Grensefestningene

Felles betegnelse på sperrefortene som ble anlagt fra Kongsvinger i nord til Svinesund i sør i 1901. Festningene var anlagt som en ytre, fremskutt forsvarslinje mot grensen, øst for Glommalinjen som var hovedforsvarslinjen. Hensikten var å sikre landeveiene til hovedstaden. Grensefestningene var ikke egentlige festninger, kun sperrefort ved aktuelle innmarsjlinjer. Fortene var bygget etter forslag fra "Befæstningskomiteen av 1899" og realisert under Georg Stangs tid som forsvarsminister (1900-03). Stang hadde sittet i Befæstningskomiteen og sørget for å få planene på dagsorden. Det ble bygget to nye stillinger ved Kongsvinger, Vardeåsen fort og Bullbekkåsen fort, for å modernisere og ruste opp den gamle festningen. I Urskog (nå Aurskog) ble et nytt sperrefort bygget på Dingsrudåsen. To nye sperrefort ble bygget ved Ørje, ett ved Ørje bro ved mellomriksveien fra Sverige, Nordre fort/Ørjekollen fort og ett en km lenger syd, Søndre fort/Lihammeren fort. I tillegg til en batteristilling på Vittenbergåsen ved Kroksund, ferjestedet ved Rødnesjøen som kunne benyttes for å omgå Ørje bro. Gamle Fredriksten festning ble modernisert, bl.a. ved nye kanonstillinger på Gyldenløve og Overberget fort. I tillegg til to nye stillinger ved Veden skanse og Hjelmkollen fort ved Svinesund. Et av de svenske kravene for å godta unionsoppløsningen i 1905 var opprettelsen av en festningsfri sone på begge sider av grensen. Dette innbar riving av de norske grensefestningene. Under Karlstadforhandlingene gikk Norge til slutt med på å legge ned de nye grensefestningene, mot at de gamle historiske verkene ved Fredriksten fikk stå, i tillegg fikk Norge også beholde de nye stillingene ved Kongsvinger mot at de ikke ble utvidet. Våren 1906 ble festningene demolert, ødelagt/gjort ubrukbare som festninger og resultatet ble godkjent av en internasjonal komité.