Da det ble klart at Oscar II ville avslå tilbudet om å peke ut en svensk prins til å bli ny norsk konge, måtte Norge finne sin nye konge et annet sted. Selv om Regjeringen i all hemmelighet ganske tidlig siktet seg inn på den danske prins Carl, som ble norsk konge under navnet Haakon VII, gikk spekulasjonene og diskusjonene sommeren og høsten 1905 høyt om hvem som kunne være en passende kandidat. En del fryktet, eller håpet, til og med at det kunne bli umulig å finne et passende og villig kongsemne. Til slutt lyktes det uansett for Regjeringen og statsminister Christian Michelsen å få en konge på plass. Den 24. oktober fikk Michelsen og hans regjering bemyndigelse fra Stortinget til å innlede forhandlinger med prins Carl om overtakelse av den ledige norske tronen.