Christian Michelsen

Christian Michelsen (Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen) (1857-1925), statsminister i 1905. Han var jurist og skipsreder. Michelsen var statsminister fra 11. mars 1905 til 28. oktober 1907. Han var politisk aktiv for Venstre i hjembyen Bergen. Michelsen dannet regjering i 1905 etter bruddet i forhandlingene med Sverige og regjeringen Hagerups avgang. Regjeringen Michelsens eneste program var å gjennomføre konsulatsaken via den korte lovlinjen. Michelsen arbeidet for samling og flertallsgrunnlag i alle saker, spesielt ved regjeringsdannelsen. Det var Michelsen som sto for fremgangsmåten som ble valgt og som resulterte i 7. juni-beslutningen. Bernadotte-tilbudet var også hans idé. Han initierte også tidlig de uformelle forhandlinger med prins Carl av Danmark om å bli konge i Norge. Michelsen var på forhånd orientert om flere av de svenske kravene for å akseptere en oppløsning av unionen. Han snudde kravet om folkeavstemning til Norges fordel ved å fremme forslag om folkeavstemning før kravet formelt forelå fra Sveriges side. Under forhandlingene i Karlstad ledet Michelsen den norske delegasjonen. Han vurderte situasjonen nøkternt og hans taktikk var å oppnå nøytral sone og voldgift før det var snakk om å rive grensefestningene. Mye av det Norge oppnådde i forhandlingene var Michelsens verk. I 1905 var han situasjonens mann med sin praktiske sans og evnen til å skjære gjennom. Han var i tillegg kompromissvillig, for ham var spørsmålet om norsk selvstendighet det viktigste. For både samtiden og ettertiden har Michelsens rolle og opptreden i 1905 vært ansett som svært viktig, og han ble selve symbolet på Norges løsrivelse fra unionen. Han fikk allerede i 1905 en nærmest mytisk heltestatus, godt hjulpet av de mange som dyrket hans person i bilde og tekst mens striden raste.

Kilde: NBO, Billedsaml.