Bakgrunn
Nasjonalbiblioteket har store samlinger av unikt materiale med stor kulturhistorisk verdi og interesse. I forhold til slikt materiale oppstår det ofte en vanskelig konflikt mellom bruk/tilgang og bevaring. På den ene siden ønsker Nasjonalbiblioteket å stille sitt materiale til rådighet for brukerne. På den annen side må materialets bevaringsmessige tilstand vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det hender at tilstanden er slik at publikum bare i meget begrenset grad kan få bruke det.

Familien Diriks' utklippsbøker, som består av 12 store album som samlet utgjør en krønike med kunstmaleren Edvard Diriks og hans nærmeste familie i sentrum, er et slikt tilfelle. Utklippsbindenes bevaringsmessige tilstand er svært dårlig, blant annet fordi de sterkt syreholdige albumbladene som materialet er festet til; det dreier seg om innlimte utklipp, tegninger, brev, fotografier mv., er i ferd med å ta varig skade som følge av syreangrepene fra albumbladene. Ut fra et bevaringsmessig perspektiv var det derfor en høyt prioritert oppgave for Nasjonalbiblioteket å konservere utklippsbøkene.

Om materialet
Edvard Diriks (1855-1930) var gift med den svenskfødte kunstneren Anna Diriks (1870-1932), som har ordnet materialet og limt det inn med sammenbindende tekst og egne tegninger. Ideen synes å ha vært å konstruere en familiehistorie i størst mulig bredde ved hjelp av dokumenter, brev, fotografier, utstillingskataloger, festmenyer, utklipp fra aviser, tidsskrifter mv., og en lang rekke originaltegninger og akvareller med ulike motiver signert kunstnerne i familien, ikke minst fyrdirektør Carl Fredrik Diriks (1814-95), og deres kunstnervenner. Av norske malere kan nevnes Edvard Munch, Erik Werenskiold og Christian Krohg. Av utenlandske er kanskje Pablo Picasso og Amedeo Modigliano de mest kjente; den siste er representert med fire portrettegninger.

Om prosjektet
Konflikten mellom bruk og bevaring har i dette tilfellet blitt løst ved en kombinasjon av konservering og digitalisering. Et krevende utviklingsarbeid og et møysommelig konserverings- og registreringsarbeid ligger til grunn når Nasjonalbiblioteket presenterer første bind i en virtuell versjon.

Arbeidet har blitt drevet som et internt prosjekt i Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo, med deltakelse fra Håndskriftsamlingen, Konserveringsatelieret og IT-avdelingen. Takket være betydelig støtte fra Norsk kulturråd har Nasjonalbiblioteket blitt i stand til å starte opp prosjektet. Første album (1A) er ferdig konservert og digitalisert mens album 1B vil blir ferdigstilt i løpet av 2003.

Arbeidet har foregått ved at det er blitt tatt digitale opptak av hvert albumblad, som også fungerer som dokumentasjon av hvordan originalen så ut. Parallelt med dette er blitt gjort en første registrering av data om det enkelte objekt på hvert blad. Deretter er det enkelte albumet blitt tatt fra hverandre, hvert eneste innlimt objekt er løsnet med forsiktighet, renset og avfotografert digitalt. Deretter er registreringen av det enkelte objekt fullført. Det har skjedd at objekter har ligget bak hverandre slik at et av objektene ikke er blitt fullt synlig ved den første digitaliseringen, eller objektene kan ha en bakside som også er usynlig ved første registrering. I slike tilfeller er det nødvendig med ytterligere registrering av data. Alle objektene har så blitt montert tilbake i albumet, med den viktige forskjellen at det nå kan blas i uten å ta skade.

De digitale bildene blir samlet i en database som gjøres tilgjengelig på Internett sammen med data om det enkelte objekt. Det virtuelle albumet kan blas i som om det skulle være en bok samtidig som man kan søke i databasen etter bestemt informasjon, for eksempel stedsnavn, og deretter gå til objektene i trefflisten.

Ved å gjøre materialet tilgjengelig på Internett reduseres behovet for å bla i originalene samtidig som materialet kan brukes av et mye større publikum enn tidligere. Og for brukere som har behov for å se på originalene kan dette gjøres uten fare for slitasje.