle bli dikter, og alle dikterer hadde briller, så vidt je hadde sett.

Det spredningsmediet skolens sangbøker utgjør, har vært sterkt neglisjert og har falt mellom alle faglige stoler, sier Øyvind Norheim. Han viser til den sveitsiske språk- og litteraturforskeren Hans Kuhn som poengterer at folkelig sang verken er ren litteratur, ren musikk eller ren sosialhistorie, selv om den tilhører alle tre områder. Kuhn er en av de få som har fremhevet den store betydningen sangbøkene og den folkelige fellessang har hatt i resepsjonshistorien.

Ved å samle noen av Bjørnsons kjæreste sanger mellom to permer, kan også nye generasjoner bli kjent med en viktig del av norsk sangtradisjon og med et sentralt innslag i norsk kulturarv.

Boken fås kjøpt ved Norli bokhandel i Universitetsgata i Oslo, Langbrecke bokhandel i Bygdø alle’, fra www.messelforlag.no og fra Nasjonalbibliotekets resepsjon samt en rekke nettbokhandlere. Pris: 349,-


Share

Bjørnson i media