bjornson-topper bjornson-topper

Å flytte en stjerne.


Av Ingjerd Skrede, Nasjonalbiblioteket.


19.04.2010 09:48

I Nasjonalbibliotekets tredje etasje står det en marmorbyste.
Den ser kanskje ikke så overveldende gigantisk ut, men de som har forsøkt å løfte en marmorblokk vet at det er tungt. Veldig tungt.

Det var derfor en viss uro i luften da bysten skulle flyttes. Ruta var planlagt i detalj, frakteredskap plukket ut og forholdsregler tatt. Bjørnson, (ja, for det er han kunstneren Carlo Fontana har hugget ut av blokken), skulle inn i en åpen heis, gjennom ganger, rundt hjørner, sendes to etasjer ned med vanlig heis, før han skulle ende opp i utstillingsrommet i Nasjonalbibliotekets første etasje.

Utstillingssnekker Petter Halvorsen i basketak med Bjørnson.
Foto: Daniela Büchten.

 
   

Konservator Wlodek Witek, og de to utstillingssnekkerne Petter Halvorsen og Ketil Rønning, bukserer dikterhøvdingen fram til siste og mest utfordrende hinder. Åtte glassvegger, en pallejekk og den tidligere nevnte dikter. Åpningen en drøy meter over gulvet er bare millimetere bredere enn pallejekk og marmor. Dersom jekken får en liten vri ryker glasset.

”Dette er litt skummelt”, puster Petter. Han er svett i hårfestet. Ketil jekker forsiktig. Høvdingen heves langsomt, glassveggen dirrer, vi holder pusten. Bjørnson fortrekker ikke en mine.
Så, står han der. På pidestall. Stoisk, høyt hevet, skuende over våre senkede skuldre.
Ketil nikker mot Bjørnsons marmorlepper.
”Jeg synes han smiler jeg”.

     

Share

Bjørnson i media