Avsnitt 5

Christian Frederik hylles

Selvstendighet eller union ?

Da Norge hadde fått sin grunnlov og sin egen konge, ble dette feiret med takkegudstjenester i de fleste av landets kirker og med folkefester i de større byene. Tolv av skriftene i dette avsnitt er sanger fra disse festligheter eller referater fra gudstjenestene. I sangene og talene var kongevalget hovedsaken og fem av skriftene er dedisert til kong Christian Frederik (nr. 502, 507, 517, 519 og 523). Den nye grunnlov blir sjelden nevnt.

Det vakte stor oppmerksomhet og en livlig debatt da selvstendighetsføreren Falsen allerede i juni ga ut et skrift om en mulig forbindelse med Sverige, (nr. 516). – Det eneste skjønnlitterære skrift i 1814 (utenom enkeltdiktene) var en samling dikt og små prosastykker (nr. 517) som kom ut like etter kongevalget.

At usikre tider inntrådte like etter at Riksforsamlingen ble oppløst, viser Kongens oppfordring av 9.juni om "Almindelig Bevæbning" (nr. 520). Samme dag måtte Christian Frederik, etter engelsk påtrykk, gå med på å forberede innkalling av Stortinget. Kunngjøringer om opptagelse av manntall, som forberedelse til valg, ble derfor utsendt (nr. 521 og 522). Den 26. juni holder presten Garmann sin preken: "Hvad have vi som Christne at gjøre i disse Farens dager ?" (nr. 523).

501

(Opprop, datert 16. mai 1814, til Christianias borgere, om innsamling til "Fædrenelandets Vel".) (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

I oppropet (som ikke er undertegnet) vises til at trønderne har gått foran med et godt eksempel. Derfor må også Christianias borgere vise vilje til et offer for "Fædrenelandets Vel", og det antydes at dette kan skje ved gaver av forskjellig sort: "Guld, Sølv, Kobber, udenlandske Vexler, Korn, Jern eller andre Varer, samt rede Penge og Banco-Sedler".

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 501 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Oppropets tekst er angitt i Gunnar Christie Wasberg: Historien om 1814. Oslo 1964. s. (113).

502

Sigwardt, M(atthias).
Prædiken paa den anordnede Takke- og Bedefest, den 22de Mai 1814, i
Anledning af Hans Majestæt Kong Christian Frederiks Thronbestigelse,
af M. Sigwardt.
Sælges til Bedste for de meest trængende Lemmer i Opsloe Hospital. Christiania (1814).

Trykt hos N.J. Berg. Oktavformat. 18 s. hvorav 1 blad med tittel og 1 blad med dedikasjon til "Norges Konge, Deres Majestæt, Kong Christian Frederik". Skrifttype: Fraktur. –

Matthias Sigwardt (1770-1840) var i 1814 sogneprest for Oslo Menighed og prest ved Tugthuset i Christiania. –

Prekenen var en nesten sammenhengende hyllest til den nyvalgte konge:

"Vor Dyrebare, evig Elskede og Elskværdige Christian Frederik. Han denne Ædle, forlod os ikke paa Nødens Dag, i Farens Stund, men blev hos os, og ved sin Nærværelse, ved at gribe med kraftfuld Arm det Statens Roer, der, vristet ud af sin forrige Styrers Haand, allerede vaklende omdrev, reddede os fra den skrækkeligste Tilstand, noget Folk kan geraade i - Anarchiets, Lovløshedens."

"Ja, Christian! Ædleste Fyrste! Norges, vor Elskede og Elskværdige Konge! Du bliver hos os, Du forlader ikke Dine Normænd! Du er deres og vil stedse være det!"

Sigwardt avsluttet med en omfattende bønn for Kongen og hans seksårige sønn kronprins Frederik.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s.136 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind V, s. 270.

Henvisninger: Nr. 502 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Angående anordning om "Takke- og Bedefest" se nr. 414.

503

Bøn (for konge, kronprins, folk og fedreland i anledning av kongevalget). Christiania 1814.

Trykt hos C. Grøndahl. Oktavformat. (3) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Ifølge kongelig reskript datert 19.5.1814 (nr. 415) skulle det "herefter bedes for Os og vor elskelig kjære Søn, Hans Kongelige Høihed Kronprinds Frederik Carl Christian". Efter dette reskript er bønnen formet, og i tillegg er det tatt med en bønn for folk og fedreland.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: Nr. 503 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

504

Sang i Norske Brødres Klub, den 22de Mai 1814. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. – Forfatteren er ukjent. –

Den 22. mai var den dag Christian Frederik, som nyvalgt konge, holdt sitt inntog i Christiania. Sangen består av fem 8-linjede vers, hvor de to første linjer lyder:

"Hvor var Du, gamle Norges Folk!
Mens fire Sekler svunde ?"

I sangen nevnes dansketiden ("de fire Sekler") som en stor fornedrelse for Norge, ("Forglemt paa Jorden var Dit Navn"), men nå var lysere tider kommet, med egen konge som vil redde landet i denne vanskelige tid:

"Han trodser Krigens Vaabenbrag,
og ind i Fredens sikre Havn,
Fra Feidens Storm han iler."

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 330 (1).

Henvisninger: Nr. 504 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten er gjengitt i "Tiden" 1814, den 26. mai.

505

Nordmands Sang ved Folkets Fest i Christiania den 22de Mai 1814. Christiania (1814).

Trykt hos N.J. Berg. Oktavformat (2) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. – Forfatteren er ukjent. –

"Folkets Fest" ble holdt i anledning av Christian Frederiks inntog i Christiania. Sangen er preget av en lyrisk tone og et blomstersprog som var nokså uvanlig. De 2 første linjer lyder;

"I Vaarens lyse Ungdoms Glands
Igjenfødt Nora smiler;"

Det er den nyvalgte konge og folkets kamp for selvstendighet som hylles:

"Som Nordmænds Mod i Liv og Død
Stolt Rosen luer pupurrød;
Kjærmindens høie Himmelglands
Med saligt Haab os fryder!

I intet Land rundt paa vor Jord
Saa skjønne Blomster trives;
Men og kuns yderst her i Nord
En Christian der gives!"
(Kjærminde=forglemmegei)
Melodien er, som til så mange andre dikt på den tid: "For Norge, Kjæmpers Fødeland."

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 505 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten er gjengitt i "Tiden" 1814, den 26. mai.

506

Bekjendtgjørelse No. 4 af Avancement, Forflyttelse og Afgang ved Landmilitair-Etaten.
Christiania den 27de Mai 1814. Christian Frederik. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. 8 s. med tittel øverst på s. (19). Pagineringen er fra s. (19)-26. Skrifttype: Fraktur. –

Bekjentgjøringen gjengir navnene på alt personell i landmilitæretaten, som etter vedtak i tiden 27. april til 27. mai 1814 er forfremmet, forflyttet eller gått av.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: Nr. 506 finnes i Forsvarsmuseets bibliotek, Akershus, Oslo.

507

Brun, J(ohan) N(ordal).
Den Lyd, som forsamler Mængden, ianledning af Apostlernes Gjerningers 2 Cap. 6 V., en Tale i Bergens Domkirke til Høimesse 1ste Pindsedag,
ved J.N. Brun. Bergen,1814.

Trykt hos R. Dahls Enke og Søn. Oktavformat. 24 s., hvorav 1 blad med tittel og 1 blad med dedikasjon til "Hans Majestæt vort Norges allernaadigste Konge Christian Frederik". Skrifttype: Fraktur. –

Johan Nordal Brun (1745-1816) var i 1814 biskop i Bergen (se nr. 215). –

Kunngjøringen om den nye grunnloven og kongevalget nådde Bergen den 26. mai. Den påbudte "Takke- og Bøn-Fest" (se nr. 414) skulle i Bergen holdes den 5. juni, men biskop Brun kunne ikke i sin tale, som ble holdt den 29. mai, unnlate å nevne de store begivenheter som hadde funnet sted. Han nevnte Kielerfreden og den danske konges budskap om at nordmennene fra nå av skulle "boe under sin Grandes Tag". Og Brun fortsatte:

"Jeg til min Grande? Til ham, som røvede mig Brødet uden selv at hungre, for ved Hunger at tvinge mig did, hvorhen han vilde? Nei! før Døden imøde, end leie under denne Grandes Tag."

Han kom inn på de gledelige begivenheter som senere hadde funnet sted, og sa at de var stolte over Bergens Stifts representanter på Eidsvold, men de hadde også vært engstelige for hvordan Riksforsamlingen ville utvikle seg:

"Vore vare kun 10 mellem 113. Det var ikke frit, vi bævede; vi syntes at bemærke en lumsk Understrøm, eller en Pestilentze, som krøb i Mørket, eller en ond Aand, som kom fra Østen og vilde forpeste vor rene Luftkreds. Vi turde ikke skikkelig glæde os det afgjørende Øieblik imøde. -"

Brun fortalte om den store lettelse og glede da kunngjøringene fra Eidsvold kom:

"høirøstet Herold førte høitidelig og udførlig det hele glade Budskab omkring i alle Gader, allevegne omringet af talrige Skarer af umiskjendelig Folkefryd, allevegne besvaret af Hurraraab,som virvlede op mot høien Skye."

Om Bruns tale forteller Fr. Wallem i sin bok "Bergen og Bergenserne i 1813-14", s. 197-207, blant annet:

"I Talens Løb udbragte Biskopen i sin Begeistring et trefoldigt "Længe leve Christian Frederik, Norges Konge!" og Menigheden istemte dette Jubelraab."

Wallem skriver tilslutt om talen:

"Denne Biskopens politiske Prædiken og disse Menighedens jublende Leveraab i Domkirken var visselig ikke blot og bart et Udbrud i et "ubevogtet Øieblik", det var meget mere et fyldigt Udtrykk for, hvad hele Bergen havde tænkt og følt hele den foregaaende Uge ved Efterretningerne om den store Begivenhed 17de Mai 1814."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 26, i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind I, s. 482, og i Bibliotheca Bergensis, spalte 142.

Henvisninger: Nr. 507 finnes i Bergens Offentlige Bibliotek.

Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 242.

508

(Sagen, Lyder Christian.)
Sang i Bergen, den 3die Juni 1814. Bergen, 1814.

Trykt hos R. Dahls Enke og Søn. Kvartformat. (3) s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Den anonyme forfatter Lyder Christian Sagen (1777-1850) var i 1814 overlærer ved Bergens Katedralskole. –

Sangen er skrevet til en fest i anledning av kongevalget og består av fire 6-linjede vers. De 2 første linjer lyder:

"O Fødeland! som vore Fædre
Gav Vugge, Arnested og Grav."

Et hovedtrekk i sangen er at dette var et "Hjertets Valg":

"Han Hjerters Kongedømme fik -
Held Konning Christian Frederik."

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 330 (2) og i Bibliotheca Bergensis, spalte 744.

Henvisninger: Nr. 508 finnes i Bergens Offentlige Bibliotek.

Teksten er gjengitt i "Tiden", 1814, den 24. juni og (Fr. Wallem:) Bergen og Bergenserne 1813-1814. (Bergen 1875) s. 208 (med navn på forfatteren).

509

Welhaven, Johan Ernst.
Tale paa den anordnede Takke- og Bønfest, den 5te Juni 1814, holden i Hospitalkirken af Johan Ernst Welhaven. Bergen, 1814.

Trykt hos R. Dahls Enke og Søn. Oktavformat. 12 s. hvorav 1 blad med tittel og en kort bønn. Skrifttype: Fraktur. –

Johan Ernst Welhaven (1775-1828), var i 1814 sogneprest ved St. Jørgens Hospital i Bergen. –

Om "Takke- og Bønfest" se nr. 414.

Talen er stort sett formet som en hyllest til den nyvalgte konge, Christian Frederik, og til hans store og gode gjerninger for Norge. Welhaven sier at Kongen har vist: "Et uforfærdet Mod under truende Rystelser."

Oppløsningen av Danmark og Norges "ældgamle Slægtskabsbaand" var for alle nordmenn "til dybeste Græmmelse". Men Welhaven tilføyer: "Dog, vi ville ikke med Fortids bitre Mindelser forstyrre Nutids Glæde."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 163, og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind VI, s. 324 samt i Bibliotheca Bergensis, spalte 910-911.

Henvisning: Nr. 509 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

510

(Angell, Jonas.)
Præken paa den anordnede Takke- og Bøn-fest, som helligholdtes Trinitatis Søndag. Trondhjem 1814.

Trykt i Trondhjem. Oktavformat. (16) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. – Den anonyme forfatter Jonas Angell (1742-1828) var i 1814 konstituert stiftsprost i Trondhjem. –

Trinitatis (Treenighets) søndag var i 1814 den 5. juni, og talen var viet bibelteksten i forordningen om en "Takke- og Bøn-Fest" i anledning av kongevalget (se nr. 414).

Angell så ikke bare lyst på Norges situasjon, og han sammenlignet den med den meget vanskelige stilling Davids folk og land hadde befunnet seg i:

"og vi maae klage med David: vore Fiender ere mange og mægtige; de mægtigste Monarker i Europa havde forenet sig imod os, for at være en herskesyg Fyrste behjelpelig i, uden mindste Ret eller given Anledning, at tilvende sig vort Land."

Prosten fremholdt at vi måtte sette vår lit til Herren, som vil hjelpe og redde dem han vil.

Om Christian Frederiks gjerning i Norge sa han:

"Han har kun boet kort iblandt os: men længe nok til at vi kunde lære at kjende hans Værd. Hans personlige høie Egenskaber kunde ei andet, end give ham tilbage den Ret, som arvelig tilhørte ham, men som han høimodig havde frasagt sig; vi priste os lykkelig, at han ei afslog vor aller underdanigste Begjering, at herske over os. – –"

Tilslutt kom Angell inn på folkets forhold til Kongen: "Han har vor Ærefrygt og Kjærlighed, han skal óg have vor Lydighed."

Tidligere registrering: J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind I, s. 64.

Henvisning: Nr. 510 finnes i Universitetsbiblioteket i Trondheim.

511

(Schultz, Niels Stockfleth.)
Sang for Harmonien, i Anledning af Hans Majestæts, Kong Christian Frederiks Thronbestigelse. Trondhjem 1814.

Trykt hos E.M. Angell. Oktavformat. (4) s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Niels Stockfleth Schultz, se nr. 114. –

Sangen er forfattet til en fest i Harmonien den 8. juni og består av syv 6-linjede vers, hvor de 2 første linjer lyder:

"Dig hilser Norge, Christian!
Paa Fædre-Viis med mandig Tale."

Sangen beskriver Norges vanskelige situasjon:

"Omspændt av vilde Rædslers Hær – –"

"Stod Norge alt sin Afgrund nær – –"

Men den nyvalgte konge vil redde landet:

"Og Christian Frederik! Du er den,
hvem Norge selv sin Krone byder:
Du føre skal hver Friheds Ven
til Hæders Kamp, når Hornet lyder;
Du skal, naar Fredens Palmer groe,
beskytte Nordmænds Held og Roe."

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 329 (12).

Henvisninger: Nr. 511 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Sangen er trykt i Trondhjems Adresseavis 1814, den 10. juni (med navn på forfatteren), og i "Tiden" 1814, den 24. juni.

512

(Schultz, Niels Stockfleth.)
Sang for Harmonien, til Norge i Anledning af dets nye Regjeringsform. Trondhjem 1814.

Trykt hos E.M. Angell. Oktavformat. (4) s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Niels Stockfleth Schultz, se nr. 114. –

Sangen er forfattet til samme fest som nevnt under forrige nummer, og består av seks 6-linjede vers hvor de 2 første linjer lyder:

"O, Norge! end dit gamle Hjem
Ei kjendte Trældoms Sæder."

Hele sangen er viet Norges frihetskamp:

"Europas Folk skal see dit Mod,
Og elske Dig fordi Du stod.-
Og aldrig skal din Kamp saa skjøn
Gaae dine Børn af Minde."

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 329 (13).

Henvisninger: Nr. 512 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Sangen er trykt i Trondhjems Adresseavis 1814, den 10. juni (med navn på forfatteren), og i "Tiden" 1814, den 24. juni.

Takke- og Bøn-Fest i Anledning Hans Majestæt Kong Christian Frederiks Thronbestigelse. Eegset 1814. Trykt den 23de Juni.

Noe eksemplar er ikke sett, men ifølge Sollieds: "Egset-trykk før 1844" består nr. 513 av 2 blad i oktavformat. Innholdet er ukjent.

Tidligere registrering: Egset-trykk før 1844. s. 265, nr. 198.

514

Sange ved Festligheden i Woldens Kirke i Anledning Christian Frederiks Thronbestigelse. (Egset) juli 1814.

Noe eksemplar er ikke sett, men ifølge Det Norske Landboblad 1814, den 23. juli, ble nr. 514 trykt i noen hundre eksemplarer. Sangene som ble trykt, var: "O, store Gud! vi love dig" samt nr. 435, 374, 437 og 436 i Evangelisk Christelig Psalmebog.

Gudstjenesten ble holdt den 26. juni og er beskrevet i ovennevnte nummer av Det Norske Landboblad.

Tidligere registrering: Egset-trykk før 1844, s. 264, nr. 183.

515

(Kongelig kunngjøring om prisen på skyss.)
Givet i Christiania den 3die Juni 1814. Christian Frederik.
Haxthausen. Rosenkrantz. Sommerhielm. (Parafert av) v. Holten. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel Skrifttype: Fraktur. –

Det kunngjøres at prisene på pengeskyss og militær transportskyss må økes:

"i Betragtning av Fouragens (hesteforets) nærværende Dyrhed".

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 112 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 573 (10).

Henvisninger: Nr. 515 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten er trykt i "Tiden" 1814, den 14. juni.

516

Falsen, Christian Magnus.
Hvad har Norge at haabe, hvad har det at frygte af en Forbindelse med Sverrig, og under hvilken Betingelse kan denne Forening ene være ønskelig?
Et Par Ord til mine Landsmænd. Af Christian Magnus Falsen, Sorenskriver i Folloug Fogderie. Christiania, 1814.

Trykt hos Chr. Grøndahl. Oktavformat. 22 s. hvorav 1 blad med tittel og 1 blad med rettelser. Skrifttype: Fraktur. –

Om forfatteren, Christian Magnus Falsen, se nr. 324. –

Skriftet er datert Vollebæk, den 4de Juni 1814 og utkom i midten av juni.

I sitt skrift nevner Falsen først Kielerfreden og fremhever at den danske konge ikke hadde noen rett til å avstå Norge. Derfor kunne ikke Sverige kreve noen makt over Norge, iallfall hadde de:

"Ingen annen Ret enn den Stærkestes, og den maa Riflepiberne dedicere."

Falsen mente at en frivillig forbindelse mellom Sverige og Norge nok kunne være ønskelig, for at de i fellesskap lettere kunne forsvare seg mot ytre fiender. Men slik som Sverige krevde forfatningen gjennomført, kunne den ikke godtas, og selv om svenskene kom med løfter om fri forfatning, "så er dette kun tomme Ord".

Han nevner også forskjellige forhold som vil skape problemer:

"Sverrigs forskjellige Regjerings-Form, og især Sverrigs talrige Adel, vilde være en evig Anstødssteen imod en oprigtig Forening,især naar en Svensk Konge skulde regjere i Norge. En evig Mistroe vilde herske imellem begge Nationer, og hindre alt Godt fra at trives."

Men Falsen ser en mulighet for at en forening mellom de to riker kan bli til felles fordel og betryggelse av sikkerheten: Hvis svenskene virkelig ønsker en jevnbyrdig forening, så kan de velge Christian Frederik til tronfølger.

Falsen mener at enhver hindring da ville være bortryddet:

"Norge beholder sine Rettigheder, det frygter intet Indgreb i Samme, det seer da i den Svenske Nation et ædelt, tappert Broderfolk, med hvilket det gjerne deler Skjæbne, naar det seer sin Frihed betrygget. Sverrig kan endnu mindre frygte for en saadan Forening; derfor borge i lige Grad dets egen Magt, Norges Constitution, og den Norske Konges Charakteer."

Falsen slutter slik:

"Hvad der skrevet staaer, det er, det har altid været, vil altid blive min Overbeviisning. Jeg frygter Intet, jeg ønsker Intet. Fædrenelandets Hæder og Lykke har stedse været Maalet for mine Bestræbelser, og skal blive det til mit Livs Ende."

Einar Østvedt skriver i sin bok: "Christian Magnus Falsen", Oslo 1945. s. 261:

"Falsens skrift vakte livlig diskusjon omkring i Norge; det ble et hovedargument i selvstendighetsmennenes opposisjon mot en forening med Sverige."

Halvdan Koht peker i sin bok "1814" s. 254 på at Falsen fikk rett i sin mistro til Sverige "det viste seg tydelig i nitti års union".

Men han skriver også at Falsens tanke om en union under Christian Frederik var:

"en haapløs drøm, og netop nu, like efter Carl Johans hjemkomst, var den mer umulig enn nogensinde."

Men Koht karakteriserer Falsens skrift slik:

"Blandt alle de politiske skrifter som kom ut i Norge i 1814, staar dette i første række, og det peker ut over selve 1814."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. side 42, og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind II, s. 255.

Henvisninger: Nr. 516 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Ludvig Kr. Daa: K. Magnus Falsen, et Bidrag til norsk Konstitutions Historie. Christiania 1860. s. 31-35. – Arne Bergsgård: Året 1814, bind II, Unionen. Oslo 1945. s. 24-26.

517

Olsen, A(ndreas Schram).
Vaarblomsten. En Samling af Ungdomsarbeider ved A. Olsen.
Christiania 1814.

Trykt paa Forfatterens Forlag hos J. Lehmann. Oktavformat. Grått omslag. 7 blad, hvorav 1 med tittel (kobberstukket, og signert Dunker jc.), 4 blad med dedikasjonsdikt: "Til Kongen" (Christian Frederik), 1 blad med undertittel "Blandede Digte", og 1 blad med "Indhold". Bokens tekst s. (1) - 163. "Trykfeil" s. (164). Skrifttype: Fraktur.–

Andreas Schram Olsen (1791-1845) var i 1814 juridisk kandidat og forfatter. –

"Vaarblomsten" var den eneste norske skjønnlitterære bok i 1814, og den kom ut like etter at Christian Frederik var valgt til konge.

Boken innledes med et dikt til Christian Frederik, ett til kongens lille sønn og en "Norsk Krigssang", alle med et utpreget patriotisk innhold. En rekke av diktene er om fødebyen Bergen og er inspirert av barne- og ungdomsminner derfra. Hele fem av de øvrige dikt er tilegnet de danske kunstnere Thorvalden og Oehlenschläger som han beundret.

I boken forekommer også et par meget korte prosastykker, den eneste prosadiktning som ble utgitt i Norge dette året. Det ene er formet som en liten kjærlighetsdrøm, det andre er om brødrene Kain og Abel.

Boken fikk en blandet mottagelse. Lorentz Dietrichson skriver i sin bok "Omrids af den norske Poesis Historie" om Andreas Schram Olsen som forfatter:

"Naar vi indflette hans navn blandt de øvrige er det væsentlig fordi han, med den Anseelse han paa sin Tid vandt, bærer Vidne om, hvor smaa de Fordringer vare, som den nøjsomme Samtid stillede til sine Digtere."

Mere positiv er Harald Beyer i sin artikkel: "Politisk digtning i Norge 1814":

"Adskillig i den lille samling vidner om at digteren i Kjøbenhavn, hvor han kom sammen med Ingemann og dennes kreds, har tilegnet sig litt av romantikken."

Beyer siterer fra dedikasjonsdiktet hvor Christian Frederik skildres både som landets frelser og kunstens venn og hjelper. "Forfatteren viser her", skriver Beyer "en egte romantisk tro paa den bundne folkekraft, den Christian Frederik nu skal utløse, – –"

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 108 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind 4, s. 349.

Henvisninger: Nr. 517 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Lorentz Dietrichson: Omrids af den norske Poesis Historie, Del II, København 1869. s. 18. – Harald Beyer: Politisk digtning i Norge i 1814, artikkel i boken: Til belysning av 1814. Kristiania 1914. s. 298-299.

Tittelbladet er avbildet i denne bibliografi på s. 98.

518

Klerck, Joh. Chr.
Norge! Kjend din Konge! Konge ! Kjend dit Folk!
skrevet af Student og Styrmand Joh. Chr. Klerck. Bergen, 1814.

Trykt hos Dahls Enke og Søn. Oktavformat. 8 s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Forfatteren Joh. Chr. Klerck (1776-183?) skrev i 1814 dessuten en rekke leilighetsdikt i Kristiansands Addresse Kontoirs Efterretninger. –

Skriftet kom ut like etter kongevalget, og forfatteren fremhever betydningen av at man nå har fått en konge til å motstå svensk herredømme i Norge. Han er likevel redd for utviklingen og reiser spørsmålet:

"Skal fremmed ukjendt Herres Commissarier som vore Herrer os byde i et uforstaaeligt fremmed Sprog ? Skal vores Æt og Afkom blive Blandingsgods ?"

Svaret er ifølge Klerck: Almuen sier nei og antagelig også de formuende borgere. Forfatteren presiserer at de rike også må ta sin del av byrdene, for de skylder almuen sin rikdom:

"det var deres Hænder og Sved, som gav Rigdomme: de ville indsee at nyde de store Forrettigheder i Fredens tid, blandt Statens Stænder, da haver de og Forpligtelser i Nødens og Farens Tid."

Forfatteren avslutter med følgende:

"Norge støtter sig paa Skaberens Naade og Godhed.
Folkets Løsen: Visdom veilede Kongen! Konge byd!"

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 80, i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 215 (7) og i Bibliotheca Bergensis, spalte 445.

Henvisning: Nr. 518 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

519

Wardle, Charlotte.
Norway: A. Poem, by Charlotte Wardle.
(Under tittelen står oppført to sitater fra Hamlet.) London: 1814.

Jæger N(icolai) H(enrich).
Norge, En poetisk Efterligning af det engelske ved N.H. Jæger.
(Under tittelen står oppført de to Hamletsitater oversatt til norsk.) Christiania 1814.

Hele boken er trykt både med den engelske originaltekst og den norske oversettelse. Tekstene følger hverandre side for side, med den engelske til venstre og den norske til høyre.

(På det engelske tittelblad står:) Printed for J. Ridgeway, 170, Picadilly, opposite Bond Street. (På det norske:) Trykt på Forfatterens Forlag hos N.J. Berg.

Oktavformat. Marmorert omslag. 31 s. hvorav s. (1-4): 2 tittelblad, s. (5-9): 2 blad med dedikasjoner, s. 10-29: Selve diktet, og s. (31): 1 blad med "Anmærkning". Skrifttype: Antikva. –

Dedikasjonene er til "The Prince of Denmark" og "Norges ophøiede, ædle og elskede Fyrste, Deres Majestæt Kong Christian Frederik."

Charlotte Wardle, engelsk forfatter som i 1813-14 var meget opptatt av Norges vanskelige stilling. Hennes fødsels- og dødsår er ukjent, både for Universitetsbiblioteket i Oslo og British Library i London.

Nicolai Henrich Jæger (1780-1846) var i 1814 edsvoren fullmektig hos byfogden i Arendal.

Diktet er en hyllest til den norske frihetskamp og Christian Frederik, "Norges stolte Pryd". Sverige blir skildret som den onde angriper også i tidligere tider. Carl den 12te var "Sverrigs Vildmand", hvis angrep ble slått tilbake, slik at:

"Tvende seklers Sol har smilt til Fredrikshald."

Når nå Sverige igjen truer Norge, håper forfatteren at "Frihedens Stråleglans" påny vil: "forgylde Norges Fjeld, og varmt opflamme hver en Nordmands Sjel!".

I et brev datert 5. juni 1814 fra Charlotte Wardle til Carsten Anker (som da var i London) skriver hun, etter å ha mottatt et rosende brev fra Anker, at diktet bare er et svakt uttrykk for de følelser hun har for Norge.

Skriftet ble avertert tilsalgs i avisen "Tiden" den 26. august.

Om de mange sympatierklæringer overfor Norge fra engelsk side skriver Ada Polak i en artikkel om norrøne studier og norsk propaganda i London 1814:

"For Carsten Anker har hver enkelt slik ytring vært styrkende for håp og tro. Hvor meget av "folkeopinionen" de representerte, er naturligvis umulig å måle; iallfall var denne ikke sterk nok til å forandre det offisielle britiske standpunkt: unionen med Sverige må gjennomføres."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 163 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind III s. 193.

Henvisninger: Nr. 519 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

A. Faye: Norge i 1814. Christiania 1863-64. s. 123. – C.J. Anker: Christian Frederik og Carsten Ankers brevveksling 1814. Udgivet af "Norges nationale Forening", Christiania 1901. s. 291-292. – Ada Polak: Jens Wolff og Carsten Anker - for Norge. Artikkel i Norsk Folkemuseums årbok 1963-64. Oslo 1964. s. 166. – Se også nr. 322 i denne bibliografi.

520

Oppfordring til almindelig Bevæbning af Norges vaabendyktige Mandskaber.
Christiania, den 9. Juni 1814. Christian Frederik. (Christiania 1814.)

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (2) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Christian Frederik skriver i denne mobiliseringsplakat at han har mottatt beretninger om:

"betydelige Rustninger i Naboelandet, der ikke kunne have anden Hensigt, end med Vold at krænke det Norske Folks Frihed og Selvstændighed."

Derfor oppfordres samtlige reservestyrker og alle andre våpendyktige nordmenn, som frivillig vil melde seg, til å møte ved kirkene i hvert prestegjeld. Etter en redegjørelse om militærets organisering og utstyr, avsluttes plakaten med en presisering av soldatenes mange og viktige oppgaver:

"hvorved enhver Nordmann vil kappes om at vise Mandemod, lig Fædrenes, der aldrig ustraffet lode nogen Fiende betræde Norges lykkelige Dale."

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 112-113 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 520 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står gjengitt i "Tiden" 1814, den 16. juni.

521

(Kongelig reskript til overøvrighetene på landet, angående opptagelse av manntall, og om dessuten å holde stortingsvalg i "Nordlandene og Finmarken".)
Givet i Christiania, den 13de Juni 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Rosenkrantz. Sommerhielm. Jonas Collett. (Parafert av) v. Holten. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (2) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Etter noteveksling og møter mellom norske myndigheter og den engelske utsending J.P. Morier (se nr. 601 og 602), måtte det norske statsråd den 9. juni gå med på å innkalle Stortinget, slik at det kunne behandle forholdet til Sverige.

Det første som da måtte gjøres, var å oppta et manntall over alle som etter den nye grunnloven var stemmeberettiget ved valg til Stortinget.

I reskriptet påbys at det lovbestemte manntall blir å oppta såvidt mulig innen juli måneds utgang i alle distrikter,

"samt at Enhver, forinden han indføres i Mandtallet, offentligen til Thinge sværger Constitutionen Troskab."

I tillegg gis beskjed om tilsvarende manntall og troskapsed for de militære.

I reskriptene til "Nordlandene og Finmarken" (d.v.s. Nordland, Troms og Finnmark) gis dessuten beskjed om at det snarest mulig etterpå må holdes valg til Stortinget, da disse distrikter: "er saa langt bortfjernet fra det Sted hvor Storthinget skal holdes, og Valgene i de adspredte Districter ville medtage lang Tid."

Valg etter dette reskript ble holdt i "Finmarken", men ikke i "Nordlandene". (Ingen representanter fra de nordnorske distrikter møtte på Stortinget i 1814, kfr. nr. 902).

Halvdan Koht forteller i sin bok "1814" s. 260 om Statsrådets beslutning den 9. juni:

"I denne Stund saa Christian Fredrik sit nederlag i Øinene; han begyndte at skjønne at hans sak var tapt."

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordnminger, m.v., s. 114-115 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 521 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo. – Se også nr. 522.

522

(Kongelig reskript til biskopene angaaende opptagelse av manntall, og om at det dessuten må holdes stortingsvalg i Nordlandene og Finmarken.)
Givet i Christiania, den 13de Juni 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Rosenkrantz. Sommerhielm. Jonas Collett. (Parafert av) v. Holten. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Innholdet er som i nr. 521 og med beskjed om at manntallet må opptas i alle prestegjeld, Det presiseres at det er prestenes plikt å ordne dette i samråd med fogdene. I "Nordlandene og Finmarken" må det holdes valg til Stortinget straks etter at manntallet er tatt opp.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 115 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 522 finnes Universitetsbiblioteket i Oslo. – Se også nr. 521.

523

Garmann, J(ens) S(kanke).
Hvad have vi som Christne at gjøre i disse Farens Dage?
Prædiken holden til Aftensang i Vor Frelsers Kirke i Christiania den 3die Søndag efter Trinitatis 1814 ved Dr. J.S. Garmann, residerende Capellan sammesteds. Christiania (1814).

Trykt hos N.J. Berg. Oktavformat. 15 s. hvorav 1 blad med tittel og 1 blad med dedikasjon til "Norges elskte Konge, Deres Majestæt, Kong Christian Frederik". Skrifttype: Fraktur. –

Jens Skanke Garmann (1781-1822) var i 1814 første residerende kapellan ved Vor Frelsers Kirke i Christiania, (nå Oslo domkirke).

Tredje søndag etter Trinitatis var den 26. juni. Norges utenrikspolitiske stilling var da blitt meget vanskelig, men krigen mot Sverige var ennå ikke brutt ut. Garmann kom i sin preken inn på dette og sa:

"Tiderne ere farefulde. Ei er her Stedet at udvikle Grundene til vor Nød, eller nøiere at betragte vort Lands farefulde Stilling. Det være os nok at lægge Mærke til, at ogsaa vore Modstandere gaae omkring som brølende Løver og søge hvem de kunne opsluge; at de true med at herje vore lykkelige Dale, at udbrede Ildsluer, Død og Skræk i Stæderne, og ved Hunger og Sværd at tvinge os til at underkaste os et vanærende Aag, istedetfor at se os som frie, glade og lykkelige Borgere under vor elskte, vise og gode Fyrstes Regjering."

Han henviste til apostelen Paulus’ ord:

"Hvad have vi som Christne at gjøre i disse Farens Dage?"

Garmann mente vi hadde én ting å gjøre:

"Vi skulle kaste vor Sorg paa Herren, som faderlig sørger for os."

I slutten av prekenen sa Garmann:

"Held os! vor Sag er da Guds Sag! har han besluttet vor Frelse, saa kan intet i Verden forhindre den. Ja! skulde end Undergang være os bestemt i Herrens Raad, saa kunne vi dog prise hans hellige Villie og rolige ydmyge os under hans vældige Haand."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 55 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind II, s. 364.

Henvisning: Nr. 523 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

524

(Kongelig reskript til stiftsoverrettene om opphevelse av avgifter til Kongens kasse.)
Givet i Christiania den 1ste Juli 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Sommerhielm. Jonas Collett. Tank. (Parafert av) v. Holten. (Christiania 1814.)

Trykt hos C. Grøndahl. Folioformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

I reskriptet henvises til Grunnlovens paragraf 98, og det kunngjøres at avgiftene til kongens kasse bortfaller når sportler er betalt til rettens betjenter.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 122 (med tekst).

Henvisning: Nr. 524 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

525

Bekjendtgjørelse No. 5 af Avancement, Forflyttelse og Afgang ved Landmilitair-Etaten.
Christiania den 12te Juli 1814. Christian Frederik. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. 6 s. med tittel øverst på s. (27). Pagineringen er fra s. (27)-32. Skrifttype: Fraktur. –

Bekjentgjøringen gjengir navnene på alt personell i landmilitæretaten, som etter vedtak i tiden 30. mai til 12. juli 1814 er forfremmet, forflyttet eller gått av.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: nr. 525 finnes i Forsvarsmuseets bibliotek, Akershus, Oslo.

526

(Innbydelse til Bergens innbyggere om en gave til Kongen.)
Bergen den 17. juli 1814. (Bergen 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (1) s. uten tittel og underskrift. Skrifttype: Fraktur. –

Innbydelsen er rettet til "hver trofast Nordmand i vor By" og gaven skal gis til "vor dyrebare Konge som bedst kjenner Landets Tarv". Det nevnes at Kongen vil finne den værdigste anvendelse for gaven,

"ligesom Han anvender de større og herligere Gaver, der bleve ham betroede af Gud."

Det henvises til at i Trondhjem og flere av landets andre byer har innbyggerne lagt deres patriotiske sinnelag for dagen.

Tidligere registreringer: Skougaard bind III, s. 160. (Her er nevnt at J.N. Brun muligens er forfatteren.)

Henvisning: Nr. 526 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.