Runetype - faglig arbeid

Dette dokumentet gir en enkel oversikt over arbeidet som ble utført på prosjektet i perioden med NFR-finansiering (1993-95) og siden i 1996


Bakgrunn og målsetting

Humanistisk datasenter fikk fra januar 1993 innvilget støtte fra RHF/NAVF (fra 1.1.93 er NAVFs virksomhet blitt en del av Norges Forskningsråd - NFR) til det treårige prosjektet Databehandling av runeinnskrifter ved Historisk museum i Bergen. Prosjektets mål var:

Som et ledd i dette arbeidet skulle det bli bygget opp en database over runeinnskriftene ved Historisk museum der det ble lagt spesiell vekt på runeformene både ved at det ble lagret fotografier av innskriftene og riss av innskrifter og enkeltruner

Prosjektorganisasjon

Prosjektet hadde en faglig styringsgruppe bestående av:

Helge J. J. Dyvik, Universitetet i Bergen
Bjarne Fidjestøl, Universitetet i Bergen (frem til februar 1994)
Odd Einar Haugen, Universitetet i Bergen (fra februar 1994)
Richard H. Pierce, Universitetet i Bergen

Prosjektansvarlig var Espen S. Ore.

Prosjektmedarbeidere i har vært:

Anne Haavaldsen, runolog
Anne Linnebjerg, innscanning og bildebehandling
Patricia Nordbø, inscanning og bildebehandling

Gjennomføring

Arbeidet med å tilrettelegge en runedatabase, scanne inn bilder og produsere en katalog over innskrifter fra Bergen har tatt det meste av tiden. Dette skyldes at det viste seg ved prosjektstart at det hittil ikke hadde vært produsert noen samlet oversikt over runeinnskrifter fra Bergen. En slik oversikt er en forutsetning for de metodeorienterte delene av dette prosjektet.

Database og katalog over runeinnskrifter fra Bergen

I løpet av 1993 ble det laget en database i HyperCard basert på kortarkivet i Middelaldersamlingen ved Historisk museum og publisert materiale. Denne databasen ble i 1994 overført til Claris Filemaker Pro.

Kortarkivet består av fotokopier av arkivkort som for det meste er skrevet av Aslak Liestøl. Originalene befinner seg i Runearkivet i Oslo. Siden kortene ble kopiert, har det kommet til nye opplysninger i Runearkivet. Dette gjelder både lesemåter og dateringer. Vi har valgt for det meste å se bort fra disse korreksjonene fordi

a) vårt formål med dataregistreringen var i første omgang å få en oversikt over materialet (tekst og bilder) som var god nok til at vi kunne plukke ut egnede innskrifter til en grafisk analyse av runeformene

b) en innleggelse av det oppdaterte materialet som finnes i runearkivet vil skje som en del av Universitetenes database for språk og kultur (Dokumentasjonsprosjektet).

Selv om vi i utgangspunktet kun ville legge inn kort(kopi)arkivet har vi ofte hatt nytte av besøk i Runearkivet når kortkopiene var uklare eller mangelfulle.

I databasen over middelalderutgravingene ved Historisk museum (laget i Mapper) er det lagt inn korreksjoner til funndata for de enkelte rune-innskrifter basert på opplysninger fra Runearkivet i Oslo. Med hjelp fra Egill Reimers ble en kopi av runedatabasen som inneholder oppdateringer foretatt t.o.m. våren 1993 overført fra Mapper til Omnis7. Mapperdatabasen inneholder først og fremst funndata og ikke informasjon om tekstlig innhold eller runenes tilstand. Derfor var det naturlig å basere seg på Liestøls kort som i stor grad inneholder disse opplysningene.

Kortsamlingen inneholder opplysninger om innskriftene B1-B655. I Runearkivet finnes Bergensnumre t.o.m. B670 (høsten 1993). De resterende innskriftene er derfor lagt inn etter opplysninger tatt dels direkte fra Runearkivet, dels fra Nytt om Runer.

Grunnstammen i databasen var kortarkivet. Opplysninger om innskrifter i NIyR:VI ble så lagt inn samt informasjon fra andre publiseringer av innskrifter (se litteraturlisten). I tilegg ble det også lagt inn merknader og alternative lesninger av enkelte innskrifter, i første rekke fra primærmaterialet i Terje Spurklands upubliserte doktoravhandling.

Scannete bilder

I arkivmapper ved Middelaldersamlingen ved Historisk museum finnes det fotografier av innskriftene t.o.m. B578. I tillegg finnes det fotografier av enkelte andre innskrifter. Disse er i stor grad oversiktsbilder av hele innskriften. Selv om de ikke alltid er egnet til detaljstudier av den enkelte rune, er de gode nok til å avgjøre om en innskrift egner seg til prosjektets formål. En forutsetning for et klassifikasjonssystem basert på grafisk form er at det ikke er den minste tvil om formene som danner basis for systemet. Uklare og slitte innskrifter kan derfor ikke brukes. Bildene i arkivmappene ved Historisk museum er i stor grad kopier av originaler som befinner seg i Runearkivet. Der finnes det også detaljbilder av de fleste innskriftene.

I tillegg til svart/hvitfotografiene fra Runearkivet har James Knirk også latt oss få tilgang til nyere dias. En del av disse er scannet inn.

Samlet har prosjektet scannet og redigert ca. 800 fotografier. Dette har vært et ressurskrevende arbeid siden hvert enkelt bilde har vært manuelt redigert. En sikkerhetskopi av disse bildene er lagret på en CD-ROM som er brent i to eksemplarer. Ett er gitt til Runearkivet/Dokumentasjonsprosjektet, og ett oppbevares ved Humanistisk Datasenter. Under arbeidet med de svannete fotografiene kom vi frem til at det syntes unødvendig å lage egne riss: de programmene som pekte seg ut som aktuelle verktøy i formanalyse, kunne like gjerne brukes mot fotografier.

Runetypologi: grunnlagsarbeid

Databasen over runeinnskrifter og samlingen av scannete bilder gir det nødvendige grunnlag for å gå videre med metoder for typologisering basert på grafisk form. I løpet av 1996 er det blitt gjennomført noen tester av mulige verktøy.

Formdatabase

I Filemaker Pro har vi satt opp en databasestruktur for lagring av informasjon om enkeltruner og målbare egenskaper ved deres utseende. Her er et eksempel på informasjon som kan lagres om en rune:

Skjermbilde fra Filemaker (1)Skjermbilde fra Filemaker (2)

Program - Image

Informasjonen som er lagt inn i databasen er hentet ut ved hjelp av programmet Image, som er utviklet ved National Institutes for Health (NIH) i USA. Programmet er gratis tilgjengelig. Det ble opprinnelig utviklet for å analysere mikroskopfotografier og har nå en aktiv internasjonal brukergruppe. Programmet har et makrospråk som tillater en viss grad av automatisering av målingen.

Tilrettelegging for statistikk

Runeinnskrifter inneholder runer med forskjellige størrelse der vi antar at størrelsen ikke er signifikant for en formtypologi. Dessuten har vi scannet fotografier som i praksis representerer forskjellig grad av forstørrelse av innskriftene. Vi tar det derfor for gitt at vi må komme frem til målbare formegenskaper som ikke er avhengig av absolutt størrelse. Vi finner det derfor naturlig å regne ut kvotienter som vist her:

Bilde som viser kvotienter

Vi vil i 1997 foreta en statistisk analyse av verdier fra et utvalg runer.

Andre verktøy

Midtøstens språk og kultur ved Universitetet i Bergen har samarbeidet med programmerere i St. Petersburg og Moskva. Der utvikles det programmer som er tenkt brukt til stilanalyse av håndskrevet arabisk. Dette programmet - eller en versjon av det - kan muligens også brukes på runeformer. Runetype-prosjektet har bidratt økonomisk til programutviklingen og mottok en prototyp i juni 1996. I november/desember 1996 skal det etter planen være møter med de russiske utviklerne.

Et eksempel fra programmet:

Skjermbilde fra programmet ENTRAP

Publisering

Kataloger

En av årsakene til at vi startet arbeidet med å lage en database over Bryggematerialet, var vårt behov for en generell oversikt før vi foretok et utvalg av tekster til vårt prosjekt. Ingen slik oversikt var tidligere publisert. Under arbeidet med dataregistrering av kartotekkortene slo det oss at flere av de registrerte innskrifter er tilnærmet uutgivbare som runeinnskrifter. Ønsket om en katalog over "uutgivbare runeinnskrifter fra Bergen" har derfor også ligget bak den katalogen som ble publisert.

En katalog på norsk ble publisert i 1994. Den er siden kommet i reviderte utgaver, 3. og siste versjon høsten 1996. Opprinnelig antok vi at de som hadde interesse av en slik katalog, ikke ville ha problemer med å lese norsk, men dette holdt ikke stikk. Derfor er det høsten 1996 også publisert en engelsk versjon av katalogen. Både den norske og den engelske versjonen av katalogen er tilgjengelig på nettet.

Presentasjoner og konferanseinnlegg

Forøvrig er prosjektet presentert på følgende internasjonale konferanser og seminarer (listen er under konstruksjon):

WWW

Samtidig med den første trykte utgaven av katalogen ble den lagt ut på WWW. Våren 1995 ble også runedatabasen gjort tilgjengelig på denne måten. og med tillatelse fra James Knirk/Runearkivet er enkelte av fotografiene også tilgjengelige. I 1995 var det ca 5000 besøk på databasens søkesjema, og i 1996 var det inntil 1.10. 7590 besøk fra utenfor Universitetet i Bergen.

I 2002 ble databasen og katalogen overført til Nasjonalbiblioteket.


Updated by Espen S. Ore on October 23, 2002.


For more information, please send mail to Espen.Ore@nb.no.