Presentasjon av Norge i 1814 - bibliografi

Eidsvoll

Innhold


 

Bakgrunn

Helt siden januar 1814, da Kieltraktaten ble undertegnet, har det blitt skrevet og debattert mye omkring de politiske hendelsene i det året Norges grunnlov ble vedtatt. Tolkningene av hva som skjedde er mange, og 1814-temaet er et av de mest omtalte i norsk historieforskning. Databasen Norge i 1814 er den første omfattende bibliografien som er utarbeidet over litteraturen om året 1814.

Omfang og avgrensning

Emnet for bibliografien er de politiske hendelsene i Norge i 1814 med vekt på perioden januar til november. Målet har vært å samle referanser til den trykte historiske litteraturen med vekt på norsk, svensk og dansk litteratur. Tiden før og etter 1814 er bare tatt med i verkene der disse periodene inngår i helheten, som for eksempel i oversiktsverkene. Kommentarer til grunnloven utgitt i de første ti år etter 1814 er tatt med, men ikke utgaver av grunnloven. Pr 03.05.00 inneholder basen 1417 referanser.

Referansene går til monografier, artikler i bøker og tidsskrifter, oversiktsverker, biografier, dagbøker, erindringer, kildesamlinger, publiserte doktoravhandlinger, anmeldelser, skjønnlitterære framstillinger, trykte taler, foredrag og utstillingskataloger der 1814 enten er et hovedtema, eller inngår som en del av en større helhet. Noen få filmatiske framstillinger av året 1814 er også inkludert. Avisartikler er ikke systematisk registrert, men er tatt med der man har kommet over dem, og de vurderes som interessante. Hovedfagsoppgaver og magistergradsavhandlinger er ikke tatt med, men kan søkes opp i basene Norsk samkatalog for bøker - Hovedoppgaver (Samhov) og Hovedoppgaver i historie ved norske universitet 1945-93 (Histhov) .

Bibliografien registrerer norsk litteratur utgitt i tidsrommet 1815-1999. Startår er satt til 1815 fordi litteratur utgitt i Norge i 1814 allerede er registrert av Ragnar Anker Nilsen i hans bok Hva fikk nordmennene å lese i 1814?, Oslo 1997. Svensk og dansk litteratur er tatt med også fra året 1814. De aller fleste titlene er sett. Annen utenlandsk litteratur enn svensk og dansk er tatt med mer tilfeldig. Innførslene er da som oftest basert på referanser funnet i gjennomgått litteratur.

Innenfor prosjektets rammer har det ikke vært mulig å gjennomgå norsk lokalhistorisk og personalhistorisk litteratur systematisk. Her ligger det trolig et betydelig materiale om året 1814.

Kilder

Følgende kilder er gjennomgått systematisk:

Bibliografier:

Tidsskrifter:

Databaser:

Ut over dette har en benyttet bibliografiene i en lang rekke verk som tar for seg året 1814 i Norges historie. Se liste.

De enkelte innførslene

Innførslene i databasen følger stort sett gjeldende regler for katalogisering. Ved søk i databasen vises postene i bibliotekenes vanlige layout, men i tillegg vises også ett eller flere emneord i de enkelte postene. Nedenfor gis eksempel på referanse til bok og artikkel:

Lange, Albert J.
Eidsvold Værks og Eidsvoldsbygningens Historie gjennem Tiderne . - Kristiania : A.M. Hanche, 1902. - 152 s. : ill.
Emner: Eidsvoll Verk, Eidsvollsbygningen

Bætzmann, F.
Karl Johan og foreningsværket af 4de novbr. . - I: Nyt tidsskrift, 5. årg., 1886. - S. [589]-703
Emner: Carl Johan, Grunnloven av 4. nov. 1814

Emneord

Emneordene er delt opp i kategorier:

Formemneordene egner seg best til bruk i kombinasjon med ord fra de andre kategoriene. Formemneordet DEBATT kan brukes for å samle en debatt om et spesielt emne, for eksempel om NASJONALISME. ANMELDELSE brukt sammen med et personnavn, for eksempel STEEN, SVERRE henter frem referanser til anmeldelser av Steens verker. Formemneordet OVERSIKTSVERK dekker dels verk som strekker seg over en lengre periode enn året 1814 og dels verk som behandler mange forhold ved året 1814.

Generell veiledning for søking finnes ellers i søkeskjemaet.

Bibliografiprosjektet

I forbindelse med 175 års-jubileet for grunnloven i 1989 foreslo stortingsarkivar Bjørn R. Rønning at det skulle utarbeides en bibliografi over litteraturen om Norge i 1814. Ideen lot seg ikke gjennomføre da. I 1998 ble forslaget tatt opp igjen av Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter. Det ble etablert et samarbeide med Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo, som skulle bidra med bibliografisk ekspertise og sine store samlinger, og Stortinget, som bidrog med midler til avlønning av en prosjektmedarbeider. Cand. philol. Mari Jonassen ble ansatt for ett år og utarbeidet databasen Norge i 1814.

Følgende har deltatt som faglige konsulenter innen historie, bibliografisk metode og databaseopplegg:

Styringsgruppen for prosjektet bestod av:

Ragnar Anker Nilsen har bidratt til prosjektet med sin kunnskap om og boksamling omkring året 1814 og ikke minst ved at han har stilt sin bok Hva fikk nordmennene å lese i 1814? til rådighet for internett-presentasjonen av Norge i 1814 - bibliografi..