Avsnitt 6

Krigen mot Sverige og Konvensjonen i Moss

Beskjed om at krigen mot Sverige var begynt fikk nordmennene i en kunngjøring datert 28. juli fra Christian Frederik (nr. 602). Som bilag til denne kunngjøring fulgte et omfattende referat av notevekslingen med stormaktene (nr. 601).

Bortsett fra noen korte meddelelser i enkelte aviser, (særlig i avisen "Tiden") kom det forbausende lite nyheter i selve krigsdagene 27. juli – 14. august. Fra den norske feltpresse er det bevart to opprop til soldatene (nr. 603 og 608), og i Trondhjem kom det en kunngjøring fra general Schmettow om kampene (nr. 617).

Under krigen de første dagene i august dukket det opp et svensk felttrykkeri som var plassert ved Fredrikshald og en kort tid også i Fredrikstad. Fra dette kom en proklamasjon fra Carl Johan til norske soldater om å oppgi kampen (nr. 607), og dessuten sang og taler til de svenske troppene. (nr. 613-616).

Teksten fra Mossekonvensjonen ble trykt både på et norsk trykkeri og på det svenske felttrykkeriet (nr. 618-620). Viktigst for de fleste nordmenn var nok Christian Frederiks kunngjøringer av 16. august, om at han ønsket å tre tilbake som konge, og at han ville innkalle Stortinget for å drøfte forholdet til Sverige (nr. 621-624).

601

Bekjendtgjørelse (med referat av notevekslingen mellom norske myndigheter og stormaktenes utsendinger til Norge).
Stats-Secretariatet, Christiania den 20de Juli 1814, (Undertegnet av) v. Holten.
Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Folioformat. 11 s. Tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Bekjentgjøringen inneholder følgende:

• 1) Opplysning fra statssekretær von Holten om at Christian Frederik ønsker at notevekslingen skal offentliggjøres.
• 2) Referat av ialt fem noter utvekslet mellom den engelske utsending J.P. Morier og Christian Frederiks statssekretær von Holten, (i tiden 7.-9.juni).
• 3) Referat av ialt syv noter utvekslet mellom de allierte stormakters utsendinger og Christian Frederik, (i tiden 7. -27. juli).
• 4) Noen korte opplysninger fra Statssekretariatet, særlig i forbindelse med ankomst og avreise for utsendingene.

Notevekslingen var meget omfattende, og her er bare medtatt noen hovedpunkter.

Vedr. notevekslingen mellom den engelske utsending J.P. Morier og statssekretær von Holten.

Morier kom til Christiania den 5. juni. England godkjente ikke Christian Frederik som konge, og notene ble derfor sendt til, og besvart av, statssekretær von Holten.

I en note datert 7. juni fremholdt Morier at hans oppgave i Norge var å forklare at den britiske regjering var fast bestemt på å overholde sine forpliktelser overfor Sverige, og Norge måtte derfor velge, enten å godta Kielertraktaten og nyte godt av Englands hjelp til å megle i Norges favør, eller risikere krig.

I en svarnote datert 8. juni, (som Christian Frederik selv hadde skrevet) ble det pekt på det gode forhold mellom England og Norge, og at man derfor håpet at England som megler mellom Norge og Sverige kunne fremlegge et forslag som Stortinget så skulle behandle. Men forutsetningen måtte være at forslaget ikke skulle "stride directe imod Rigets Constitution". I den norske note opplyses at det ville ta 3-4 måneder å innkalle og avholde et storting, og det foreslåes at England derfor måtte påvirke Sverige til å gå med på en våpenstillstand og opphevelse av blokaden i denne tiden.

Morier skriver i sin note datert 9. juni at han ikke kunne motta noe forslag fra Norge som ikke anerkjente svensk suverenitet, og at betingelsene for å innkalle Stortinget var uantagelige.

Vedr. notevekslingen mellom de allierte stormakters utsendinger og Christian Frederik.

Den 30. juni kom utsendinger fra de fire allierte stormakter, Russland, Østerrike, Preussen og England. Det kom istand både direkte forhandlinger og en omfattende noteveksling. Denne gang var det Christian Frederik selv som undertegnet notene, og av utsendingene ble han titulert som "Prinds af Danmark".

I en note datert 7. juli skriver utsendingene at de er kommet til Norge, ikke som meglere, men som kommissærer for å påse at Kielertraktatens bestemmelser ble oppfylt. De tilføyer at de likevel er villige til å gå lenger enn deres instrukser tilsier for å gi Christian Frederik anledning til på en ærefull måte "at kunne forlade den höie Post, til hvilken Omstendighederne uheldigvis have hævet ham".

Kommissærene skriver at de er villige til, overfor den svenske konge, å foreslå en våpenstillstand og opphevelse av blokaden for de største norske byene, på følgende vilkår:

• A) Christian Frederik skal nedlegge, i Stortingets hender, alle de rettigheter som Riksforsamlingen har gitt ham, og anvende hele sin innflytelse på folket, for å få det til å samtykke i unionen.
• B) Landet mellom Glomma og riksgrensen skal rømmes av de norske tropper, og grensefestningene fra Fredriksten til Kongsvinger skal besettes av svenske militære.

I en note datert 13. juli erklærte Christian Frederik at han stort sett kunne godta punkt A. Med hensyn til punkt B kunne han godta fjerning av de norske tropper øst for Glomma, men ikke fra Kongsvinger festning. De øvrige grensefestningene skulle, etter hans forslag, besettes av borgerbevepningen. I samme note er gjengitt teksten av et brev datert 13. juli, som Christian Frederik har sendt den svenske kongen. Her forklarer han bakgrunnen for sin handlemåte, og erklærer at han (for å frelse Norge) er villig til å ofre sin egen stilling og gå inn for en union med Sverige. Forutsetningen for dette er at Norge kan beholde sin grunnlov med de nødvendige forandringer. Han sendte også den svenske konge sitt eget forslag om "Grundtrækkene til Forening med Sverrig, Constitutionen, og andre Bestemmelser", som han "ønskede at forsikre Norge".

(Brevet ble forfattet av den russiske utsending Orloff i samarbeide med Christian Frederik.)

Utsendingene sier i sin note datert 15. juli at de er skuffet over at Christian Frederik ikke har godtatt deres forslag av 7. juli uten en rekke forbehold. De skriver at det derfor er "tvivlsomt om Hs. Svenske Majestæt antager samme," (d.v.s. Christian Frederiks forslag). De ber deretter at deres noter snarest må bli offentliggjort. Tilslutt refereres at utsendingene forlot Christiania den 17. juli for å reise til Sverige.

Den 26. juli mottok Christian Frederik en note fra utsendingene som, i sin note av 25. juli, meddeler at de har forelagt Carl Johan sine egne forslag av 7. juli og Christian Frederiks av 13. juli. Carl Johan satte som ufravikelig betingelse at grensefestningene skulle besettes, og hvis ikke dette ble godkjent fra norsk side, ville "en ødelæggende Krigs Ulykker komme over Norge".

Det siste møte mellom utsendingene og Christian Frederik fant sted i Moss den 27. juli. Her overleverte han sin sluttnote, datert samme dag, til utsendingene og skriver at det eneste punkt de ikke er enige om, er svensk besettelse av grensefestningene, men det kan han ikke godta for da ville han "krænket Constitutionen", og svikte sitt land. Han sier videre at han forsvarer den beste sak i spissen for et tappert folk, og "om jeg endog skulde opofre mit Liv for dette undertrykte Folks Frelse, ville jeg ikke kunne forestille mig skjønnere Skjæbne".

Forhandlingene var med dette slutt, og utsendingene forlot Norge dagen etter. (Da var krigen allerede igang.)

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 574 (1).

Henvisninger: Nr. 601 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Notevekslingen og forhandlingene er utførlig referert i O.A. Øverland: "Illustreret Norges Historie" Femte bind, III avd. Kra. 1891-95. s. 2801-2809 og s. 2840-2870. Her er også gjengitt Christian Frederiks brev av 13. juli til den svenske konge og det grunnlovsforslag som fulgte med. På s. 2871 står kunngjøringen om noteutvekslingen (nr. 602).

602

Kundgjørelse (vedr. noteutvekslingen med de allierte makter og om krigens utbrudd).
Givet i Moss, den 28de Juli 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (3) s. Skrifttype: Fraktur. –

Christian Frederik skriver her at det norske folk vil, av vedlagte noter, se utfallet av de forhandlinger som har funnet sted. Han forklarer at han har gjort alt som kunne gjøres for å unngå krig, til og med å frasi seg kronen, hvis Stortinget erkjente at en union med Sverige var å foretrekke fremfor en krig. Men da svenskene også forlangte å besette grensefestningene, måtte han avslå "disse forhånende Vilkaar", og krigen startet. Han oppfordret folket til å følge ordene i Riksforsamlingens erklæring av 19. mai: "heller at ville døe, end at foretrekke Slavelænker."

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 131-132 (med tekst), og i Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 574 (2).

Henvisninger: Nr. 602 finnes Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 30. juli.

Se også forrige nummer.

603a

Vaabenbrødre! Timen er kommen, – –
(Opprop til soldatene i anledning av krigens utbrudd.)
(Undertegnet:) Christian Frederik. Hovedqvarteret
Moss, den 29de Juli 1814.

(Trykt på den norske feltpresse.) Folioformat. (1) s. Uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

I oppropet forklares at grunnen til at Norge ikke har godkjent vilkårene for en våpenstillstand, er kravet om svensk besettelse av grensefestningene. Det refereres at krigen allerede er startet og "Gamle Norges Navn og Hæder skal haandhæves ved Eders Mandemod" og "den Kriger, som vender tilbage fra den hæderfulde Kamp, skal dele Ære med den der offrer sit Liv for det elskede Fædreneland. Friehed eller Død være Vort Løsen!".

Under oppropet er tilføyet: "Gjenpartens Riktighed attesteres af Sejersted, General-Major og tjenestegjørende General-Adjutant."

Tidligere registrering: W.P. Sommerfeldt: Den Norske feltpresse fra 1814. s. 314 og (316), med tekst og illustrasjon.

Henvisninger: Nr. 603 a finnes i Riksarkivet, Oslo.

Teksten er gjengitt i "Tiden" 1814, den 30. juli. – Oppropet er avbildet i boken "Grøndahl og Søn 1812-1912", ved W.P. Sommerfeldt. Kristiania 1912, s. (44-45). Det er også gjengitt i denne bibliografi på s. 109.

603b

Vaabenbrødre! Timen er kommen – –
(Samme opprop som nr. 603 a). Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Folioformat. (2) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Oppropet har samme tekst som 603 a, men i enkelte ord er stavemåten litt forandret. Generalmajor Sejersteds attestasjon er sløyfet i nr. 603 b.

Den norske feltpressen var teknisk sett dårlig og kunne neppe fremstille mange eksemplarer. Antagelig er dette grunnen til at oppropet ble trykt påny av C. Grøndahl.

Tidligere registrering: W. P. Sommerfeldt: Den Norske Feltpresse fra 1814. s. 314.

Henvisning: Nr. 603 b finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

604

(Schultz, Niels Stockfleth.)
Krigs-Sang for Nordmænd 1814. Trondhjem (1814).

Trykt i Trondhjem. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 blad med tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Om den anonyme forfatter, Niels Stockfleth Schultz, se nr. 113. –

Sangen består av seks 6-linjede vers, og begynner:

"Op Norrigets Sønner! - den Time slaaer
da Lantsen for Frihed skal brydes.
See, Gothen hist ferdig med Lænken staaer,
de fribaarne Nordmænd at bydes."

Hele sangen er en kraftig oppfordring til å kjempe for frihet og konge, og slutter med dette vers:

"Hør, Stridshornet lyder ! - Den Konge bold,
der valgte med Nordmænd at stride,
alt stander i Kampen - den Søn af Skjold -
med Frihedens Glavind ved Side.
Han kalder, - Brødre ! til sidste Mand
vi kæmpe for Konge og Fødeland !!!"

Harald Beyer skriver i sin artikkel "Politisk digtning i Norge i 1814", s. 312: "Troen på digtningens magt til å sette mot i soldatene har været stor."

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 336 (5), (med forfatterens navn).

Henvisninger: Nr. 604 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Diktet er trykt i Trondhjems Adresseavis 1814, den 19.august.

603

Nansen, (Hans Leierdahl).
En Norsk national Soldater-Vise. Trondhjem (1814).

Trykt hos E.M. Angell. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur –

Om forfatteren, Hans Leierdahl Nansen, se nr. 225. –

Visen er det eneste registrerte dikt fra 1814 som er skrevet i en dialektform. De fire første linjer lyder:

"Frisk Guta sjaa Svenskane kjeme,
Dei trua mæ Mor(d) og mæ Bran(d),
Qven vilja vel no sitja heme,
Nei, la os dem møte paa Stan."

Hele visen er en oppfordring til soldatene om å vise mot og besluttsomhet:

"Om Normæn fø(r) Svenskjen sku frugta,
Daa vilja dæ væra ei Skam.
Prinds Christian gjedne me følje
Te Lands aa paa vildaste Bølje."

Siste vers slutter:

"Aa før me skal vika ein eineste Gran,
Nei før ska me sturta qvar evije Man."

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 605 finnes i Christian Frederiks (Christian VIII’s) samling av norske dokumenter som er deponert i Riksarkivet, Oslo.

Om norske viser fra 1800-tallet i dialektform, se Laurents Hallager: "Norsk Ordsamling eller Prøve af Norske Ord og Talemaader". Kjøbenhavn 1802.

606

Bekjendtgjørelse No. 6 af Avancement, Forflyttelse og Afgang ved Landmilitair-Etaten.
Hovedqvarteret Moss den 2den August 1814. Christian Frederik. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. 4 s. med tittel øverst på s. (33). Pagineringen er fra s.(33)-36. Skrifttype: Fraktur. –

Bekjentgjøringen gjengir navnene på alt personell i landmilitæretaten, som etter vedtak i tiden 14. juli til 2.august 1814 er forfremmet, forflyttet eller gått av.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: Nr. 606 finnes i Forsvarsmuseets bibliotek, Akershus, Oslo.

607

Norske Krigsmænd!
(Proklamasjon fra Carl Johan til "Norske Krigsmænd", om å oppgi kampen og slutte seg til ham.)
Hovedqvarteret Westgaard (ved Halden), den 5 August 1814. Carl Johan.

(Trykt i det svenske felttrykkeri.) Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Proklamasjonen kom efter at krigen hadde vart en ukes tid, og er en kraftig henstilling om å oppgi kampen:

"I udøse Eders Blod for at forsvare en, Eder uværdig Sag, som udsætter et redeligt Folk for alle Rædsler—."

Carl Johan oppfordret soldatene:

"Kommer derfor til os! I vil blive godt imodtagne. Den Svenske Soldat er ei kommet til Eder som Fiende. Han elsker, han agter Nordmanden."

Carl Johan lovet at alle soldater og offiserer "der underkaster sig sin lovlige konge, Kong Carl den XIII til Sverrig og Norge", kunne beholde sine stillinger om de ønsket det. Alle med lang tjenestetid kunne også regne med pensjon.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning - -, s. (2), i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind II, s. 4 og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 295 (3).

Henvisninger: Nr. 607 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Det meste av teksten er avbildet i Sverre Steen: "1814". Oslo 1951, på plansje ved s. 208.

608

Vaabenbrødre!
(Opprop til den norske hær under krigen mot Sverige.)
Hovedqvarteret Spydbierg, (Spydeberg) den 7de August 1814.
J.v. Seyerstedt. General-Major og tjenestforrettende GeneralAdjutant.

(Trykt på den norske feltpresse.) Kvartformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Forfatteren av oppropet er Christian Frederiks kabinettssekretær, lektor Johan Gunder Adler. (Om Adler, se nr. 324.)

Johannes Sejersted (1761-1823) var i 1814 generalmajor og stabsjef under krigen mot Sverige. –

I dette opprop fortelles det først om den norske hærs tilbaketrekning "i denne Deel af Riget" og det redegjøres deretter detaljert for oberstløytnant Krebs’s vellykkede angrep ved Skotterud og Matrand.

Tidligere registrering: W.P. Sommerfeldt: Den norske Feltpresse i 1814, s. 314 og (315) med illustrasjon.

Henvisninger: Nr. 608 finnes i Riksarkivet, Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 8. august.

609

Brun, J(ohan) N(ordal).
Bøn efter Prædiken, medens Norge har Krig mod Sverrig, efter Kong Christian Frederiks Befaling forfattet for Bergens Stift af J.N. Brun. (Bergen 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (4) s. Tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Johan Nordal Brun (1745-1816) var i 1814 biskop over Bergens stift. –

Mens krigen mot Sverige enda varte, var Bruns beundring for Christian Frederik meget stor, og i bønnen for ham heter det blant annet:

"Lad Norges Krone blomstre paa Hans Hoved indtil graae Haar, indtil Hans Kongelige Høihed Kronprindsen Frederik Carl Christian er bleven moden, og har lært af Faderen hvad det er at være virkelig stor."

En forening med Sverige ville Brun ikke tåle, og han brukte kraftige uttrykk i sin bønn for soldatene som skulle redde Norge:

"Giv vor Landsmands Arm Bjørne-Styrke! hans Barm Løve-Mod! vore Vaaben Kraft, som Din Almagts Lynstraale!."

I Bruns bønn ble Sverige kalt "vor graadige Fiende", og biskopen tilføyde at den svenske regjering nok kunne tenkes å ville oppsende følgende bønn:

"Gud give oss Lykke til at røve fremmed Land, til at undertrykke fredelig Grande." Denne setning i bønnen falt presten Claus Pavels tungt for brystet, og i sin dagbok den 3. september skrev han at Brun legger den svenske regjering en blasfemisk bønn i munnen, og han tilføyer: "Saadant er Christendommens Lærer aldeles uværdigt."

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 54 og i Bibliotheca Bergensis, spalte 135.

Henvisninger: Nr. 609 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Winsnes, A.H.: Johan Nordahl Brun, En monografi, Kristiania 1919. s. 238-239.

610

(Kunngjøring fra Carl Johan om at han på Kongens vegne "antager" Eidsvoldsgrunnloven på visse betingelser, og at unionsmotstandere kan regne med tilgivelse.) Hovedqvarteret Fredrikstad, den 10 Aug. 1814. Carl Johan.
Fredrikstad (1814).

Trykt i det Kongel. Feldt-Bogtrykkeri hos Direct. P. Sohm. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Kunngjøringen består av tre avsnitt:

• I 1.avsnitt gis beskjed om at Eidsvoldsgrunnloven "antages" uten andre forandringer enn de som er nødvendige av hensyn til unionen med Sverige.
• I 2. avsnitt lover Carl Johan "Forglemmelse af det Forbiegangene" for alle
• "der have yttret Tanker som strede mod begge Kongerigers Foreening, og at ingen skal blive, enten directe eller indirecte, draget til Ansvar for disse Yttringer".
• I 3.avsnitt loves god behandling av alle embedsmenn. Heller ingen av disse skal bli tiltalt for "yttret Taenkemaade". De som ønsker å fratre, skal få pensjon.

I Mossekonvensjonen av 16. august blir ovennevnte løfter gjentatt i artikkel nr. 3 og 6.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (2), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 574 (3).

Henvisning: Nr. 610 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

611

(Reglement for magistraten i byene ved "H.K.H. Kronprindsens Hovedqvarters ankomst".)
(Utstedt av den svenske overkommandant.) (Fredrikstad ? 1814.)

(Trykt i det svenske felttrykkeri.) Formular fra "Svendske Arméen", uten dato, underskrift og trykkested. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

I dette reglement, på ialt 13 avsnitt, gis beskjed om forhold som magistraten i vedkommende by gjøres ansvarlig for. Blant disse er:

Det må skaffes fire pålitelige veivisere til hest og dessuten fire "uberedne".

Det må ordnes med et sikkert sted hvor "Spioner, Fanger og Deserteurer med andre deslige Personer" kan holdes i forvaring.

Magistraten skal også sørge for "Reenlighed og Netthed paa Gaderne", at "Hazard Spill ikke maa existere" og at "Ilden paa det nøjeste paapasses". Han skulle også påse at prisen på "Levemiddlerne" ikke ble forhøyet, og "At paa det kraftigste Medvirke dertil, at fra Retraitten til Reveillen, den dybeste Rolighed raader i Staden."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (2), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 305 (10).

Henvisning: Nr. 611 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

612

Wägwisare ifrån Stockholm till Norrige, med utsatt miltal och skjuts efter twänne hästar. Fredrikshall, 1814.

Tryckt i Kongl. Fält-Tryckeriet. Oktavformat. (8) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Veiviseren gjengir navnene på 40 skysstasjoner mellom Stockholm og Westgaard (ved Halden). Angitt er også avstanden mellom hver stasjon og prisen på skyss for hver enkelt strekning.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (6), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 394 (8).

Henvisning: Nr. 612 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

613

Sång af Kongl. Jönköpings Regimente under Tåget till Norrige 1814.
Sjunges som : Ich bin der schlechte Bonaparte. Fredrikstad 1814.

Trykt i Kongl. Fält-Tryckeriet, hos Directeuren P. Sohm. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Sangen består av ni 4-linjede vers, og er en hyllest til de svenske soldater og Carl Johan. 2. vers lyder:

"Men jag är Swensk och Krigare,
Som icke fruktar kulorne;
Från Tysklands slätter segersäll
Jag wandrar nu till Norriges fjäll."

I 3. vers får vi høre om Carl Johan som den store kriger og om hans forhold til Christian Frederik;

"Den segrat har wid Leipzigs port,
Han fruktar icke Christian stort."

I 4. vers advares nordmennene:

"Så skola Norrmänn røna få,
Att ej med Swenskar skämtas må."

Carl den tolvtes fall ved Fredriksten blir også nevnt, men det tilføyes at det svenskene nå ønsker, er å "knyta brødreband".

"Nu hämndens timme slagen är;
Men Swenskar ingen hämnd begär."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning - -, s. (6), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 318 (1).

Henvisning: Nr. 613 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

614

Minne øfwer Øfwerste-Lieutenanten och Riddaren Lars Silfwersstolpes Död vid Belägringen af Fredrikstens Fästning, d. 13 Aug. 1814.
Fredrikshall, 1814.

Tryckt i Kongl. Fält-Tryckeriet hos Direct. P. Sohm. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Sangen består av åtte 6-linjede vers og er hyllest til den unge og tapre soldat som falt på samme sted som "Tolfte Carl".

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning - -, s. (6) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 247 (1).

Henvisning: Nr. 614 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

615

Øfwer Øfwerste-Lieutenanten och Riddaren Lars Silfwerstolpe, Dødskjuten wid Belägringen af Fredrikstens Fästning den 13 Aug. 1814.
Fredrikshall, 1814.

Trykt i Kongl. Fält-Tryckeriet hos Direct. P.Sohm. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Sangen har samme tekst som nr. 614, men to vers er tilføyet. I Sohms bibliografi over trykk fra den svenske feltpresse står anført om dette skrift: "Andra gangen omtryckt med tilløkning."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (6), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 247 (2).

Henvisning: Nr. 615 finnes i Deichmanske bibliotek i Oslo.

616

Pauli Utwalda Epistel til de Romare. Fredrikshall 1814.

Tryct i Kongl. Fält-Tryckeriet, hos Direct. P. Sohm. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Skriftet var beregnet på svenske soldater i Norge og gjengir fra Bibelen, Paulus’s brev til romerne, 8. kapittel, vers 28-39.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning - -, s. (6), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 286 (3).

Henvisning: Nr. 616 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

617

Schmettow, (Carl Jacob Waldemar).
(Bekjentgjøring ang. kampene ved Lier og Skotterud.)
(Undertegnet:) Schmettow. (Trondhjem 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Om forfatteren, se nr. 710. –

Bekjentgjøringen er utdrag av en rapport Schmettow mottok fra major Stang, datert Lier den 6. august. Det fortelles om den fremgang nordmennene hadde i kampene ved Lier og Skotterud under oberstløytnant Krebs’s kommando. Svenskene mistet 40 á 50 hester, og dessuten ble: "Landshøvdingen Egsted ihjelskudt, tilligemed endeel Officerer og Mandskaber."

Schmettow skriver tilslutt:

"Gid jeg var saa heldig ofte at kunde meddele mine Medborgere og Vaabenbrødre saa behagelige Efterretninger."

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 617 finnes i Riksarkivet, Oslo.

Teksten står gjengitt i Trondhjems Adresseavis, 1814, den 16. august.

618

Convention
imellem Hans Kongelige Høihed Kronprindsen af Sverrig, i Hans Svenske Majestæts Navn paa den ene, og den Norske Regjering paa den anden Side, sluttet, under Betingelse af Stadfæstelse, ved Undertegnede paa Moss, den 14 August 1814. A.F. Skjöldebrand, General-Lieutenant. M. Bjørnstjerna, General-Major. Jonas Collett, Aall, Statsraader.
Vaabenstilstand imellem de Svenske Tropper paa den ene, og de Norske Tropper på den anden Side, sluttet, under Betingelse af Stadfæstelse ved Undertegnede i Moss, den 14 August 1814. (Samme underskrifter som ovenfor.) Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (4) s. med titler øverst på s. (1) og s, (2). Skrifttype: Fraktur. –

Skriftet inneholder:

a) på s. (1):

Konvensjonens syv artikler.

Her bestemmes bl.a. at: "Prinds Christian" skal sammenkalle Stortinget senest 8. oktober. Den svenske konge lover " at antage den paa Eidsvold udarbeidede Constitution" og "ikke foreslaae andre Forandringer enn de der ere nødvendige for begge Rigers Forening". Den svenske konge lover også at ingen skal bli forfulgt for meninger han måtte ha ytret mot foreningen.

b) på s. (2-4):

Våpenstillstandens tolv artikler.

Etter artikkel 1 og 2 skal våpenstillstanden vare til 14 dager etter Rigsdagens (d.v.s. Stortingets) åpning, og blokaden av norske havner skal heves.

Ifølge artikkel 10 skal det ikke tillates verken svenske eller norske tropper: "at nærme sig bemeldte Storthing paa en Afstand af 3 Mile saalenge Storthinget holdes".

De øvrige artikler gjelder bestemmelser om overlevering av Fredriksten festning, om en demarkasjonslinje og tilbaketrekking av troppene.

Etter underskriftene følger en påtegning, datert den 15. august 1814, av Carl Johan. Her fremgår at både konvensjonen og våpenstillstanden er ratifisert av den svenske konge og ham selv.

Vedr. tilleggsbestemmelser til konvensjonen.

(Til konvensjonen var også knyttet tilleggsbestemmelser som ikke ble offentliggjort sammen med de øvrige artikler. Disse bestemmelser omfattet Christian Frederiks erklæring om at han forpliktet seg til, såsnart Stortinget var samlet, å overgi makten "i Nationens Hænder". Han skulle "under et eller andet Paaskud" øyeblikkelig overlate makten til Statsrådet og forlate landet såsnart Stortinget hadde godkjent hans fratreden.)

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 133-135 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 574 (6).

Henvisninger: Nr. 618 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten er gjengitt i "Tiden" 1814, den 24. august, og i O.A. Øverland: "Illustreret Norges Historie", bind V 3. avd., Kra. 1891-95. s. 2905-2908. – Konvensjonens tekst står også i Gunnar Christie Wasberg: "Historien om 1814". Oslo 1964. s. 121, og originaldokumentet er avbildet på s. 123-124.

619

Convention – –
(Tittel og underskrifter som i nr. 618.) Fredrikstad (1814).

Trykt i det Kongel. Feldt-Bogtrykkeri hos Direct. P. Sohm. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Teksten er som i nr. 618 s. (1).

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (2) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 574 (5).

Henvisninger: Nr. 619 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

Se henvisninger ved nr. 618.

620

Vaabenstilstand – –
(Tittel og underskrifter som i nr. 618.) Fredrikstad (1814).

Trykt i det Kongel. Feldt-Bogtrykkeri hos Directeur P. Sohm. Folioformat. (2) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Teksten er som i nr. 618 s. (2-4).

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – – , s. (2) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 574 (4).

Henvisning: Nr. 620 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

621

Normænd!
(Kong Christian Frederiks kunngjøring til det norske folk om at han vil innkalle Stortinget og fratre Norges trone.)
Givet på Moss den 16de August 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten.
Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Folioformat. (3) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Christian Frederik redegjør her for grunnene til at han påtok seg vervet som Norges konge, og nevner bestrebelsene for å unngå krig med Sverige. Han beskriver Sveriges overlegenhet i krigen og nevner hvordan Fredrikstads "uformodede Overgivelse" skaffet svenskene en sikker overgang over Glomma og truet veien til Christiania. Sviktende forsyninger til hæren og avslag fra England om hjelp gjorde det nødvendig å få slutt på krigen. En fortsettelse "maatte berede Fædrenelandets Ødelæggelse". Christian Frederik erklærte seg villig til å trekke seg tilbake og å innkalle Stortinget. Han slutter med følgende ord:

"Elskede Norske Folk! kun den bydende Nødvendighed – det ville I ikke omtvivle – kunde bevæge Os til et Skridt, som Eders Hengivenhed gjorde Os dobbelt smerteligt. Vor Attraae var, at fortjene Eders Kjærlighed; Vor Trøst er Overbeviisningen om Eders Sindelag, og den Bevidsthed, at Eders Vel var Maalet for alle Vore Handlinger."

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 135-137 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, 574 (8).

Henvisninger: Nr. 621 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 24. august, og i O.A. Øverland: "Illustreret Norges Historie", bind V 3.avd., Kra. 1891-95. s. 2910-2911.

622

Normaend!
(Kong Christian Frederiks kunngjøring til det norske folk om at han vil innkalle Stortinget og fratre Norges trone.)
Givet på Moss den 16de August 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten.
Fredrikstad (1814).

Trykt i det Kongel. Feldt-Bogtrykkeri hos Directør P. Sohm. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Teksten er den samme som i nr. 621.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (2), samt i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 295 (4) og 574 (7).

Henvisning: Nr. 622 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

623

(Kongelig reskript til biskopene angående sammenkalling av et overordentlig storting og om valg til dette.)
Moss, den 16de August 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten.
(Christiania 1814.)

Trykkeri ikke oppgitt. Folioformat. (1) s. Uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Reskriptet er vedlagt kunngjøring nr. 621 og det gis beskjed om at et overordentlig storting skal samles i Christiania den 7. oktober, og at valg etter Grunnlovens bestemmelser må finne sted. Samtidig påbys at kunngjøringen (nr. 621) skal oppleses fra "samtlige Prædikestole".

I boken "Norges Storting 1814-1914" nevnes at interessen for valget til Stortinget i 1814 var meget liten: "det ble betragtet næsten som en byrde at skulle innfinde sig ved valgforsamlingen for at stemme".

I samme bok fortelles om selve stemmegivningen:

"Det viste sig ogsaa snart at de faa bestemmelser var for enkle. Mangesteds førtes intet skriftlig ved valget, de uskrivekyndige tilkjendegav mundtlig sin mening, og valgbestyreren oplæste høit det mottagne votum, som blev nedtegnet paa en løs seddel; de skriftlige sedler blev samlet i en hat og blev talt op efter opropets avslutning."

En prest innberetter følgende:

"ikkuns enkelte forstaar at skrive eller kan læse skrift, og, kan saaledes let blive ført bag lyset af den som de maa anbetro sig til, og høist vanskelig vil det blive at avværge bedragerier ved disse forhandlinger."

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 138-139 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 623 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står gjengitt i "Tiden" 1814, den 24. august. – Chr. Brinchmann og Anders Daae: Norges Storting 1814-1914. Kristiania 1914. s. 27.

624

(Kongelig reskript til overøvrighetene (amtmennene) angående sammenkalling av et overordentlig storting, og om valg til dette.)
Moss, den 16de August 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten.

Noe eksemplar av nr. 624 er ikke sett, men teksten står gjengitt i Vogts "Love, Anordninger, m.v.". –

Reskriptet er vedlagt kunngjøringen (nr. 621) som påbys opplest i alle kirker ved første anledning. Samtidig gis beskjed om at et overordenlig storting skal samles i Christiania den 7. oktober og at valg etter Grunnlovens paragraf 58 (valg på representanter) må finne sted.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 139.

Henvisning: Nr. 624 står gjengitt i "Tiden" 1814, den 24. august.

Avsnitt 7

Statsrådet overtar makten

Reaksjoner etter krigen og Mossekonvensjonen

En uke etter Konvensjonen i Moss kom kunngjøringen om at Christian Frederik var syk, og at Statsrådet hadde overtatt den utøvende makt (nr. 701). Blokaden av Norge opphørte etter at krigen var slutt, og den 6. september kunngjorde Statsrådet at postgangen til Danmark var åpnet (nr. 703).

Rundt om i landet var mange opprørt over den måten krigen var ført på og over våpenstillstanden. Særlig biskop Bugges tale i Trondhjem og biskop Bruns i Bergen på kong Christian Frederiks fødselsdag den 18. september ga usedvanlig tydelige bevis på dette (nr. 706 og 707). De to biskoper mente at selvstendighetskampen måtte forsette. Et skrift som forsvarte en norsk-svensk union (nr. 716), ble omgående og kraftig besvart (nr. 717). I slutten av september fikk norske myndigheter, nærmest tilfeldig, rede på at danske pengesedler som var i omløp i Norge, etter dansk bestemmelse, måtte innløses innen kort tid. Innløsningsfristen ble i løpet av høsten forandret flere ganger (nr. 709, 714 og 720).

701

(Kunngjøring fra Statsrådet om at det, under Kongens sykdom, har overtatt den utøvende makt.)
Statsraadet, Christiania, den 23de August 1814. (Undertegnet:) Rosenkrantz. Sommerhielm. Jonas Collett. Aall. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

I kunngjøringen refereres en beskjed datert den 19. august fra Kongen (Christian Frederik):

"I Dag Morges ere Vi ankomne her til Ladegaardsøen, men i en saa sygelig Tilstand at vi fortiden ei kunne befatte Os med Statsbestyrelsen."

Kongen ber Statsrådet overta bestyrelsen, og Statsrådet erklærer at de "i allerunderdanigst Følge af denne tilkjendegivne allernaadigste Villie," inntil videre har overtatt den utøvende makt.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 140 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 575 (1).

Henvisninger: Nr. 701 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 29. august.

Om bakgrunnen for Christian Frederiks erklæring, se nr. 617.

702

(Oppfordring fra Statsrådet om opprettelse av bygdemagasiner for korn.)
Statsraadet; Christiania den 1ste September 1814. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel og underskrift. Skrifttype: Fraktur. –

De enkelte amters myndigheter anmodes her om å sørge for opprettelse av bygdemagasiner fordi Provideringskommisjonen ikke lenger kan hjelpe til med kornforsyningen. Det påpekes også at det er ethvert sogns plikt å sørge for brød til de trengende. Landalmuen og sognekommisjonene oppmuntres til å tegne aksjer i kornselskapene.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: Nr. 702 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

703

(Statsrådets bekjentgjøring om at postgangen til Danmark etc. er blitt åpnet.)
Statsraadet, Christiania den 6te September 1814. Efter allerhøieste Befaling:
v. Holten. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Det gis her beskjed om at postgangen til Danmark og andre fremmede stater nå er åpnet. Brevene "maae være frankerede til Fredrikshald", hvorfra de under navn av "den norske Post" blir sendt til Strømstad og videre.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 145 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 703 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 8. september.

704

(Bekjentgjøring fra statsråd Haxthausen om at han p.g.a. beskyldninger, inntil videre, har nedlagt sitt embede og flyttet vekk fra sitt hjem.)
Christiania den 20de August 1814. Haxthausen. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Frederik Gottshalck Haxthausen (1750-1825) var i 1814 generalløytnant og medlem av Regjeringsrådet. Fra 20. mai til 20. august var han finansminister.

Etter Konvensjonen i Moss kom det kraftig kritikk mot Haxthausens embedsførsel og rolle under krigen mot Sverige. I dagene som fulgte ble statsråden utsatt for opptøyer utenfor sin bolig, og han fant det nødvendig å utstede en bekjentgjøring i form av en plakat. Den er gjengitt i sin helhet ovenfor.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 704 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Norsk Biografisk Leksikon, bind V. Oslo 1931, s. 547-549.

705

(Mørch, Johan Christian.)
Et Ord til almeen Eftertanke for Nutidens Nordmænd, af F. Halderen.
Bergen, 1814.

Trykt hos Dahls Enke og Søn. Oktavformat. Blankt omslag. 1 tittelblad og 17 s. Skrifttype: Fraktur. –

F. Halderen er pseudonym for Johan Christian Mørch (1768-1830). Han var fra mai 1814 kasserer ved Maleværket og Landvertskonsumtionen i Bergen.

Mørch innleder sitt skrift med et kort historisk tilbakeblikk og hevder at Norge var heldig i dansketiden:

"At Nordmanden dog behandles som en friere Nation enn den danske; at han ei var Slave, der blot havde at lyde Pidsken, - derom overbevistes al Verden flere Gange."

Han er opprørt over at Norge ifølge Kielertraktaten er overgitt til den svenske konge:

"Aldrig har da Norrig overgivet sig til Danmarks Konge som en Vare, hvormed han nogensinde kunde handle; som han kunde give til Løsepenge for Danmark, eller som han kunde tilkjøbe sig anden Stat for."

Et viktig poeng ved skriftet er påvisning av hvor unaturlig en union med Sverige vil være, og hvilken ulykke en forening vil bli for begge land. Skriftet er datert 15. september.

Knut Nygaard skriver om Mørch i sin bok "Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814" s. 253:

"I 1814 spilte han en viss rolle som festarrangør og patriotisk agitator i Nordal Bruns regi, og om høsten utga han en brosjyre for å oppflamme folkets kampmot."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 60, i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind IV. s. 237, og i Bibliotheca Bergensis, spalte 576.

Henvisning: Nr. 705 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

706

Bugge, (Peter Olivarius).
Trøstegrunde for Norges sande Venner. Fremsatte i en Tale paa Kongens (Christian Frederiks) Fødselsdag den 18de September 1814, ved Biskop Dr. Bugge. Trondhjem (1814).

Trykt i Trondhjem. Oktavformat. 24 s., hvorav blankt omslag s. (1-2 og 24) og tittelblad s. (3-4). Skrifttype: Fraktur. –

Peter Olivarius Bugge (1764-1849) var i 1814 biskop i Trondhjems stift. Bugge var på Eidsvold under Riksforsamlingen som en av Christian Frederiks rådgivere. Han var kjent for sin ofte meget skarpe tunge. –

Talen den 18. september holdt Bugge i Videnskabernes Selskab, hvor han var visepreses. Det militære nederlag overfor Sverige gjorde dypt inntrykk på ham, og talen han holdt, var full av voldsomme utbrudd:

"Enkelte Mennesker for hvilke ingen Skjændsel, ingen Straf kan være for haard, have myrdet Norges Ære- - - Forrædernes Minde vil vorde til Afskye mellem Norges Fjelde, saa længe Verden staaer – –

Jeg er selv Normand; jeg var stolt af at være det, men nu forekommer det mig næsten som en Vanære – – Vor nationale Ære er tabt – –

Have ikke, o Skjændsel! Fredrikshalds Indvaanere reist Fienden imøde med Troskabs-Eed? O gid det var Usandhed! Og vi maae endnu haabe det. Eller skulde fædrenes Minde saa gandske være gaaet Eder af Glemme, I fejge Uslinger!."

Som det fremgår av talens tittel, hadde Bugge også sine "Trøstegrunde". Han mente at Norge enda hadde store krefter, og at folket, iallfall i Trøndelag, hadde den rette innstilling. Halvdan Koht skriver om dette i sin bok "1814":

"allermest tillit hadde han (Bugge) til Stortinget; for denne samling av landets ypperste mænd vilde sikkert baade drage forræderne strengt til ansvar og stadfæste folkets selvstændighets-ed. Saa skulde (etter Bugges oppfatning) alle ærlige normænd atter samles om sin elskede, herlige konge Christian Frederik og aldrig svike hans og Norges sak.-"

I "Bidrag til den norske Kirkes Historie" skriver Daniel Thrap om Bugges tale:

"Det tør have været Bugges Lykke, at han med alle sine voldsomme Udtalelser mot "Forræderne" o.s.v. afholdt sig fra enhver haanende Ytring om Karl Johan og Svenskerne. Det synes som han til en vis Grad har iagttaget Forsigtighed, medens han visselig ved denne Tale har bidraget ikke lidet til at ophidse Befolkningen, der var langt borte fra Begivenhedernes Skueplads, og meget modtagelig for Rygter."

Thrap tilføyer i en note nedenunder:

"Det synes som om Trykningen af Talen er afbrudt - maaske netop der, hvor Omtalen af Svenskerne begynder. I de Eksemplarer, som haves i Kristiania og Trondhjem, mangler Slutningen."

Tidligere registreringer; J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind I, s. 529 og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s.57.

Henvininger: Nr. 706 finnes i Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Daniel Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie, Biskop Dr. theol. Peder Olivarius Bugge 1764-1849. Kristiania 1884. s. 150. – Halvdan Koth: "1814". Kristiania 1914, s. 398.

707

Brun, J(ohan) N(ordal).

Den 18de September 1814, festligholdt i Bergens Korskirke

ved J.N. Brun, saaledes som følger. (Bergen 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Oktavformat. 16 s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. Talen ble også utgitt som "Andet Oplag" med 16 upaginerte sider. – Johan Nordal Brun (1745-1816) var i 1814 biskop over Bergens stift. Se nr. 215. –

Bergen var det sted i Norge hvor motstanden mot en forening med Sverige holdt seg lengst, og biskop Brun var den ivrigste av alle. Søndag den 18. september fylte Christian Frederik 28 år, og hans fødselsdag ble feiret bl.a. i Bergens Korskirke. Brun ville her benytte anledningen til ennå en gang å vekke nordmennene. Selv nå, etter krigsnederlaget og Konvensjonen i Moss, nektet han å se situasjonen i øynene, og han uttalte:

"Vi ere ikke slagne, ikke bange, og end raader Nordmand i Norge." Og "vi have endnu hvad vi valgte: Christian Frederik".

Brun fremholdt at selvstendighetskampen måtte fortsette, og nordmennene måtte våge alt. Han hadde med stor bekymring sett at Kongen (Christian Frederik) var blitt syk, men nå var det kommet budskap om at han var frisknet til, og da, mente han, var det håp om at han igjen ville føre landet frem etter den selvstendighetsed han hadde svoret.

Talen avsluttet Brun med et spørsmål til stortingsmennene (som skulle samles den 7. oktober), om de ville holde sin ed og forbli norske, eller bryte eden og bli svenske. Ha ga svaret på dette for sin egen del ved et sitat av dikteren Tullin:

"Er sligt vel Spørgsmaal værdt. Jeg synger ei for Fæ. Amen."

For mange virket talen som en brennende appell til fedrelands-følelsen, mens andre mente Brun bedømte situasjonen helt feil. Brun sørget selv for at talen skulle bli kjent hurtigst mulig, og allerede lørdag den 17. september avertertes i Bergens adresseavis at den ville være tilsalgs etter gudstjenesten. Biskop Bech i Cristiania fikk talen tilsendt sammen med et brev fra Brun, hvor han ber Bech ikke tape motet, men melde seg til krigstjeneste:

"De er jo en stor, sterk Mand, kast Kappe og Krave, tag Rifle og Glavind (sverd): Kom salig Absalon ihu: slaa Svensken, som han slog Venderne. Dersom ikke min Fod hindrede mig, jeg kom at være Deres Vaabendrager."

Presten Claus Pavels fikk også tilsendt talen, og i sin dagbok den 23. september skriver han bl.a.: "Af hans (Bruns) charakteristiske Skjønheder findes her faa, af hans særegne Feil og Underligheder desto flere."

Om talens avslutning skriver han: "En ulyksaligere Slutning har jeg, ved Gud! aldrig seet."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 26 samt i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind I, s. 482 og i Bibliotheca Bergensis, spalte 135.

Henvisninger: Nr. 707 finnes i Bergens Offentlige Bibliotek.

Halvdan, Koht: "1814". Kristiania 1914, s. 397-398. –A.H., Winsnes: Johan Nordahl Brun, En Monografi, Kristiania 1919, s. 239-241. – Den politiske del av talen er gjengitt i (Fr. Wallem:) Bergen og Bergenserne i 1813-1814. (Bergen 1875) s. 315-327.

708

Sang for Harmonien paa Hs. Majestæt Kongens (Christian Frederiks) Fødselsdag, den 18de Septbr. 1814. Trondhjem (1814).

Trykt i Trondhjem. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. Forfatteren er ukjent. –

Ifølge "Trondhjems Adresseavis" den 27. september ble sangen skrevet til et middagsmåltid i Selskabet Harmonien for hjemkomne offiserer som hadde deltatt i krigen mot Sverige. Sangen består av tre 12-linjede vers, hvorav de to første linjer lyder:

"Rinder Dagen atter op,

som saa herligen straalte paa Fjeldenes Tinde?"

Den er sterkt preget av Norges nederlag i krigen, og det spørres om landet kan reise seg igjen:

"Kan ei meer din sterke Arm
Bygge Trone, som staaer, medens Stormene hvine?"

Men trønderne hadde, i likhet med bergenserne, fremdeles et håp om at Norge ved et krafttak kunne vinne, og de satte sitt håp til Christian Frederik:

"Christian! grib Roret fat!
og bryd Bølgen i Stormenes Nat."

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 330 (3).

Henvisninger: Nr. 708 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Sangen er trykt i Trondhjems Adresseavis 1814, den 27. september. – Harald Beyer: Politisk digtning i Norge 1814. Kristiania 1914. s. 321.

709

(Statsrådets skrivelse til amtmennene angående ombytting av de danske "Courantbanksedler" med norske "Rigsbanksedler".)

Statsraadet; i Christiania den 19de September 1814. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel og underskrift. –

Statsrådet gjør her oppmerksom på en meddelelse av 11. august fra den danske riksbanken om at alle danske "Courantbanksedler" må være ombyttet med nye sedler innen 6 uker. Statsrådet skriver at de først idag (19. september) har fått kjennskap til den danske meddelelse av 11. august. På grunn av den knappe frist må derfor samtlige lensmenn ved første anledning lese opp den danske meddelelse på kirkebakken.

Fristen for innløsning oppgis å være den 8. oktober, og sedlene skal byttes med "Norske Rigsbanksedler".

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 146-148 (som foruten ovenstående, også gjengir hele ordlyden i den danske meddelelse).

Henvisninger: nr. 709 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Se også nr. 418, 714 og 720.

710

Schmettow (Carl Jacob Waldemar).
Kundgjørelse (ang. hans brev til den svenske brigadesjef J.F. Eck, da denne, mot Mossekonvensjonens bestemmelse, antydet å ville overskride grensen nordenfjells med sine tropper).
Trondhjem, den 27de September 1814. (Undertegnet:) Schmettow.
(Trondhjem 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Carl Jacob Waldemar Schmettow (1744-1821), riksgreve, ble januar 1814 utnevnt til kommanderende general nordenfjells etter general G.F. von Krogh (se nr. 107). Imidlertid ble han først Christian Frederiks fungerende utenriksminister våren og forsommeren 1814, og førte forhandlinger med von Essen om Norges forhold til Sverige. Da krigen kom om sommeren, ble han igjen kommanderende general nordenfjells. –

Kunngjøringen inneholder hele Schmettows brev til den svenske brigadesjef J.F. Eck, som i et brev av 22. september var kommet med antydninger som nevnt i tittelen ovenfor. Schmettows svar er holdt i en meget skarp tone. Han gir tydelig beskjed om hva som vil hende hvis svenske tropper rykker over grensen og derved bryter både våpenstillstanden og konvensjonen. Da vil:

"Brigade-Chefen blive ansvarlig for den deraf følgende Ulykke, og Blodsudgydelse, da intet i Verden kan forhindre mig, og de brave trondhjemske Tropper fra at opfylde vores Pligt, og beskytte den Constitution vi have svoret til; og da den Deel af disse Tropper, som vare først i August paa Lier og Matrand, vil ogsaa her blive de første, til at imodtage hvert fiendtlig Foretagende, tør jeg ogsaa forvente de samme Følger deraf."

Schmettow føyer også til:

"Dette har jeg ikke villet undlade at meddele mine ærede Medborgere til behagelig Underretning."

Statsrådet i Christiania sendte ham den 3. oktober et brev hvor de bifalt hans opptreden.

Den svenske brigadesjef Eck ble noen uker senere entlediget fra sin kommando, men Carl Johan mente Schmettow hadde overreagert, og at han ved sin kunngjøring hadde skapt en fiendtlig stemning. Mange i Norge satte imidlertid pris på Schmettows djerve opptreden, og hyllet ham i avisartikler og dikt.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 710 finnes i Riksarkivets bibliotek.

Nr. 710 er i sin helhet gjengitt i "Tiden" 1814, den 8.oktober, "Efter Forlangende af En af Repræsentanterne ved Stortinget". – Se også "Tiden" den 24. oktober. – Norsk Biografisk Leksikon bind XII, s. 452-454. – Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 407-408.

711

(Kundgjøring fra "Norges Riges Statsraad" angående betaling av skattene.)
Statsraadet, Christiania den 28de September 1814. (Undertegnet:) Rosenkrantz. Jonas Collett. Aall. (Parafert av) v. Holten. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

I kunngjøringen gis følgende beskjed:

"– – for at betage Almuen al Tvivl om Skatternes Erlæggelse for indeværende Aar" nevnes at "nuværende permanente Skatte" etter Grunnlovens paragraf 94 "skal vedblive til næste ordentlige Storthing" og kan betales med sedler etter en kurs av 375, (den kurs Riksforsamlingen garanterte for seddelinnløsningen: for 100 sølvdaler måtte man betale 375 riksbankdaler).

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love,Anordninger m.v., s. 149 (med tekst) og i Bibliotheca Novegica, bind I, s. 575 (10).

Henvisning: Nr. 711 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

712

(Oppfordring fra "Lov-Committeen" om å få innsendt forslag i anledning av arbeidet med "en ny almindelig civil og criminel Lovbog for Norge".)
Lov-Committeen, Christiania den 29. september 1814. (Undertegnet:) C. Krogh. Diriks. Bergh. Treschow. Debes. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Lovkomiteen var oppnevnt av Riksforsamlingen. I oppfordringen innbys "Rigets samtlige Embedsmænd, samt alle velsindede og tænkende Mænd", til å sende inn forslag til komiteen. Den ønsker også forslag angående politilovgivningen, de militære lover, kirkelovene samt om sjø- og handelsretten.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 712 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 4. oktober. – Rolv Laache: Christian Krogh og lovkomiteen av 1814. Historisk tidsskrift, bind 31. Oslo 1938. s. 401-402.

713

Bekjendtgjørelse No. 7 af Avancement, Forflyttelse og Afgang ved Landmilitair-Etaten.
Christiania i Statsraadet den 6te October 1814. Efter allerhøieste Befaling: Rosenkrantz. Sommerhjelm. Jonas Collett. (Parafert av) Fischer.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. 8 s. med tittel øverst på s. (37). Pagineringen er fra s. (37)-44. Skrifttype: Fraktur. –

Bekjentgjøringen gjengir navnene på alt personell i landmilitæretaten, som etter vedtak i tiden 31. august - 6. oktober 1814 er forfremmet, forflyttet eller gått av.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: nr. 713 finnes i Forsvarsmuseets bibliotek, Akershus, Oslo.

714

(Statsrådets skrivelse av 8. oktober til amtmennene om forlengelse av fristen for ombytting av de danske "Courantbanksedler" med norske "Rigsbanksedler".)

Noe eksemplar av skrivelsen er ikke sett, men teksten er gjengitt i Vogts "Love, Anordninger, m.v.". –

I skrivelsen gjøres oppmerksom på at fristen for ovennevnte ombytting er forlenget til årets utgang. (Tidligere var fristen satt til 8. oktober.) Det gis beskjed om at de danske sedler innen samme frist kan brukes ved betaling av avgifter etc. til norske myndigheter.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 150.

Henvisning: Se også 418, 709 og 720.

715

(Kunngjøring fra Statsrådet angående danske embedsmenn og innbyggere i Norge.)
Statsrådet; Christiania, den 17de October 1814. (Undertegnet:) Rosenkrantz. Sommerhjelm. Jonas Collett. Aall. Hegermann. Fasting. (Parafert av) Fischer.
(Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Kunngjøringen gjelder det "Kongelige Danske Cancellies" bekjentgjøring om opphevelse av en bestemmelse av 20. juni 1814, som er rettet til embedsmenn og danskfødte innbyggere i Norge. Kielertraktatens bestemmelser om disse skal igjen tre i kraft, (gjelder bl.a. rett til å flytte tilbake til eget land uten å betale tollavgifter, m.v.).

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 151 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 715 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 17. oktober.

716

Strøm, P(eter Henrik).
Om Forbindelsen mellem Norge og Sverrig af P. Strøm. Christiania, 1814.

Trykt hos Chr. Grøndahl. Oktavformat. 30 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Antikva. –

Peter Henrik Strøm (1781-1865) var jurist. I 1814 (og noen år tidligere), studerte han geologi. –

Skriftet kom ut i begynnelsen av oktober 1814. Strøm skriver at han vil offentliggjøre sine tanker for å vise at man kan være norsksinnet nettopp fordi man ønsker en forening med Sverige. Han hevder at det synes å være: "Historiens Villie at Norge skal være adskilt fra Dannemark", og at frykten for Russland måtte drive Norge og Sverige sammen. Norge kunne være likeså fritt og selvstendig når det var forenet med Sverige, og langt tryggere.

Bare et par uker senere kom professor Svend B. Hersleb med et kraftig angrep på Strøms skrift, (se nr. 717). Men Strøm fikk også belønning for sitt skrift.

J.B. Halvorsen skriver i sitt forfatterleksikon bind V, side 506:

"Ved sit Skrift til Fordel for den endnu ikke vedtagne Union tildrog Strøm sig Carl Johans Opmerksomhed og Naade, hvorom Forf. fik Vidnesbyrd ved sin Udnævnelse til Bergmester i 1816 imod den norske Regjerings Indstilling og uagtet han ikke havde underkastet sig Examen i Bergfaget."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s.143 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind V, s. 506.

Henvisninger: Nr. 716 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Halvdan, Koth: "1814", Kra. 1914, s. 434. – Bull og Paasche: Norsk litteraturhistorie, bind 3. Oslo 1932. s. 55-56. – Knut, Nygaard: Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814 og de første selvstendighetsår. Oslo 1960. s. 92-93.

717

Hersleb, Svend B(orchmann).
Til mine Landsmænd. Et Par Ord i Anledning af Hr. Strøms Skrift: "Om Forbindelsen mellem Norge og Sverrig." Af Svend B. Hersleb, Professor i Theologien. Christiania 1814.

Trykt paa Forfatterens Forlag hos J. Lehmann. Oktavformat. 20 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Sven Borchmann Hersleb (1784-1836), var i 1814 professor i teologi ved Universitetet i Christiania. –

Hersleb var en av Danmarks ivrigste venner i Norge. Han var opprørt over Strøms skrift (nr. 716) og han tok kraftig til motmæle. Som motto for sitt skrift hadde han følgende bibelord:

"Frygter ikke for dem, som kunne slaae Legemet ihjel; men kunne ei slaae Sjelen ihjel; men frygter hellere for den, som kan fordærve baade Sjel og Legeme i Helvede."

Han beskylder Strøm for å fare med løgn, og at han med vilje skjuler sannheten. Hersleb fremholder at nordmennene har svoret en ed som de ikke ustraffet kunne gå ifra. Ville de ikke ta opp kampen mot undertrykkerne, så var det et slavefolk som fortjente slavelenker, og dertil uslinger som ville nedkalle Guds straffedom over seg.

Skriftet er datert 12. oktober 1814. Det var så krast at Hersleb noen uker senere beklaget endel av uttalelsene.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 67 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind II, s. 633-634.

Henvisninger: N. 717 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Knut Nygaard: Nordmenns syn på Danmark og danskene i de første selvstendighetsår. Oslo 1960. s. 288-290.

718

(Hertzberg, Niels.) (Anonym brosjyre, trykt i Bergen i 1814.)

Bibliografiske opplysninger kan ikke gis da intet eksemplar antas å være bevart. –

Niels Hertzberg (1759-1841) var i 1814 prost i Hardanger og Voss prosti. Han var representant på det overordentlige Storting i 1814. –

I 1835 utga Hertzberg en selvbiografi med fortegnelse over egne skrifter (se Henvisninger). I denne fortegnelse er for året 1814 medtatt:

"En anonym Brochure, særskilt trykt i Bergen, om at overgaae til Sverige, og give Kongen af Sverige Souverainitet."

Daniel Thrap nevner Hertzbergs brosjyre i sin bok: "Den norske Kirkes Historie" s. 81:

"Han (Hertzberg) havde tidligere paa Aaret i en anonym Brochure udtalt sig som de "exalterede" Landsmænd og med sin Biskop bidraget til at sætte Bergenserne i Fyr og Flamme."

Thrap tilføyer at da Hertzberg noe senere på året fikk se tingene som de var, kom han snart til erkjennelse av unionens nødvendighet.

Tidligere registreringer: J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind II, s. 643 og i Bibliotheca Bergensis, spalte 377.

Henvisning: N, Hertzberg: "Selv-Biographie, med Fortegnelse over hvad Oversætteren har ladet trykke." Selvbiografien er trykt som tillegg til Hertzbergs "Oversættelse med Anmærkninger af det Interessanteste af Excursions in New South-Wales, Western Australia and Van Diemens Land, During the Years 1830, 31, 32, 33. By Lieut. Breton. London 1833." Bergen 1835, s. 200.

719

(Serie av politiske artikler.) (Bergen ?)

Trykkeri og trykkested er ikke angitt. Kvartformat. (8) s. Skrifttype: Fraktur. –

Skriftet består av 4 artikler, noen småstykker og et dikt. Innholdet tyder på at skriftet må være trykt i Bergen en gang i oktober. To av artiklene er svar på spørsmål i Christiania Intelligentssedler, (den 27. september). Stort sett dreier det seg om Norges evne og vilje til å forsvare landets frihet, og om at Norge må fortsette krigen mot Sverige med alle midler. Trønderne blir fremhevet som det store forbilde, men bergenserne får høre at de har vært alt for passive:

"Enhver (må) understøtte de sande ubestikkelige Nordmænd: Trønderne, og vise som de, den rette Nordmands Iver - - -

Hvad har Bergenserne gjort ? Trønderne see til os, og vi sove. Vore krigere tænke paa intet, tale om intet og haabe intet."

To andre artikler er sitater fra "Trondhjems avis" den 16. og 27. september, der den trønderske motstandsvilje kommer tydelig frem. Det er her også tatt inn et 12-linjers dikt til trønderne:

"O, Oluf! blandt Norriges gjæveste Mænd
De Trønder vi øverst mon sætte;"

I samme artikkelserie nevnes også følgende forslag:

"I Forening med Sverrig bliver Normanden et ulykkeligt Folk. Skal vi endeligen forenes med et Rige, da lad os heller godvillig undergive os Ruslands gode liberale Alexander, thi forenet med Sverrig, vil Sverrig og Norge, tidlig eller sildig, allikevel erobres af Russerne, og da vil deres Marine og uhyre Landstrækning avgjøre Englands Skjæbne, hvis øieblikelige Politik spinder Garn til egen Snare."

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: Nr. 719 finnes i Christian Frederiks (Christian VIII’s ) samling av dokumenter fra 1813-14, nå i Riksarkivet, Oslo.

720

(Bekjentgjøring av 1. november fra "Norges midlertidige Rigsbank" ang. innløsningstiden for danske "Courant Sedler og Skatkammerbeviser".)

Noe eksemplar av bekjentgjøringen er ikke sett, men teksten står i Vogts "Love, Anordninger, m.v." –

Det gjøres her oppmerksom på at på grunn av "indtrufne Omstændigheter" er fristen for ovennevnte innløsning blitt forkortet og satt til 4 uker på landet og 3 uker i byene, regnet fra den dag bekjentgjøringen blir offentliggjort.

(Den 8. oktober var innløsningsfristen forlenget til årets utgang. I en skrivelse av 25. november fra Statsrådet til direksjonen for Riksbanken gis beskjed om at innløsningsfristen i Nordlandenes Amt er satt til utgangen av mars 1815 og til utgangen av april for Finmarken.)

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 157.

Henvisning: Se også nr. 418, 709 og 714.

721

Skizze af Napoleon, de Franskes Keiser, oversat af Bladet Warnung i rimfrie Vers. Bergen, 1814.

Trykt hos R. Dahls Enke og Søn. Kvartformat. 15 s. hvorav et blad med tittel og forord. Skrifttype: Antikva. - Forfatter og oversetter er ukjent. - Hele diktet er en voldsom kritikk av Napoleon, hans kriger og ødeleggelser i store deler av Europa. Forfatteren setter sin lit til England, "Hin lille Øe":
"Hin lille Øe er blevet en Coloss,
Og staaer nu der i frygtelig Gestalt;
Istand til Alt - den hele Verden gav
Et stolt som overraskende Beviis Paa hidindtil ukjendt Anstrængelse."
I diktets siste del får vi høre at Napoleons ugjerninger aldri vil bli glemt:

"Udødeligt Dit Navn vel vorde skal,
Men og et Maal for stum Forbandelse."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 137, og i Bibliotheca Bergensis, spalte 782. Henvisning: Nr. 721 finnes i Bergens Offentlige Bibliotek.

722

Bekjendtgjørelse No. 8 af Avancement, Forflyttelse og Afgang ved Landmilitair-Etaten. Statsraadet, Christiania den 4de November 1814. (Undertegnet:) Rosenkrantz. Sommerhjelm. Jonas Collett. D.Hegermann. Fasting. (Parafert av) Fischer. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. 6 s. med tittel øverst på s. (45). Pagineringen er fra s. (45)-50. Skrifttype: Fraktur. - Bekjentgjøringen gjengir navnene på alt personell i landmilitæretaten, som etter vedtak i tiden 8. oktober - 4. november 1814 er forfremmet, forflyttet eller gått av. Tidligere registrering: Ingen. Henvisning: nr. 722 finnes i Forsvarsmuseets bibliotek, Akershus, Oslo.

Avsnitt 8

Svensk styre i Smålenene (Østfold)

Svensk propaganda i Norge

Under krigen opprettet svenskene sitt hovedkvarter i Fredrikstad (7. august), men i månedsskiftet august-september ble det flyttet til Fredrikshald, hvor det ble værende til unionen var fullbyrdet. Sammen med hovedkvarteret fulgte også det svenske felttrykkeriet, og fra dette er det registrert ialt 19 kunngjøringer og 16 andre trykk. Det var bl.a. kunngjøringer fra Carl Johan som forsikret at han ville holde sine løfter om å respektere den norske grunnloven (nr. 802 og 803). De fleste svenske kunngjøringer gjaldt mer nøytrale forhold i de besatte områder, såsom bruk av svenske og norske penger, etterlysninger og forbud mot prisforhøyelse på matvarer (nr. 804, 807 og 813). Til de svenske soldater ble det trykt både sanger og taler (nr. 805, 811, 816 og 817).

Den svenske propaganda i 1814 startet allerede om våren, da det – mer eller mindre hemmelig – ble sendt proklamasjoner m.v. fra Sverige over grensen til det norske folk. Noe mer system i propagandaen ble det da det svenske felttrykkeri, som nevnt under avsnitt 6, kom i virksomhet i Norge. Et av de viktigste forsøk var utgivelsen av en avis, Fredrikstads Tidende, som kom ut med 7 numre i august og september. Her fortelles om svenskenes "gode gjerninger" i Norge og om deres "store popularitet" (nr. 1204). Om høsten ansatte svenskene folk med en viss litterær bakgrunn for å spre kunnskap om Sverige og svensk litteratur. Disse skrev også brosjyrer og dikt som lovpriste foreningen (nr. 820 og 828).

Propagandaen var sterkt preget av at mange fremtredende svensker, bl.a. kronprinsen, Carl Johan, mente at den norske selvstendighetsbevegelse var inspirert fra Danmark eller fra danskfødte menn i Norge.

801

Bekjentgjørelse (angående toll- og avgiftsfri innførsel til Norge av diverse matvarer).
Fredrikstadt, den 24 August 1814. (Undertegnet:) Axel Rosen. Lars Hierta. General-Majorer og Gouverneurer. (Parafert av) O.F. Ståhl.
Frederikstad (1814).

Trykt i det Kongel. Feldt-Bogtrykkeri hos Directør P. Sohm. Folioformat. (1) s. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Det bekjentgjøres at "fra førstkommende September" kan alle slags kornvarer samt poteter innføres til Norge uten at det skal betales toll eller andre avgifter.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (3) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 575 (2).

Henvisning: Nr. 801 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

802

Kongel. Majestæts Naadige Kundgjørelse, hvorigjennem de af Hans Kongel. Høihed Kronprindsen til den Norske Nation givne Forsikringer end ydermere bekræftes.
Given i Uddevalla, den 30 August, 1814. Carl (XIII). (Parafert av)
J.D. Valerius. Frederikshald, 1814.

Trykt i det Kongl. Feldtbogtrykkerie. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Kongen skriver i kunngjøringen at det var nødvendig "at gjenbringe Lydigheden" og befri nordmennene fra "en med Selvstændigheden omhyllet, hiin truende Undergang". Kongen forsikrer at han vil godkjenne den norske grunnlov med de nødvendige forandringer. Han lover å glemme "det Forbigangne", og å gi de norske embedsmenn "en mild og kiærlig Behandling". Kongen retter tilslutt en henvendelse til det norske folk, og han innleder den slik:

"Norges Indvaanere! I bør være overtydede om at Vor Sag netop er Eders egen. Vi foretrække altid Ædelmodigheds Seiervindinger for Sværdets. Vi ønske at tilvinde Os frie Undersaattere, men ikke Slaver. Beskyttede af dem, som I troede vare Eders Fiender, have I med Forundring seet Eders Dale uforstyrrede, Eders Havne aabnede, og Levnetsmidler Eder tilførte. Meer og meer vende I tilbage til forladte Boliger og Pligter."

Tilslutt ber Kongen om at folket må velge en riksforsamling som må erkjenne:

"at Øieblikket er forhaanden, da begge Nationers Forening bør befæstes gjennem deres Borgersind, gjennem Samdrægtighed og Fred."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (4) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 575 (3).

Henvisning: Nr. 802 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

803

Kongl. Majestäts Nådiga Förklaring, hvarigenom de af Hans Kongl. Höghet Kron-Prinsen åt Norrska Nationen gifna Försäkringar än ytterligare bekräftas.
Gifven Uddewalla den 30 Augusti 1814. Carl (XIII). (Parafert av)
J.D. Valerius. Frederikshald, 1814.

Trykt i Kongl. Fält-Tryckeriet hos Direct. Peter Sohm. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Antikva. –

Teksten er den samme som i nr. 802, men på svensk.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (4) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 575 (4).

Henvisning: Nr. 803 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

804

Kundgjørelse (om at danske og norske pengesedler er like gangbare som svenske bankosedler).
Fredrikstad, den 7 September 1814. (Undertegnet:) Axel Rosen, Lars Hjerta, General-Majorer og Gouverneurer. Frederikshald (1814).

Trykt i det Kongel. Feldt-Bogtrykkerie hos Direct. P.Sohm. Folioformat.(1) s. Skrifttype: Fraktur og antikva. –

I kunngjøringen klager de svenske myndigheter over at endel handlende i de svensk-besatte områder verken vil motta norske eller danske papirpenger som betaling, men bare svenske bankosedler.

Det gis beskjed om at alle de tre lands sedler er like gangbare, og at alle er pliktige til å motta dem. De handlende advares også mot å ta for høye priser, slik at særlig de fattige, som har det vanskelig nok fra før, rammes ekstra hardt.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s.(3) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 575 (5).

Henvisninger: Nr. 804 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

Kunngjøringen er avbildet i Gunnar Christie Wasberg: Historien om 1814. Oslo 1964. s. 118.

805

Selander, A.L.
Tal vid Lieutenanten vid Kongl. Lif-Regiments-Brigadens Hussar-Corps, Högvälborne Friherre Claës H. Flemings Graf, på Idde Kyrkogård i Norrige, den 11 Sept. 1814, af A.L. Selander, Theol.Licent. och Prest vid Corpsen.
Frederikshald, 1814.

Tryckt i Kongl. Fält-Tryckeriet hos Direct. Peter Sohm. Kvartformat. 7 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Antikva. –

Forfatteren A. L. Selander, se tittelen.

Den unge løytnant, friherre Claës Herman Fleming (1792-1814) falt ikke i krigen, men ifølge talen døde han av sykdom.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning - - , s. (4) samt i Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 135, og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 339 (7).

Henvisning: Nr. 805 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

806

Kundgjørelse (angående mulkt for forsømmelse av skyssplikt).
Frederikshald og Gouvernements-Expeditionen, den 17. September 1814. (Undertegnet:) Axel P. Rosen, Lars Hjerta, Generalmajorer og Gouverneurer. (Parafert av) Hartvig Tambs. Frederikshald, 1814.

Trykt i det Kongl. Fæltbogtrykkerie. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

I kunngjøringen nevnes klager fra øvrighetspersoner om at endel skysspliktige, "ganske ligegyldig" mottar befalinger om skyss, men "forsætlig udeblive at møde til deres Bestemmelse" slik at andre må "forrette Skyds i de Udeblivendes Sted".

De øverste svenske myndigheter i Norge har derfor "skjøndt ugjerne" måttet bestemme at slike uteblivelser må straffes med 50 Riksbankdaler, foruten at den som uteblir må betale for den skyss han ikke selv har sørget for. Det samlede beløp må betales "under Executionstvang" den påfølgende dag.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (3) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 575 (6).

Henvisning: Nr. 806 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

807

Kundgjørelse (angående prisforhøyelser på matvarer).
Frederikshald og Gouvernements-Expeditionen, den 20. September, 1814. (Undertegnet:) Axel P. Rosen, Lars Hjerta, Generalmajorer og Gouverneurer. (Parafert av) Hartvig Tambs. Frederikshald, 1814.

Trykt i det Kongl. Feldtbogtrykkerie. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Det kunngjøres her at etter de svenske troppers ankomst til Norge er varetilførselen blitt meget bedre og prisene lavere. Likevel er det en del kjøpmenn og spiseværter som "daglig forøger Priserne paa deres Vare". Myndighetene kan derfor bli satt i den "ubehagelige Nødvendighed" å ta forholdsregler for å stoppe dette misbruk, og fordi "det er os særdeles om at gjøre at fremme Tilfredshed, baade i Særdeleshed og i Almindelighed".

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (3) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 575 (7).

Henvisning: Nr. 807 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm. – Nr. 807 er gjengitt på s. 139.

808

Kundgjørelse (angående skysshesters benyttelse).
Frederikshald og Gouvernements-Expeditionen, den 28 September 1814. (Undertegnet:) Axel Rosen, Lars Hjerta, Generalmajorer og Gouverneurer. (Parafert av) Hartvig Tambs. Frederikshald, 1814.

Trykt i det Kongl. Feldtbogtrykkerie. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

I kunngjøringen nevnes at både "Courierer" og andre reisende har overtrådt skyssreglene ved ikke å skifte hest ved hver skysstasjon. Samtlige gjestgivere og skysskaffere får beskjed om at de "under strængeste Ansvar" må påse at reglene på det nøyaktigste følges. De må også påse at alle reisende snarest mulig får skyss i tur og orden. Alle overtredelser må snarest meldes til myndighetene.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (3) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 575 (8).

Henvisning: Nr. 808 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

809

Kundgjørelse (ang. skysshesters benyttelse).
Fredrikshall af Gouvernements-Expedition den 28. September 1814.
(Undertegnet:) Axel Rosen, Lars Hjerta, Generalmajorer og Gouverneurer. (Parafert av) J. Arnoldson. Fredrikshall, 1814.

Tryckt i Kongl. Fält-Tryckeriet hos Direct. P. Sohm. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Teksten er den samme som i 808, men på svensk.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (3) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 575 (9).

Henvisning: Nr. 809 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

810

Lemoine.
Charles XII & Les Bardes. Par Mr. Lemoine. Fredrikshall, 1814.

Chez le Directeur Pierre Sohm, Imprimeur de l'Armée Suédoise. Kvartformat. (4) s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Antikva. –

Diktet er på fransk og har som utgangspunkt en drøm som står frem for forfatteren: Det er Carl XII som våkner og sier til de skandinaviske heltene og halvgudene Ossian, Carl Johan og sønnen Oscar at de nå er kommet for å hevne hans død.

Diktet ender med en panegyrisk omtale av Oscar:

"Ta imot udødelighetens laurbærkrans, og vit at du en dag vil herske over det lykkelige Skandinavia, hvor du vil bli omfavnet av den kjærlighet som ditt dobbelte fedreland vil ha for deg."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – – , s. (5) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 228 (3).

Henvisning: Nr. 810 finnes i Kungl. Biblioteket,Stockholm.

811

Ord, Afsjungne i Lägret Oscarsberg vid Weden i Norrige, På Frans's Dag den 4 October 1814. Fredrikshall, 1814.

Tryckt i Kongl. Fält-Tryckeriet hos Direct. Peter Sohm. Kvartformat. (3) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Antikva. –

Sangen er tilegnet Carl Johans unge sønn prins Joseph Frantz Oscar, (senere kong Oscar I). Den består av tre 7-linjede vers.

Leiren hvor sangen ble sunget, var oppkalt etter prinsen:

"Drøj, dyrkade Prins, drøj en stund i vår famn,
Och tillåt att Oscars välsignade namn
Må bäras af Lägret vi byggde."

Carl Johan blir nevnt som den store helt:

"I striden för frihet på jorden,"

og det uttrykkes håp om at Oscar vil føre farens verk videre:

"Ty säkert Du alltid skall likna Din Far
I mildhet - och vishet - och ära."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (4-5) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 274 (9).

Henvisning: Nr. 811 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

812

Bekjendtgjørelse (angående utlevering av endel saker som er tatt i forvaring etter dødsstraffarrestanter).
Frederikshald og Gouvernements-Expeditionen, den 10 October, 1814. (Undertegnet:) Axel Rosen, Lars Hjerta, Generalmajorer og Gouverneurer. (Parafert av) Hartvig Tambs. Frederikshald, 1814.

Trykt i det Kongl. Feldtbogtrykkerie. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

I bekjentgjøringen nevnes endel stjålne saker etter dødsdømte fanger, særlig sølvtøy, som kan tilbakeleveres fra: "Gouvernementet for Norge - nu i Frederikshald - mod vedbørlig Legitimation."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (3) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 576 (1).

Henvisning: Nr. 812 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

813

Efterlysning (av forskjellige bortkomne saker fra svenske soldater).

Frederikshald og Gouvernements-Expeditionen, den 10. October, 1814. (Undertegnet:) Axel Rosen, Lars Hjerta, Generalmajorer og Gouverneurer. (Parafert av) Hartvig Tambs. Frederikshald, 1814.

Trykt i det Kongl. Feldtbogtrykkerie. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur.

I etterlysningen gjøres oppmerksom på at "billig Findeløn kan forventes; men i Tilfælde at Fortielse skulde finde Sted, kan Vedkommende paa det strængeste vente sig straffet."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (3) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 576 (2).

Henvisninger: Nr. 813 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Etterlysningen står avbildet i Gunnar Christie Wasberg: Historien om 1814. Oslo 1964, s. 119.

814

Efterlysning (av artillerist Svend Brekke som den 2. oktober 1814 var rømt fra arresten på Akershus festning).
Frederikshald og Gouvernements-Expeditionen, den 10. October, 1814. (Undertegnet:) Axel Rosen, Lars Hjerta, Generalmajorer og Gouverneurer. (Parafert av) Hartvig Tambs. Frederikshald, 1814.

Trykt i det Kongl. Feldtbogtrykkerie. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Den 23 år gamle Svend Brekke fra Meldal var dømt til livsvarig tvangsarbeid for tyveri. Han rømte fra Akershus etter å ha brutt seg inn i en bygning på festningen, og der hadde stjålet flere tusen riksdaler i pengesedler.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (3) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 576 (3).

Henvisning: Nr. 814 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

815

Allmän Kungjörelse (angående misbruk av kurérpass).
Fredrikshall å Gouvernements-Expedition, den 14 October 1814.
(Undertegnet:) Axel Rosen, Lars Hjerta, Generalmajorer och Gouverneurer. (Parafert av) O.F. Ståhl. Fredrikshall, 1814.

Trykt i Kongl. Fält-Tryckeriet hos Direct. P. Sohm. Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

I kunngjøringen klages det over misbruk ved leie av hester til kurérformål. Bare de kurérpass som er utstedt av det kongelige kabinett eller av de øverste svenske myndigheter, er gyldige, og i passet skal det være angitt hvor mange hester kuréren har lov til å leie.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning, – – s. (3) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 576 (5).

Henvisning: Nr. 815 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

816

Sång på Årsdagen af Bataillen vid Leipzig, den 18 October 1814.
Fredrikshall, 1814.

Tryckt i Kongl. Fält-Tryckeriet hos Direct. Peter Sohm. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Antikva. –

På tittelbladets bakside står følgende latinske sitat av Horats: "Nunc est bibendum,nunc pede libero, Pulsanda tellus-"

I norsk oversettelse: "Nå skal det drikkes, nå skal det danses." ("nå skal jorden tredes med fri fot.")

Sangen består av fem 8-linjede vers, og er en hyllest til Carl Johan som hadde stor andel i seiren over Napoleon ved Leipzig. I sangen oppfordres soldatene til å feire dette med sang og dans. (Se ovenstående sitat.)

"På denna dag vid segerblossen,

Før Edra Svärd på Leipzigs fält

Han ramlade ju, den colossen,

Som verlden under oket ställt."

"Du kom - och såg - och liksom CAESAR

Du segrade ehvar Du slog.- - -"

"Och Sverige, från et Sekels dvala,

Stod åter i sitt majestät."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (5) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 318 (2).

Henvisning: Nr. 816 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

817

Kron-Prinsen till Sina Wapenbröder.
Högquarteret Fredrikshall den 8 November 1814.
(Undertegnet:) Carl Johan. (Fredrikshall 1814.)

(Trykt i det svenske felttrykkeri.) Folioformat. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

"Länge har de Scandinaviska Folkens förening warit Eder og Edra Landsmäns högsta önskan."

Slik innledes Carl Johans proklamasjon, og han føyer til at nå er ønket oppfylt, idet svensker og nordmenn heretter har samme interesser å forsvare.

På vegne av Kongen og fedrelandet takker Carl Johan soldatene for deres tapre krigsinnsats og sier: "Soldater! det är ett af de skönaste ögonblick i min lefnad."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – – , s. (3), samt i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind II, s. 5 og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 295.

Henvisning: Nr. 817 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

818

Le Prince Royal à Ses Frères d'Armes.
Au quartier-général de Fredrikshall le 8 Novembre 1814.
(Undertegnet:) Charles Jean. (Fredrikshall, 1814.)

(Trykt i det svenske felttrykkeri.) Folioformat. (1) s. Skrifttype: Antikva. –

Proklamasjonen er den samme som nr. 817, men med fransk tekst.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (3) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 295 (5).

Henvisning: Nr. 818 finnes i Kungl. Biblioteket, Stockholm.

819

(Formular til troskapsed for norske embedsmenn.) (Fredrikshald, 1814.)

(Trykt i det svenske felttrykkeri.) Kvartformat. 2 blad, uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Etter formularet skal troskapseden avlegges både til kong Carl XIII og til hans etterfølgere. Det må også avlegges løfte om å forsvare kongemaktens rettigheter og dessuten å varsle om mulig uro i samfundet, eller om krefter som vil motarbeide "den nu lykkelig fullbyrdede Foreening mellem Kongerigerne Sverrig og Norge".

Formularet er vedlagt et blad hvor det henstilles om snarest å sende inn den skriftlige ed. Når dette er ordnet, vil vedkommende motta bestallingen som bevis på at embedet kan beholdes.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (5) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 115.

Henvisning: Nr. 819 finnes i Deichmanske Bibliotek i Oslo.

820

(Wahlström, Pehr.)
En Blick på Norriges närvarande Belägenhet och Interesse, samt hela den Skandinaviska Half-Øns derpå grundade Väntan och Hopp. Øfversättning.
Fredrikshall, 1814.

Tryckt hos Directeuren Peter Sohm, i September 1814. Oktavformat. Blankt omslag, 1 blad med tittel, 1 blad med forord: "Till Läsaren". 35 s. Skrifttype: Antikva. –

Pehr Wahlström (1776-1854) var skriftets anonyme svenske forfatter, (se nr. 821). –

Nr. 820 er et propagandaskrift utgitt av de svenske myndigheter. Det var nok meningen at det skulle se ut som om en nordmann var forfatteren, og på tittelbladet er skriftet angitt å være en "Øfversättning". Men forfatteren var som nevnt ovenfor, svensk, og det er den norske utgaven av samme skrift (nr. 821) som er oversatt.

Om skriftets innhold, se nr. 821.

Ifølge et notat av den svenske statsminister Lars von Engeström skal skriftet være supprimert.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (5), i Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 21, i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind VI, s. 255, i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 608 (7), og i Arthur Thuesen: Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge. Oslo 1960. s. 273.

Henvisninger: Nr. 820 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Se nr. 821.

821

(Wahlström, Pehr.)
Et Blik paa Norges nærværende Stilling og Interesse, samt den hele Scandinaviske Halvöes derpaa grundede Forventning og Haab.
(Fredrikshald) 1814.

Trykt i September 1814. (i det svenske felttrykkeri.) Oktavformat. Omslag med tittel. 1 blad med forord: "Til Læseren." 32 s. Skrifttype: Fraktur. –

Skriftets anonyme forfatter er Pehr Wahlström (1776-1854). Han var i 1814 sjef for generalguvernørens kanselli, da dette i september og oktober var plassert i Fredrikshald. Etter at unionen var opprettet, var han sjef for stattholderskapets kanselli i Christiania. –

Dette utpregete propagandaskrift er i første rekke rettet til Stortingets medlemmer. I forordet nevnes at stunden nå er kommet, da Stortinget skal samles for å behandle unionsspørsmålet. Det tilføyes at skriftets formål er å overbevise om at denne sak må løses med fredelige midler, og at en union vil være til stor fordel for både Norge og Sverige.

I skriftets første del hevdes at den mislykkede norske selvstendighetspolitikken skyldes enkeltpersoner:

"der uden Mod og Kraft til et stort Foretagende, have vovet at misbruge et ædelt Folks Fædrelands-Følelser til at befordre enkelte Hensigter."

Forfatteren skriver at man meget vel kan ha mistanke om at det vakre ord: "Norges Selvstændighed" som "et vist Parti" har benyttet seg av, har vært et lokkemiddel for å bringe landet tilbake til Danmark, som med sin politikk og sine kriger, bare har bragt Norge ulykker. Den danske politikk har bl.a. vært "at gjøre alt Svenskt forhadt for de norske."

Som et motstykke til dette fremheves den gode behandling som er gitt alle de tidligere deler av Danmark-Norge som er blitt innlemmet i Sverige.

Det at Carl Johan var villig til å stoppe krigen mot Norge mens han hadde store muligheter til å rykke videre inn i landet, var det beste bevis, mente forfatteren,

"hvormeget denne store Feldtherre og Statsmand foretrækker Norges frivillige Forening med Sverrig, for dets Erobring."

Her nevnes også de svenske soldaters opptreden: "fiendtlige Lande ere aldrig blevne behandlede af nogen Krigshær med saa meget Skaandsel."

Det blir også redegjort for alle fordeler som en union vil gi Norge. Eksempler på dette er trygghet mot ytre fiender, og muligheter for nordmenn til å få gode stillinger i Sverige. Nordmennenes frykt for den tallrike svenske adel og dens innflytelse i landets styre og stell er helt ubegrunnet, mener forfatteren. Etter Riksdagen i 1809 er adelens makt kraftig redusert.

Siste avsnitt er rettet direkte til "Norges representantere", d.v.s. stortingsmennene:"Om I ere Eders Pligt troe: om I opfylde Norges og hele den Scandinaviske Halvöes Forventning og Haab; da skulde Eders Navne, skaanede af Tiden, og beskyttede af Taknemmeligheden, ved Siden af Soloners, Lycurgers og Frankliners, ledsages til de fjerneste Tidsaldere af de varmeste Velsignelser."

I Bibliotheca Norvegica bind I s. 563 er gjengitt et notat av statsminister Lars von Engeström, hvor det hevdes at dette skrift (og skriftet registrert som nr. 820) ble supprimert fordi: "vissa deri förekommande ställen, vid nærmare eftersinnande, ei vunno H.K. Kronprinsens bifall."

Både nr. 820 og 821 er derfor tatt med i Arthur Thuesens bok: "Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge". Om supprimeringen virkelig har funnet sted, kan det reises tvil, for i Stortingets Forhandlinger for 1814 (under datoen 19. oktober) nevnes; "Præsidenten anmeldte at han havde mottaget et anonymt Skrift angaaende Norges Forening med Sverige."

At dette "anonyme skrift" er skriftet nr. 821 nevner Halvdan Koht i sin bok "1814", (s. 413-414). Dessuten aveteres nr. 821 tilsalgs i "Intelligentssedlerne" den 8. november.

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förtekning – – , s. (5), i Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 21, i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind VI, s. 255, i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 609 (1) og i Arthur Thuesen: Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge, Oslo 1960. s. 57 og 273.

Henvisninger: Nr. 821 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Kongeriget Norges første overordentlige Storthings-Forhandlinger i Aaret 1814. Christiania 1835, s. 171.

822

(Carl Johan.)
Reflexions d'un Suédois adressées aux Norvègiens. Traduit du Suédois le 4 Octobre 1814. (Fredrikshald 1814.)

(Trykt på den svenske feltpresse.) Oktavformat. 1 tittelblad og 31 s. Skrifttype: Antikva. –

Carl XIV Johan (1763-1844), fra 1810 kronprins av Sverige, og fra 4. november 1814 også i Norge, var bokens anonyme forfatter. –

Store deler av skriftet er formet som spørsmål til nordmennene. I oversettelse gjengis endel av dem:

"Hvor lenge vil dere nordmenn la dere forføre av feilaktige ideer som bare kan forlenge deres ulykke, nå som skjebnen byr dere lykke? Hvorfra kommer deres uvilje mot å bli forenet med Sverige?

Er dere redde for deres frihet? Dere var ikke frie da dere var undertrykt av en makt hvor despotismen var grunnlovfestet.

Danmark, som var truet av invasjon, var nødt til å gå med på alle Napoleons krav, og krig med Sverige og England ble resultatet. Norges havner ble blokkert, og dere led hungersnød. Og dere klandrer oss for det? Norges havner var stengt i syv år av England og bare tre-fire måneder av Sverige. Danmark er skyld i denne ulykke, og det er de svenske våpen som har skilt dere fra Danmark.

Hva har dere gjort for å kvitte dere med det danske slaveriet? Ingenting. Dere underkjenner de tjenester som Sverige har ytt dere ved å sende sin hær til kontinentet.

Nå er tiden kommet da nordmenn og svensker må innse at med samme religion og samme sprog, så må det bli ett folk. Avståelsen er garantert av Europas stormakter. Den internasjonale rett er på vår side.

Tilhørte egentlig Norge Danmark? Er dere nordmenn så blinde at dere ikke forstår at når innbyggerne i et land motstår en traktat, blir de opprørere?

Hva har deres prins gjort for å fortjene deres kjærlighet? Som dansk prins burde han ha adlydt sin konge for ikke å utsette sitt fedreland for de største ulykker.

Nasjonalstolthet er en vakker følelse, men den må underbygges med gyldige grunner. De av dere som har reist i Sverige, har dere noengang møtt selv den minste animositet mot dere? Vi elsker dere instinktivt fordi dere er utgått fra en nasjon lik vår."

Den svenske kanselliråd P.A. Wallmark har i et eksemplar av dette skrift fortalt at den opprinnelige forfatter var admiral Gyllensköld. I løpet av høsten 1814 ble hans utkast så kraftig bearbeidet av Carl Johan, at nesten alt er av ham. Om denne bearbeidelse skriver Wallmark (i norsk oversettelse i J.B. Halvorsens "Norsk Forfatter-Lexikon" bind II, s. 5):

"Alt eftersom Underretningerne fra Kristiania var ubehagelige eller tilfredsstillende, skjærpedes eller mildnedes Udtrykkene, øgedes eller minkedes Tillæggene, og derfor kunde denne Brochure aldrig blive færdig."

Da skriftet omsider ble trykt, var unionen allerede vedtatt, og skriftet ble derfor supprimert.

Noen få eksemplarer er likevel kjent.

Tidligere registreringer; P. Sohm: Förteckning - - , s. (5), i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind II, s. 4-5, i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 76 og 563 (8) samt i Arthur Thuesen: Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge. Oslo 1960 s. 56-57.

Henvisning: Nr. 822 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

823

Tegnér, Esaias.
Nore. Christiania, 1814.

Trykt hos C. Grøndahl. Kvartformat. (8) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Esaias Tegnér (1782-1846) var i 1814 professor i gresk sprog ved universitetet i Lund, og hadde samtidig et prestekall. –

Diktet ble skrevet i januar 1814 og ble utdelt som privattrykk ved en høytidelighet på Lunds universitet i forbindelse med Kielerfreden. Senere på året ble det trykt i tidsskriftet Iduna. Halvdan Koht sier i sin bok "1814" om diktet:

"Det var den romantiske skandinavisme som her satte sin første dikteriske blomst, og det var samstundes uttryk for en virkelig ædel glæde hos det beste i Sverige over et nyt broderskap i Norden."

I Sverige vakte diktet stor oppmerksomhet og beundring. I Norge ble diktet først utgitt på svensk under tittelen "Nore", og det er denne utgave som her er registrert. Diktet ble delt ut ved en fest som de svenske kommissærer den 24. oktober holdt for Stortingets medlemmer.

Diktet ble også oversatt til norsk,( se nr. 824, der også diktets innhold er beskrevet).

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 823 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 455.

824

Tegnér, Esaias.
Nor. Et Digt
af Esaias Tegnér, Professor linguæ græcæ ved Lunds Akademie.
Fra det Svenske oversat af Conrad Schwach, Studiosus juris. Christiania, 1814.

Trykt hos Chr. Grøndahl. Kvartformat. (12) s. hvorav s. (1-2): tittelblad. s. (3-10): selve diktet. s. (11-12): "Mythologiske Anmærkninger". Skrifttype: Antikva. –

Esaias Tegnér (se forrige nr.).

Conrad Nicolai Schwach (1793-1860) var i 1814 juridisk student. –

Om diktets utgave på svensk: se forrige nummer. Det kom i norsk oversettelse i slutten av oktober, og ble avertert tilsalgs i avisen "Tiden" den 7. november.

I diktets første del skildres den naturlige samhørighet mellom Sverige og Norge fra de eldste tider:

"Et Kæmpe-Tvillingpar vi stode før i Norden

Og leged' sammen i Alfaders Huus;

Som to Valkyrier vi flöi ud over Jorden,

Og Romaverdnen styrtede i Gruus."

Det kom vanskelige tider med uvennskap og krig:

"Hvor blevst Du, Broder, af? - Du ei din Søster kjendte,

Med Skjold og Sværd Du væbnet mod mig stod;"

Tegnér mener nordmennenes lange tilknytning til Danmark (Herthas Blomsterøe) både geografisk og politisk er unaturlig:

"Send over Hav ei meer de Blik, saa længsels-ømme!

Bortvend din Hu fra Herthas Blomsterøe."

En forening av Sverige og Norge er det som vil gi begge land rikdom, og ikke minst trygghet:

"Mod Øster og mod Vest vi ville skue rolig,

Ved fælleds Skjold mod fælleds Fare tryg."

Knut Nygaard skriver i sin bok "Nordmenns syn på Danmark og danskene":

"Da Tegnér skrev diktet "Nore", må han ha forstått at alle de bånd som bandt danske og norske sammen, ikke kunne brytes med ett. Men hverken han eller andre i Sverige synes å ha skjønt hvor stor uviljen var i Norge mot å erstatte dem med et svensk-norsk fellesskap."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 148 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind V, s. 193.

Henvisninger: Nr. 824 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Harald Beyer: Politisk digtning i Norge i 1814. Kristiania 1914, s. 338-340. – Knut Nygaard: Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814 og de første selvstendighetsår. Oslo 1960. s. 349.

825

WALLMARK, P(ETER) A(DAM).
IN AUSPICATISSIMUM REGNORUM SVECIÆ ET NORVEGIÆ FOEDUS.
CARMEN P.A. WALLMARK BIBL.REG. CHRISTIANIÆ MDCCCXIV.

EXCUDEBAT N.J.BERG. Kvartformat. 1 tittelblad og 12 s. hvorav 1 blad med dedikasjon: s. (1-2), diktet på latin: s. 3-7, en oversettelse til fransk: s. 8-12. Skrifttype: Antikva. Diktet er dedisert til de svenske kommissærer som forhandlet med Stortinget høsten 1814. –

Peter Adam Wallmark (1777-1858), svensk bibliotekar og redaktør. Var Carl Johans lærer i svensk og ble av ham sendt til Norge høsten 1814 for å "gjøre begge Riger bekjendte med hinanden" heter det i et avertissement i Intelligentssedlerne. –

Diktets tittel oversatt til norsk lyder:

Det mest lovende varsel for kongerikene Sveriges og Norges forbund.

Innholdet er i store trekk:

Nordens håp, (den svenske konge Carl XIII), advarer nordmennene mot ikke å ta imot den friheten som kongen vil gi dem. Kongen søker bare å unngå slaveriet og sikre sitt rike og freden. Hans sønn (Carl Johan) vet at det er bedre å vinne en nasjon med kjærlighet enn med våpenmakt. Hører man ikke nå gjenlyden av bifallet i Dovrefjell, i Glommendalen og i Iddefjorden? Et nytt, lykkelig århundre vil komme for et lykkelig Skandinavia. De strålende stjerner varsler om gjenopprettelsen av Norges forgangne ære og velstand.

Da boktrykkeren N.J. Berg, etter at trykkingen var ferdig, ble klar over diktets innhold, ville han ikke tillate at diktet ble utdelt. Han mente Wallmark ved sin fremstilling ga en falsk fremstilling av den norske folkemening, og han var redd han selv ville få ubehageligheter ved å ha trykket et slikt dikt. Etter sterkt press fra forfatteren ga boktrykkeren likevel etter, og presten Fr. Schmidt forteller i sin dagbok for

9. november 1814 at et latinsk vers av bibliotekar Wallmark den dag ble utdelt til Stortingets medlemmer.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 162 og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 382 (4).

Henvisninger: Nr. 825 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

En oversettelse til norsk av diktets 1. del står i "Tiden" 1814, den 2. desember. –

Provst Fredrik Schmidts Dagbøger, Udgivne i Uddrag ved N. Hancke. Kjøbenhavn 1868. s. 276. – Clara Wallmark: Pehr Adam Wallmark, En tidsbild från adertonhundra-talets första hälft. Stockholm 1914. s. 86-87. – Rolv Laache: Nordmenn og svensker etter 1814. Oslo 1941. s. 293-294.

826

Wallmark, P(eter) A(dam).
Sveriges og Norges Kronprinds Carl Johans Levnet.
I kort Oversigt ved P.A. Wallmark, Kongl. Bibliothekar. Christiania, 1814.

Trykt og forlagt af Jacob Lehmann. Oktavformat. 48 s. hvorav 1 blad med tittel og "Erindring". Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Peter Adam Wallmark, se nr. 825. –

Ifølge "Erindring" på s. (2) er skriftet "en med Rettelse og Tillæg forsynet Udgave af J.K. Høst: Sveriges Kronprinds Fyrsten af Ponte-Corvo, Jean Bapt. Jul. Bernadottes Levnet i kort Oversigt. København 1810."

Skriftet (nr. 826) er ufullendt, idet det er avbrutt midt i en setning nederst på

s. 48. Det omhandler Carl Johans liv inntil sommeren 1807. Særlig omtales hans deltagelse i mange felttog rundt i Europa, men det blir også lagt vekt på hans innsats som statsmann. Det er sannsynlig at Wallmark hadde fått i oppdrag å utgi et skrift som skulle gi et positivt bilde av Carl Johan, og at skriftet skulle utgis under hans besøk i Norge i november.

Ifølge et notat i statsminister Lars v. Engeströms eksemplar av skriftet (nå i Kungl. Biblioteket i Stockholm), ble boken supprimert, "och endast 2 à 3 eksemplarer lära vara afdragna. Tanken var at gjöra ändringar och tillägningar."

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 382 (4) og i Arthur Thuesen: Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge. Oslo 1960, s. 274.

Henvisninger: Nr. 826 finnes i Kungl. Biblioteket i Stockholm.

Clara Wallmark: Pehr Adam Wallmark, en tidsbild från adertonhundra-talets första hälft. Stockholm 1914, s. 59-88.

827

(Valerius, Johan David.)
Den 4. November 1814. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Antikva. –

Diktets anonyme forfatter, Johan David Valerius (1776-1852) var i 1814 sekretær for de svenske kommissærer som forhandlet med Stortinget i oktober-november. Deretter ble han sekretær hos Norges første svenske stattholder, grev Essen. Han var en flittig dikter av leilighetssanger. –

Sangen består av seks 4-linjede vers, og innledes slik:

"Norden andas, från sitt brödrakrig."

Forfatteren fremhever sterkt at både land og folk på den skandinaviske halvø hører sammen:

"Hälften slutes till sin andra hälft;

Kämpalandet sammangjutes åter med sig sjelft"

og de skal stå sammen mot ytre fiender i en urolig verden:

"Trygg og gärdad hvilar Atles ö,

lik en klippa, evigt härdad af en stormig sjö."

Sangen ble fremført av Valerius selv ved en fest hos biskop Bech den 6. november.

Tidligere registrering: J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind 6, s. 86.

Henvisninger: Nr. 827 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står gjengitt i "Tiden" 1814, den 9. november. – Harald Beyer: Politisk digtning i Norge 1814. Kristiania 1914. s. 336.

828

Valerius, J(ohan) D(avid).
Förenings-Sång. af J.D. Valerius, Kongl. Expeditions-Secreterare. Fredrikshall, 1814.

Tryckt i Kongl. Fält-Tryckeriet, hos Direct. P. Sohm. Kvartformat. (3) s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Antikva. –

Johan David Valerius (se forrige nr.). –

Sangen er på fem 4-linjede vers og er gjengitt med både svensk og fransk tekst.

Første linje lyder:

"Förenom oss Scandier, - blifvom ett helt!"

I de første vers beskrives hvor naturlig en forening mellom de to riker er, men som selvstendige nasjoner:

"Och begge bli Herrar, men aldrig hvarans!"

De to land er, sier dikteren, som to søsken som omfavner hverandre:

"Och dricka, vid Bottnens och Nordhafvets bål,

Ur klingande hjelmar, föreningens skål."

Presten og dikteren Fr. Schmidt sier ironisk om Valerius at han har latt sin "Pegasus spænde for Statens Plog, saa den ikke fløy mere."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (5), i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind 6, s. 86 og Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 377 (1).

Henvisninger: Nr. 828 finnes på Deichmanske bibliotek i Oslo.

Teksten står gjengitt i "Tiden" 1814, den 8. november. – Harald Beyer: Politisk digtning i Norge 1814. Kristiania 1914. s. 336.

Avsnitt 9

Det overordentlige Storting

De fleste skrifter i dette avsnitt er utgitt i forbindelse med Stortingets behandling av unionsspørsmålet og grunnlovsforandringene. Fem av skriftene inneholder taler holdt i Stortinget, hvorav bl.a. Christian Frederiks avskjedstale (nr. 904 og 905) og Carl Johans tale etter kongevalget (nr. 920).

Stortingets vedtak den 20. oktober (om en union med Sverige) ble meddelt det norske folk i en stor kunngjøring (nr. 910).

Seks av skriftene er grunnlovstrykk (nr. 915, 916, 917 og 918) eller aktstykker direkte knyttet til loven (nr. 914 og 919).

Den nyvalgte konge (Carl XIII) ga (ved kronprinsen Carl Johan) en proposisjon til Statsrådet med en rekke forslag vedrørende Norges økonomi, styre og stell

(nr. 922). Stortinget vedtok at det inntil videre ikke skulle trykkes flere papirpenger (nr. 924).

901

Bemærkninger i Anledning af det Norske Storting, som er sammenkaldet til den 7de October 1814, hidsendte fra Udlandet. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. 14 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. – Forfatteren er ukjent. –

Den anonyme forfatter skriver at Stortinget (som ble sammenkalt for å behandle spørsmål om en union med Sverige), må rette seg etter Grunnlovens paragraf 110. Forfatteren presiserer at etter denne paragraf kan Stortinget bare fremsette forslag om endringer i loven. Disse skal så offentliggjøres, og først neste ordentlige Storting (om 3 år) kan vedta disse endringer, og de kan ikke være av en slik art at de forandrer konstitusjonens ånd.

Forfatteren hevder at Sverige ikke har noen rett til å overta styret i Norge. Ønsker Sverige dette, så kan det bare skje ved militær makt. Han håper og tror at Europas fyrster, som har befridd det underkuede Europa fra dets "Slavelænker", ikke vil pådra seg den skjensel å bidra til å undertrykke det norske folk.

Tidligere registrering: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 14.

Henvisning: Nr. 901 finnes i Stortingsbiblioteket, Oslo.

902

Fortegnelse over de til Stor-Thinget i Christiania den 7de October 1814 mødende Medlemmer. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (2) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Antikva. –

Fortegnelsen er ordnet alfabetisk etter valgkretsene (amt eller by). For hver krets er representantene oppført etter stemmetall ved valget. Representantenes fornavn er bare unntagelsesvis tatt med.

Ifølge fortegnelsen møtte ialt 79 representanter. Av disse var 52 embedsmenn, offiserer og lensmenn, 18 bønder, 7 forretningsmenn og 2 sjøfolk.

Nord-Norge var ikke representert på dette Storting (se nr. 521). Bare 18 av Riksforsamlingens 112 representanter ble valgt til Stortinget 1814.

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 579 (5).

Henvisninger: Nr. 902 finnes i Stortingsarkivet.

Fortegnelsen, med litt endret angivelse av titler og fornavn, står i Storthings Forhandlinger i Aaret 1814. Christiania 1835. s. 1-7. – Knut Mykland: Norges historie, bind 9. Oslo 1978. s. 453-454.

903

Fortegnelse over de til Stor-Thinget i Christiania den 7de October 1814 mødende Medlemmer. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. 2 blad med (3) s. Tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Antikva. –

Fortegnelsen omfatter samme personer som i nr. 902, men med samtlige medlemmers fornavn og fullstendigere titler.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 903 finnes i Stortingsarkivet. –

Se forrige nr.

904

Kongens Tale ved Storthingets Aabning, den 7de October 1814, fremsagt ved Statsraadet. (Christiania 1814.)

Trykkeri ikke angitt. Folioformat. (3) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Talen er forfattet av kong Christian Frederik (1786-1848). Han var i 1814 Norges stattholder til 19.2. da han selv utropte seg til regent. 17. mai ble han valgt til landets konge. Han frasa seg tronen den 10.10. og forlot Norge 26.10. I navnet var han Norges konge til Stortinget godkjente hans tronfrasigelse den 3.11.1814.

Talen skulle vært holdt av Christian Frederik selv ved Stortingets åpning den

7. oktober, men han var nedbrutt etter det militære nederlag, og orket ikke selv å møte. Talen ble derfor lest opp (den 8. oktober) av formannen i den norske regjering, statsråd Rosenkrantz. I talen gir Christian Frederik en fremstilling av begivenhetene og forholdene i Norge etter Riksforsamlingen på Eidsvold. Han forklarer sin egen holdning og politikk i denne vanskelige tiden, og fremholder at han hadde innkalt Stortinget for at det kunne drøfte rikets stilling og motta erklæringen om at han var villig til å ofre sin personlige stilling "for at afverge Rigets Ødelæggelse".

Talen slutter slik:

"Lader mit Minde leve iblandt Eder, Nordmænd! som en Vens, der vilde Eders Vel, der, hidtil bevarede Landet fra Anarchiets Rædsler, der, nægtet al Bistand af andre Magter, savnede Midler til at føre det store Værk for Norges Uafhængighed igjennem, og som opofrede sin Tilfredshed og personlig lykkelige Stilling iblandt Eder, for ei at see Norge ødelagt, men derimod dets constitutionelle Forfatning sikret, og herved, saavidt mueligt, dets Selvstændighed bevaret. Jeg havde sat min Hæder og min Glæde i at lyksaliggjøre det Norske Folk, nu vil jeg finde min Trøst i den Bevidsthed, at have virket, hvad jeg formaaede, til at lindre de Trængsler, der tungt hvile over det elskede Fædreneland."

Halvdan Koht skriver i sin bok "1814" om denne tale:

"Talen eide baade sandhed og følelse. Men det staar ikke til at negte: den blev kaldt mottatt av det store flertal. Christian Frederik var ikke længer den folkekjære Konge."

Prost Frederik Schmidt, som var medlem av Stortinget i 1814, skriver i sin dagbok den 8. oktober om Christian Frederik og hans tale: "Gid han havde lige saa megen Styrke i at handle som i at skrive, saa var hans og vor Lod blevet anderledes."

Christian Frederik forteller i sin dagbok for 4. november, (samme dag han, etter sin reise fra Norge, gikk iland i Danmark):

"Jeg lot min tale, som blev oplæst i Stortinget i Kristiania den 7de oktober, oversætte paa fransk, og jeg skrev et brev til keiseren av Rusland, til kongen av Prøisen og keiseren av Østerrike, og der sier jeg dem, at jeg skyldte deres interesse for Norges sak likesaa meget som mig selv at fremstille for dem de bevæggrunder som hadde faat mig til at handle som jeg gjorde."

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 360 (6).

Henvisninger: Nr. 904 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Kong Christian Frederiks Dagbok fra hans Ophold i Norge i 1814. Kristiania 1914. s. 267. – Provst Fredrik Schmidts Dagbøger. Udgivne i Uddrag ved N. Hancke. Kjøbenhavn 1868. s. 204. – Halvdan Koht: "1814" Kristiania 1914. s. 427-428. – Talen er gjengitt bl.a. i: "Tiden" 1814, den 15. oktober og i Storthings Forhandlinger i Aaret 1814. Christiania 1835, s. 21-28, samt i O.A. Øverland: Illustreret Norges Historie, bind V. 3. avd. Kristiania 1891-95. s. 2936-2938. –

905

Circulaire. (Christian Frederiks tale til Stortingets åpning den 8. oktober 1814 og hans "Afstaaelses-Act".)
Statsraadet; Christiania, den 14de October 1814. (Undertegnet:) Rosenkrantz. Sommerhjelm. Jonas Collett. Aall. (Parafert av) Fischer. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (4) s. uten tittel. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Foruten Christian Frederiks tale den 8. oktober inneholder sirkulæret hans "Afstaaelses-Act", som ble overlevert til en stortingsdeputasjon den 10. oktober på Ladegaardsøen (Bygdøy).

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 576 (4).

Henvisninger: Nr. 905 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Se forrige nr.

906

Interimistisk Reglement for Forhandlingerne ved det overordentlige Storthing.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Tverrfolio. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Den 7. oktober vedtok Stortinget at man inntil videre skulle bruke Riksforsamlingens "Interimistiske Reglement", (se nr. 403). Samtidig ble det oppnevnt en komité til å forfatte et passende reglement for Stortinget. Den 13. oktober fremla komiteen sitt forslag, men det ble vedtatt at komiteen skulle arbeide videre med saken. Derfor ble også det fremlagte forslag "ikkun interimistisk", men Stortinget bestemte at dette likevel skulle trykkes og deles ut til dets medlemmer.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 906 finnes i Riksarkivet, Oslo.

Teksten er referert i Storthings Forhandlinger i Aaret 1814. Christiania 1835. s.15-16, 36-41 og s. 88, samt i "Tiden" 1814, den 31. oktober.

907

Oversættelse af Hans Kongelige Svenske Majestæts Commissariers Fuldmagter, fremlagte i Norges overordentlige Storthing, den 13de October 1814.
(Undertegnet:) Carl (XIII). (Parafert av) von Brinkmann. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (3) s. Tittel øverst på s. (1).Skrifttype: Fraktur. –

Den svenske konge (Carl XIII) skriver i denne kunngjøring at han etter bestemmelsene i Mossekonvensjonen har utnevnt "een af Rigets Herrer – – – Os Elskelige, velbaarne Herr Friherre M. Rosenblad" som kommissær (forhandler) overfor det norske Storting. Han skal også "communisere" med den svenske Riksdag. Rosenblad er bemyndiget til å forhandle om: "den Scandinaviske Halvøes fremtidige Roe og Selvstændighed, formedelst Sverrigs og Norges uopløselige Forening."

I et tillegg opplyser Kongen at han har oppnevnt ytterligere fire kommissærer til de samme forhandlinger. Disse er:

Hoffkansleren Gustav af Wetterstedt, statssekretær A.G. Mørner, statssekretær Gustav Friderik Wirsén og biskop Carl von Rosenstein.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 907 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten, bortsett fra tillegget, står i Storthings Forhandlinger i Aaret 1814. Christiania 1835. s. 55-57.

908

Oversættelse af Hans Kongelige Svenske Majestæts Commissariers Tale, fremsagt i Norges Riges overordentlige Storthing, den 13de October 1814.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (2) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Den svenske konge oppnevnte i september 1814 fem (senere seks) kommissærer til å underhandle med Stortinget om de grunnlovsendringer som var nødvendige av hensyn til foreningen med Sverige (se forrige nummer).

Talen den 13.oktober var kommissærenes egen introduksjon til Stortinget, og den ble holdt av ordføreren, statsråd Rosenblad. Stortinget ble her anmodet om å oppnevne en komité til å forhandle med svenskene. Talen ga dessuten uttrykk for at de nødvendige forandringer som måtte gjøres i Grunnloven: "ikke i nogen Henseende vil rokke de FriehedsRettigheder hvorpaa denne Grundlov hviler."

Arne Bergsgård karakteriserte talen slik i sin bok "Året 1814": "Talen var ei framrett broderhand, rett nok med kanoner og hermakt bak."

Stortinget bestemte at de svenske taler skulle oversettes til norsk, og at alle svenske forslag også måtte oversettes før de ble behandlet.

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 360 (7).

Henvisninger: Nr. 908 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 18. oktober, og i Storthings Forhandlinger fra Aaret 1814. Christiania 1835. s. 57-60. – Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 436-437. – Arne Bergsgård: "Året 1814", bind 2. Oslo 1945. s. 169.

909

Forslag til de Forandringer i Kongeriget Norges Grundlov, som vilde blive nødvendige ved en Forening med Kongeriget Sverrig.
"(Aftrykt som Manuscript)". Christiania, 1814.

Trykt hos Chr. Grøndahl. Oktavformat. 16 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Nr. 909 inneholder teksten i det svenske grunnlovsforslag, oversatt til norsk.

Da de svenske kommissærer den 13. oktober overleverte sine fullmakter til Stortingets president, overleverte de også sitt grunnlovsforslag (avfattet på svensk og vedlagt en håndskrevet norsk oversettelse). Etter at kommissærene hadde forlatt Stortinget ble det oversatte grunnlovsforslaget opplest. Arne Bergsgård skriver i sin bok "Året 1814", om reaksjonen i Stortinget etter opplesningen:

"Framlegget gjorde jamt over eit godt inntrykk, og dei fleste tingmennene, kanskje alle, kjende seg letta ved at det ikkje var værre."

Bergsgård forteller at grunnlovsforslaget var frukten av mange drøftelser mellom svenske statsråder, men at Carl Johan hadde trukket opp hovedlinjene og gjennomgått forslaget paragraf for paragraf. – –

"Samanliknar ein det svenske framlegget slik som det låg føre til slutt, med det som var lova nordmennene i februar, blir det ein avgrunnsdjup skilnad. Det er overgang frå lydrike med eit visst indre sjølvstyre til sjølvstende. Sjølvstendereisinga hadde ikkje vori til unyttes."

Den 14.oktober vedtok Stortinget å la det svenske grunnlovsforslag (i norsk oversettelse) trykke for utdeling til Stortingets medlemmer. Men allerede senere samme dag mottok Stortinget et brev fra svenskene hvormed blant annet fulgte 80 trykte eksemplarer av grunnlovsforslaget i norsk oversettelse.

Trykking av det svenske forslag etter Stortingets vedtak er antagelig bortfalt etter at man mottok de 80 eksemplarer fra svenskene.

Det svenske grunnlovsforslag (beskrevet ovenfor som nr. 909) er etter all sannsynlighet det som svenskene selv hadde besørget trykt.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 49 (her registrert som et anonymt skrift).

Nr. 909 er i Halvorsens forfatterleksikon bind V, s. 264 feilaktig registrert som et grunnlovsforslag av Valentin Sibbern. Sibbern var medlem av den stortingskomité som forhandlet med svenskene om forandringer i grunnloven, men var ikke forfatter til grunnlovsforslaget (nr. 909).

Henvisninger: Nr. 909 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Hele teksten i det svenske grunnlovsforslag er gjengitt i Storthings Forhandlinger i Aaret 1814. Christiania 1835. s. 61-86. Se også s. 55, 60, 91, 107, 108, 121 og 130. – Arne Bergsgård: "Året 1814", bind II, Unionen. Oslo 1945. s. 171 og 210. – Knut Mykland: Norges historie. bind 9. Oslo 1978, s. 463-468. – Jörgen Weibull: Carl Johan och Norge 1810-1814. Lund og Oslo 1957. s. 296-318.

910

Kundgjørelse fra Norges Riges Repræsentantere til deres Landsmænd. (Angående Stortingets vedtak om en union med Sverige.)
Christiania i Norges overordentlige Storthing, den 21de October 1814. Paa samtlige Repræsentanters Vegne: Christie p.t. Præsident. (Parafert av) Weidemann.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Tverrfolio. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Stortinget besluttet enstemmig å gi representanten Peter Motzfeldt fra Bergen i oppdrag å forfatte kunngjøringen om unionsvedtaket av 20. oktober.

I kunngjøringen redegjøres først for begivenhetene etter Konvensjonen i Moss, med Kongens sykdom og hans fratreden. Dernest nevnes Stortingets erkjennelse av landets vanskelige stilling både militært og økonomisk. Til sist refereres selve unionsvedtaket som innledes slik:

"Norge skal, som et selvstændigt Rige, forenes med Sverrig under een Konge, men under Overholdelse af dets Grundlov, med de til Rigets Held og i Anledning af dets Forening med Sverrig nødvendige Forandringer."

I unionsvedtaket nevnes deretter at såsnart Stortinget har godkjent de nødvendige grunnlovsforandringer,

"vil Storthinget høitideligen udvælge og erkjende Sverrigs Konge Carl den 13de, som Norges constitutionelle Konge."

Kunngjøringen avsluttes med en henstilling til det norske folk:

"- at I med den Sindighed, der er Nordmænd egen, ville modtage deres (stortingsrepresentantenes) Beslutninger, og at I med dem dele det Haab, at en hæderlig Forening med Naboriget skal vorde til Held for det stedse frie og selvstændige gamle Norge."

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 153-156 (teksten) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 576 (6).

Henvisninger: Nr. 910 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 24. oktober og i O.A. Øverland: Illustreret Norges Historie V. 3die avd. Kristiania 1891-1895. s. 3038-3039.

911

Kongl. Maj:ts Commissariers Tal, hållet i Norriges Rikes Storthing, den 21 October 1814. Christiania (1814).

Trykt hos Chr. Grøndahl. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Antikva. –

Talen er holdt dagen etter at Stortinget vedtok foreningen med Sverige. Den ble fremført av de svenske kommissærers ordfører statsråd Rosenblad og innledes med en lovprisning over Stortingets beslutning. Det tilføyes at nordmenn og svensker:

"skola kungøra før verlden, at de ei eftersträfva någon annan ära, än att lefva sjelfständiga inom deras berg, och att Nordpolen och Hafvet på en gång er gränsen før deras område och før deras førhoppningar."

Deretter uttrykkes håp om at Stortinget snarest vil vedta de nødvendige forandringer i Grunnloven. Da vil man motta Kongens ed og motta hans sønn Carl Johan, som vil fortsette sin fars gjerning. Hans sønnesønn med det nordiske navn Oscar "vil hälsa Er på Nordens urgamla språk."

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, 360 (3).

Henvisninger: Nr. 911 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 450.

912

Oversættelse af Hans Kongelige Svenske Majestæts Commissariers Tale, fremsagt i Norges Riges overordentlige Storthing, den 21de October 1814.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (2) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Talen er en oversettelse fra svensk av nr. 911. (Vedr. talens innhold, se nr. 911).

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 285 (5).

Henvisninger: Nr. 912 finnes i Riksarkivet, Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 27. oktober.

913

De Kongelige Commissariers Dictat til Protocollen, i Anledning af Storthingets preliminaire Beslutning om Forandring i den 25de § af den Eidsvoldske Constitution. Christiania, 1814.

Trykt hos Chr. Grøndahl. Oktavformat. 8 s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Etter at Stortinget den 20. oktober hadde vedtatt foreningen med Sverige, begynte forhandlingene med de oppnevnte kommissærer om nødvendige forandringer i Eidsvolds-grunnloven. Stort sett var det noenlunde enighet om forandringene, men om noen få paragrafer var det stor meningsforskjell.

Skarp strid ble det da Stortinget 25. oktober vedtok en endring i Eidsvoldsgrunnlovens bestemmelser om Norges krigsmakt. Her var det fastsatt at kongen hadde råderett over landets krigsmakt, men når man nå skulle få en unionskonge, ville Stortinget forandre loven, slik at kongens makt her ble sterkt redusert. Svenskene var helt uenig i Stortingets vedtak og holdt fast på at Eidsvoldsgrunnloven i store trekk skulle følges på dette område. De fremla et "Dictat" som ble sett på som et ultimatum, og Stortinget vedtok det svenske forslag, med et par mindre endringer, med 50 mot 27 stemmer.

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 565 (2).

Henvisninger: Nr. 913 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i Storthings Forhandlinger i Aaret 1814. Christiania 1835. s. 486-498. – Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 465-467. – Jörgen Weibull: Carl Johan och Norge 1810-1814. Lund og Oslo 1957. s. 333.

914

Oversettelse af Hans Kongelige Svenske Majestæts og Rigets Stænders fastsatte Successions-Ordning, hvorefter den høibaarne Fyrstes, Sveriges Riges udkaarne Kron-Prinds, Hans Kongelige Høiheds, Prinds Johan Baptist Julius's af Ponte-Corvo mandlige Livsarvinger skulle have Ret til den Kongl. Svenske Throne, samt at tiltræde Sveriges Riges Regjering, dateret Ørebro den 26de September 1810.
(Undertegnet av representanter for "Sveriges Riges Stænder" og av kongen, Carl XIII.) Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (4) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Carl Johan ble valgt til svensk tronfølger den 21. august 1810. Den 26. september samme år vedtok Sveriges stenderforsamling i Ørebro en"Successions-Ordning" som fastsatte Carl Johans mannlige livsarvingers rett til den svenske trone, og rett til deltagelse i Sveriges regjering.

Etter vedtaket om å gå inn i en union med Sverige, måtte Stortinget også fatte vedtak om det svenske kongehus's rettigheter til den norske trone. Det måtte da diskuteres om den svenske "Successions-Ordning" også skulle gjelde i Norge. For å kunne behandle dette bestemte Stortinget den 24. oktober at "Successions-Ordningen" skulle oversettes til norsk. Etter oversettelsen ble den, ifølge Stortingets Forhandlinger: "trykt paa et Ark in Folio til Afbenyttelse for Stortingets Medlemmer."

Det er dette trykk "in Folio" som er registrert som nr. 914. I ni paragrafer er fastlagt bestemmelser om arvefølgerekken, kongens plikt til å være "af den rene evangeliske Lære", om giftemål, og om nytt valg hvis de mannlige livsarvinger skulle dø ut eller miste sin arverett.

Stortinget vedtok (i paragraf 6 i Novembergrunnloven) at "Successions-Ordningen" i norsk oversettelse skulle være vedføyet. I Novembergrunnloven finnes derfor "Successions-Ordningen" vedføyet (som et eget avsnitt). Dette avsnitt ble stående i Grunnloven helt frem til 1905.

I 1833 fant Stortingets konstitusjonskomité en lang rekke feil i oversettelsen fra 1814, og de uttalte at: "Oversættelsen af dette viktige Document maa antages at mangle al Authenticitet."

Det ble deretter ordnet med en helt ny oversettelse.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 177-179 (med tekst), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 285 (4).

Henvisninger: Nr. 914 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Storthingets Forhandlinger 1814. Christiania 1835. s. 328, 1833, s. 660-661 og s. 677-678. – Morgenbladet 1833, nr. 236, Tillæg.

915

Kongeriget Norges Grundlov,
given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814 og nu, i Anledning af Norges og Sveriges Rigers Forening, nærmere bestemt i Norges overordentlige Storthing i Christiania den 4de November 1814. Christiania 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. (Intet eksemplar er sett.)

Nr. 915 er det første trykk av Novembergrunnloven. Utgaven ble supprimert fordi en paragraf i Grunnloven var blitt uteglemt ved den endelige redigering. Feilen ble ikke oppdaget og den mangelfulle tekst ble vedtatt av Stortinget. (Den uteglemte paragraf gjaldt adgang til å anvende militær makt ved opprør etc.)

Da Grunnloven kort tid etter ble trykt, kom paragrafen derfor heller ikke med her.

Forglemmelsen var ekstra kjedelig, fordi den først ble oppdaget etter at stortingsrepresentantene hadde fått utlevert grunnlovstrykkene med den manglende paragraf. Stortingsrepresentant Frederik Schmidt forteller i sin dagbok for 27. november om denne feil som han ble oppmerksom på da han samme dag kom til Stortinget for å underskrive protokollen. (Dagen i forveien var Stortinget formelt oppløst.) Schmidt skriver at samtlige stortingsrepresentanter ble pålagt å tilbakelevere sine grunnlovseksemplarer da deler av loven måtte trykkes om.

Claus Pavels forteller i sin dagbok samme dag:

"Imorges læste jeg den nys trykte Grundlov, i hvilken man har opdaget en slem Redactionsfeil, da den viktige paragraf 27 er udeladt. Til Lykke var kun Exemplarene til Storthingsmændene uddelte."

Grunnloven måtte i all hast suppleres med den manglende paragraf. Noen sider måtte deretter trykkes om og skiftes ut. Det endrede trykk er beskrevet som neste nummer (nr. 916). Intet eksemplar er funnet av det supprimerte trykk nr. 915.

Stortingets originale grunnlovshåndskrift var tidligere både ferdigskrevet og undertegnet, og man måtte også her finne en nødløsning: Den uteglemte paragraf (opprinnelig var det paragraf 27 i Eidsvolds-grunnloven) ble innført (på høykant i margen) som et tilleggsavsnitt til paragraf 99.)

Denne episode er ikke nevnt i Stortingets forhandlinger for 1814, men er omtalt i Stortingets forhandlinger for 1830, VII. s. 363-366.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Provst Fredrik Schmidts Dagbøger. Udgivne i Uddrag ved N. Hancke. Kjøbenhavn 1868 s. 304-305. – Claus Pavels's Biografi og Dagbøger udgivne i Uddrag af Claus Pavels Riis. Bergen 1864, s. 347-348. – Oscar Alin: Den svensk-norska unionen. Uppsatser och aktstycken. (Del nr.) 2: Frågan om norska grundlagens "Normalexemplar". Stockholm (1891). s. 5-9. – M. Birkeland: Historiske Skrifter, utgitt for den Norske Historiske Forening ved Fr. Ording. Del III, Oslo 1925. s. 134-141.

Se også under nr. 916, 917 og 918 i denne bibliografi.

916

Kongeriget Norges Grundlov,
given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814 og nu, i Anledning af Norges og Sveriges Rigers Forening, nærmere bestemt i Norges overordentlige Storthing i Christiania den 4de November 1814. Christiania 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. Grått omslag med tittel i ramme. 2 blad (upaginerte). 42 s. 4 blad (upaginerte). Skrifttype: Fraktur. Papirtyper: Postpapir og velin. –

Nr. 916 må ansees å være 2. trykk, (se nr. 915).

Dette grunnlovstrykk består av følgende:

a) Omslag med forkortet tittel: "Kongeriget Norges Grundlov af 4de November 1814."

b) 1 blad med fullstendig tittel som referert ovenfor. (Foran tittelbladet er i mange eksemplarer innklebet: "Hans Kongelige Majestæts naadige Kundgjørelse." Den er datert 10. november 1814 og inneholder Kongens godkjennelse av Grunnloven. (Kunngjøringen er registrert som et eget trykk, nr. 919, i denne bibliografi.)

c) 1 blad med kunngjøring fra "Norges Riges Repræsentanter" om grunnlovsvedtaket. Den er uten datering og underskrift.

d) s. (1)-40: "Norges Riges Grundlov."

Grunnlovens 112 paragrafer er oppført her, inndelt i de samme 5 avsnitt som Maigrunnloven, (se nr. 404). Grunnloven er datert "Christiania, i Norges overordentlige Storthing den 4. novmber 1814.", undertegnet av "Christie, p.t. Præsident." og parafert av L. Weidemann.

NB! 2 blad med sidene 37-40 er her innklebet. Disse sider måtte, p.g.a. en uteglemt paragraf i den allerede ferdigtrykte grunnlov trykkes om, og de 2 ovennevnte bladene måtte skiftes ut, (se nr. 915).

e) s. 41-42: "(Oversættelse.)"

Dette er en oversettelse av de svenske kommissærers (forhandleres) erklæring om at de har godkjent Grunnloven på visse betingelser. Erklæringen er datert den 4. november 1814 og er undertegnet av seks kommissærer og en sekretær.

NB! Også bladet med s. 41-42 er innklebet, antagelig fordi nabobladene måtte skiftes ut. (se post d). Sidene 41-42 er sannsynligvis ikke omtrykt.

f) s. (43-50): "Oversættelse af Hans Kongelige Svenske Majestæts og Rigets Stænders fastsatte Successions-Ordning".

Successions-Ordningen er den lov som bestemte at Carl Johans mannlige livsarvinger skulle ha rett til å arve den svenske krone, og å tiltre Sveriges regjering.

I Grunnlovens paragraf 6 er bestemt at "Successions-Ordningen" i norsk oversettelse skal være vedføyet.

("Successions-Ordningen" finnes også som eget trykk, registrert som nr. 914 i denne bibliografi.)

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 916 finnes i Stortingets bibliotek.

Teksten i nr. 916, bortsett fra punkt e, står gjengitt i P. Vogts Love, Anordninger, m.v., s. 158-179. – I Storthings Forhandlinger i Aaret 1814, Christiania 1835, s. 665-702, står teksten, bortsett fra punkt f. – Tittelbladet er gjengitt på s. 165 i denne bibliografi.

Se også henvisningene etter fellesomtalen for nr. 915-918.

917

Kongeriget Norges Grundlov,
given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814 og nu, i Anledning af Norges og Sveriges Rigers Forening, nærmere bestemt i Norges overordentlige Storthing i Christiania den 4de November 1814. Christiania 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. Grått omslag med tittel i ramme. 2 blad hvorav 1 blad med tittel. 48 s. Skrifttype: Fraktur. Papirtyper: postpapir og velin. –

Nr. 917 må ansees å være 3. trykk. Det har samme tekst som nr. 916, men tekstens plassering og pagineringen er forandret fra og med s. 41.

Nr. 917 består av følgende:

a) Omslag med tittel (som i nr. 916).

b) 1 blad med fullstendig tittel (som i nr. 916).

c) 1 blad med kunngjøring (som i nr. 916).

d) s. (1)-40: Grunnloven (som i nr. 916).

e) s. 41: "(Oversættelse.)" (som i nr. 916 punkt e).

f) s. 42-48: "Oversættelse" (som i nr. 916 punkt f).

Tidligere registrering: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 57.

Henvisninger: Nr. 917 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Se også henvisningene ved nr. 916 og etter fellesomtalen av nr. 915-918.

918

Kongeriget Norges Grundlov,
given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814 og nu, i Anledning af Norges og Sveriges Rigers Forening, nærmere bestemt i Norges overordentlige Storthing i Christiania den 4de November 1814. Christiania 1814.

Trykt og forlagt af Jacob Lehmann. Oktavformat. Grått omslag med tittel i ramme. 44 s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Fraktur. Papirtyper: Postpapir og trykkpapir. –

Nr. 918 (oktavutgaven) er utgitt privat av Jacob Lehmann. Utgaven består av:

a) Omslag med forkortet tittel i ramme: "Kongeriget Norges Grundlov af 4de November 1814. Sælges for 1 Rbd. paa Postpapiir,og 48 sk. N.V. paa Trykpapiir."

b) To blad med "Hans Majestæts naadige Kundgjørelse". Den er her datert den 4. november, (mens den ellers har datoen 10. november). (Forøvrig er teksten som i nr. 919.)

c) s. (1-2) : Tittelblad med den fullstendige tekst som gjengitt ovenfor.

d) s. (3-4) : Kunngjøring (som punkt c i nr. 916 og 917).

e) s. (5)-37: Norges Riges Grundlov (som punkt d i nr. 916 og 917).

f) s. 38: "(Oversættelse)" (som punkt e i nr. 916 og 917).

g) s. 39-44: "Oversættelse" (som punkt f i nr. 916 og 917).

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 918 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Se også henvisningene ved nr. 916 og etter fellesomtalen av nr. 915-918.

Vedr. 915-916-917 og 918.

Om Grunnlovens redaksjon og publisering.

Etter at Stortinget og de svenske kommissærer var blitt enige om de forskjellige paragrafer i Grunnloven, ble det 3. november 1814 nedsatt en komité på tre medlemmer som fikk i oppdrag å redigere loven med de nødvendige bilag. Komiteen, hvis formann var Jens Christian Berg, fremla sitt konsept for Stortinget den 7. november, og samme dag ble loven godkjent. De svenske kommissærer godkjente loven den 14. november. Også etter denne dato ble det foretatt mindre justeringer, men loven ble likevel datert den 4. november.

Det var av største viktighet for Stortinget å få markert at Grunnloven var ferdig før unionskongen ble valgt. (Kongevalget skjedde om ettermiddagen den 4. november.)

Da Grunnloven skulle publiseres krevde svenskene at dette skulle skje i Kongens navn, men Stortinget ville ikke godta dette. Grunnloven var vedtatt før Kongen ble valgt, og hørte, etter Stortingets oppfatning, ikke til de lover som krevde sanksjon fra Kongen. Kongen skulle "antage", men ikke "bekræfte" Grunnloven. Grunnloven ble derfor besluttet offentliggjort med et forord av "Norges Riges Repræsentanter".

De svenske myndigheter utarbeidet en kunngjøring, undertegnet av Carl Johan på Kongens vegne (nr. 919). Tross Stortingets vedtak er det i denne kunngjøring brukt uttrykket at Kongen vil "antage, stadfæste og bekræfte" Grunnloven.

Men Kongens kunngjøring var bare parafert av en statssekretær (Fisher) og ikke av noen norsk statsråd. Derfor kunne ikke kunngjøringen ha statsrettslig gyldighet som sanksjon, og den ble også av norske myndigheter godtatt som et ekstra bilag til Grunnloven. Striden om Kongens kunngjøring er sannsynligvis grunnen til at det ofte finnes grunnlovseksemplarer hvor dette bilag mangler eller er fjernet.

Om trykking og salg av Grunnloven.

Om supprimering av det første trykk av Novembergrunnloven, se nr. 915. Etter at to blad i førstetrykket var skiftet ut, ble den rettede utgaven (916) antagelig nokså snart ferdig,iallfall i tilstrekkelig antall til bruk for stortingsrepresentantene og offentlige kontorer. Utgavene beregnet for salg (917 og 918) kan ikke sees å være avertert før 10. mars 1815 (i Christiania Intelligentssedler), men også disse (917 og 918) har trykkåret 1814.

Det var boktrykker Lehmann som av Stortinget ble overdratt retten til å trykke Grunnloven. Ifølge Stortingsforhandlingene av 1830 s. 369 har Lehmann opplyst at det totalt ble trykt 1000 eksemplarer av kvartutgavene (nr. 916 og 917) og 2000 av oktavutgaven (nr. 918). Ifølge et brev av 23.8.1830 til Stortinget fra redaksjonskomiteens formann, er kvartutgavene de eneste offisielle. Oktavutgaven er ifølge samme brev "et aldeles privat Foretagende". (Utgitt av Lehmann).

På mer fjerntliggende Steder ser det ut som det har vært vanskelig å få kjøpt Grunnloven. I "Det Norske Landboblad" nr. 4 for 1815 skriver utgiveren S. Aarflot: "For den som spørge og ville laane Norges nye Grundlov og andre fra Christiania bestilte Bøger, maa jeg erklære at jeg med al min Flid endnu ei er bleven Eyer for disse Skrifter."

(Novembergrunnloven med bilag ble straks oversatt til svensk og utgitt i Stockholm, i kvartformat og med trykkeår 1814.)

Om feil i 1814-utgavene av Novembergrunnloven.

Novembergrunnloven ble utsolgt i løpet av 4-5 år, og den ble trykt på nytt i 1820, 1826 og 1830. I 1830 ble det fra Stortingets side oppdaget at det var mange feil i 1814-utgavene, som gikk igjen både i 1820 og 1826.

Stortingets konstitusjonskomité foretok derfor en grundig undersøkelse av 1814-utgavene og av de håndskrevne aktstykker som ble brukt ved trykkingen. Man fant da at noen feil var blitt gjort ved avskrivning av aktstykkene, mens andre skrev seg fra aktstykkene selv. Det viste seg at ingen av de 3 håndskrevne grunnlovseksemplarene fra 1814 var helt like, og det gjaldt både tittel og tekst. Det ble bestemt at det eksemplar som i 1814 ble overlevert Kongen (Carl XIII), skulle ansees som korrekt manuskript, da det ifølge konstitusjonskomiteen "var avskrevet med langt større Fliid og Nøiagtighed" enn de andre eksemplarene. Men så viste det seg at i dette eksemplar var det to feil i tittelen, slik at her måtte et av de to håndskrevne eksemplarer som oppbevares i Stortingsarkivet ansees som det korrekte.

De to bilag til grunnlovstrykkene fra 1814 som var oversettelse fra svensk, ble funnet å være meget lite tilfredsstillende, slik at det måtte nye oversettelser til. Om de øvrige mindre feil og uoverensstemmelser i 1814-utgavene, sett i forhold til de håndskrevne aktstykker, heter det ifølge Stortingsforhandlingene for 1830, s. 366: "Bogstavér- og Interpunctions-Forskjellighederne ere saa mange, at der ville være unyttig Vidløftighed her at gjennomgaae dem."

I alle de fire påfølgende Storting (1833,-36,-39 og -42) fortsatte man å diskutere hva som var Grunnlovens riktige tittel og tekst. I 1883 tok man diskusjonen opp påny, og i 1891 bevilget Stortinget midler til en "Fotolitografisk gjengivelse af to originaleksemplarer af Kongeriget Norges Grundlov". Dette var til bruk for stortingsrepresentantene og for første gang fikk man en korrekt gjengivelse av Novembergrunnloven.

I 1903 besørget Stortinget en trykt utgave av "Kongeriget Norges Grundlov og øvrige Forfatningsdokumenter". Her er påvist alle uoverensstemmelser mellom de originale aktstykker og 1814-utgavene.

Om en forsvunnet utgave av Grunnloven.

Ifølge opplysninger i Stortingsforhandlingene fra mai 1818, s. 204 skal det ha eksistert enda en grunnlovsutgave fra 1814. Det er her opplyst at representanten Schultz har reist forslag om:

"at den sidste Udgave af Grundloven skulde confiskeres og Vedkommende Bogtrykker sættes under Tiltale, fordi et Bindetegn var indsat mellom ordene "Regjerings" og "Protokol" i Grundlovens paragraf 75 Litr. F".

I Stortingets forhandlinger for 1830 s. 367 og s. 369-370 er denne sak påny nevnt, og det opplyses at Stortinget er i besiddelse av et eksemplar med nevnte bindestrek, og

"at det maa have været endnu et Oplag af 1814, men hvorom ingen nærmere Oplysning har været at erholde".

Henvisninger vedr. 915-918: Stortingets forhandlinger for årene 1814, 1818, 1829, 1830, 1833, 1836, 1839, 1842, 1883, 1892. –

Beskrivelse av innholdet i grunnlovstrykkene finnes i Stortingsforhandlinger nr. 5 fra 1883, dokument nr. 21, s. 7-11. –

Oscar Alin: Den svensk-norska unionen. Uppsatser och aktstycken. (Del nr.) 1: Unionsfördragens tillkomst. Stockholm 1889. (Del nr.) 2: Frågan om norska grundlagens "normaleksemplar" Stockholm 1891. –

Fotolitografisk gjengivelse af to originaleksemplarer af Kongeriget Norges Grundlov. (Kristiania) 1892. (Utgitt av Stortinget.) –

Kongeriget Norges Grundlov og øvrige Forfatningsdokumenter udgivet ifølge Storthingets Beslutning af ottende Juni 1903. Kristiania (uten år).

M. Birkeland: Historiske Skrifter, utgitt for Den Norske Historiske Forening ved Fr. Ording. Del III. Oslo 1925. s. 115-151.

919

Hans Kongelige Majestæts naadige Kundgjørelse angaaende den af
Norges Riges overordentlige Storthing i Christiania, den 4de November 1814, bestemte, og af Hans Majestæt antagne, Kongeriget Norges Grundlov.
Given i Christiania den 10de November 1814. Carl Johan.
(Parafert av) Fischer. Christiania 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Kunngjøringen innledes med en beskrivelse av Stortingets grunnlovsbehandling og kongevalg. På Kongens (Carl XIII's) vegne erklærer så Carl Johan at han vil:

"antage, stadfæste og bekræfte samme Grundlov og vedføiede Successions-Ordning," – –

Tilslutt kommer en erklæring om at ikke bare Kongen selv vil "antage" Grunnloven, men

"byde og befale tillige, at alle de, som ere Os og Vore Efterfølgere samt Riget med Huld- og Troskab forpliktede, skulle denne Grundlov og Successions-Ordning erkjende, efterkomme og adlyde."

Kunngjøringen finnes som bilag i de fleste 1814-utgavene av Novembergrunnloven.

Om Stortingets behandling i 1814 av Kongens kunngjøring som bilag til Grunnloven, se tilleggsopplysningene vedrørende nr. 915-918 i denne bibliografi.

I 1833 uttaler Stortingets konstitusjonskomité om Kongens kunngjøring av 10. november, at den "ikke grunder sig paa noget i Storthingets eller Regjeringens Archiver beroende authentisk Document, og saaledes, saavidt vides, ikke har noen annen hjemmel, end at samme er trykt i samtlige ældre Udgaver af Grundloven."

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 179-180 (teksten) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 576 (7).

Henvisninger: nr. 919 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Morgenbladet 1833, nr. 236, Tillæg. –

920

Oversættelse af Hans Kongelige Høihed Kronprindsens Tale, holdt i Norges overordentlige Storthing i Christiania den 10de November 1814.
Presidentens Svar i Anledning af foranstaaende Tale. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (3) s. Tittel øverst på s.(1) og s. (3). Skrifttype: Fraktur. –

Kronprinsens (Carl Johans) tale ble holdt etter at Carl XIII den 4. november var valgt til Norges konge. Den ble holdt på fransk av Kronprinsen selv og deretter på svensk av hans sønn, arveprins Oscar. I talen nevnes først at Kongen nå har nådd målet for de ønsker han har næret for "den Scandinaviske Halvøes Lykke og Selvstændighed." Kronprinsen fremholdt at Stortinget må bidra til å gjøre den nye regjering, som nå er opprettet, elsket:

"For at berede Midlerne dertil, er det magtpaaliggende, at oplyse Nationen om dens Tilstand og mulige Forhaabninger; det er nødvendigt, at den ei tilregner sin nye Regjering Ulykker, som denne ei har forvoldet; det er nødvendigt, at Folket faaer vide, i hvad Tilstand Kongen har fundet Eders Pengevæsen og de offentlige Sagers Bestyrelse, for upartisk at kunne bedømme de Forbedringer, som bør blive en naturlig Følge af Hans Regjering. I skulle erholde en Proposition, angaaende det forberedende Skridt, som i denne Henseende maa gjøres."

Etter å ha redegjort for sine varme følelser for det norske folk, forteller han om sin krig mot Napoleon og de fremtidsplaner han allerede den gang hadde for Sveriges og Norges forening:

"Midt iblandt Vaabnernes Larm, og idet jeg fra Germaniens Marker, i Forening med Sverrigs Bundsforvandte, gik hen for at modsætte mig det forfærdeligste Tyrannie, som nogensinde har trykket Europa, var mit Blik altid fæstet paa denne Stund, som den høieste Belønning for mine Anstrengelser; og den fredelige Palme, som jeg idag modtager af et frit Folk, overgaaer i mit Hjerte alle Seierens Laurbær."

Presidenten (Christie) holdt deretter en kort tale hvor han pekte på

"at naar Norske og Svenske aldrig tabe af Sigte, at det ene Riges Hæder er det andets, og at ikkun fælles Bestræbelser og Opoffrelser give fælles Fordeel og Sikkerhed; da vil Foreningen staae til sildigste Slægter, da vil den Dag, paa hvilken Baandet knyttedes, blive en Fest-Dag for Efterkommerne, da ville andre Nationer med Misundelse see hen til Nordens lykkelige Halvøe. Dette venter, dette haaber den norske Nation af dens valgte Konges og hans Efterkommeres Viisdom, og af den svenske Nations Brodersind, ligesom den selv redeligen vil bidrage dertil."

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 920 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

"Tiden" 1814, den 17. november (den franske og norske tekst). Storthings Forhandlinger i Aaret 1814. Christiania 1835. s. 627-632.

921

(Kong Carl XIII's kunngjøring om at han ved kronprins Carl Johan har avlagt ed om å ville styre kongeriket Norge etter dets konstitusjon og lover.)

Christiania, den 11te November 1814. Efter Min allernaadigste Konges og Herres Fuldmagt. Carl Johan. (Parafert av) Fischer. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (3) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Her kunngjør Kongen at Carl Johan på hans vegne har overlevert Stortinget sin ed, og at han deretter "til Os og Constitutionen" har mottatt Stortingets ed.

Kongen maner til "Ærefrygt for Religionen og Agtelse for Samfundets Indretninger." Han sier at han ikke er uvitende om de vanskeligheter som må overvinnes, men håper at man ved patriotiske borgeres hjelp og innsikt kan utslette minnene av en langvarig krig. Som grunnlag for velstand peker han på "Agerbrugets Ophjælpning og en uforstyrret Virksomhed i Handelen."

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 180-181 (med tekst), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 576 (8).

Henvisninger: Nr. 921 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 17. november.

922

Kongens Proposition til Norges Storthing, givet i Christiania i Statsraadet, den 11te November 1814. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (4) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Proposisjonen er Kongens (i dette tilfelle Kronprinsen, Carl Johans) forslag til en rekke foranstaltninger for å bedre landets styre og stell. I innledningen sier han at riktignok har Stortinget ved unionsvedtaket fullbyrdet den fornemste hensikt med sin sammenkomst, men

"en Mængde vigtige Sager endnu staae tilbage, der ligesaa hastig som kraftig maae raades Bod paa, saafremt den almindelige Velfærd, hvis Grundvold allerede er bleven rystet, ikke skal sættes blot for yderligere Tab, og saafremt Næringsveiene saavelsom Handelen ikke skal undertrykkes, eller endog aldeles gaae til Grunde.

Det er magtpaaliggende, at Nationen kommer til nøiaktig Kundskab om de offentlige Sagers Stilling paa nærværende Tid. Det er Hans Majestæts Villie, at Intet i denne Henseende maa blive skjult for Folket."

Særlig er han opptatt av finansene:

"Landets Finants-Forfatning opvækker med rette Bekymring hos enhver tænkende Medborger. Den indvortes Sikkerhed grunder sig derpaa, og Eiendomsretten undergraves hemmeligen ved en tiltagende Uorden i Finantserne.

Man kan letteligen for en Tid blende et Folk ved at gjøre de directe Paalæg lave, idet man paabyrder det den gruesomste af alle Skatter ved en stedse forøget Seddel-Masse; men i Tidens Længde opklares Alt. Man skaber blot Systemer, som forvilde, istedenfor de skulde helbrede det Onde, og man efterlader at undersøge, om der virkelig findes Ævne til at udholde de uforholdsmæssige Midler, som man anvender for Øieblikkets Hensigter."

Han er opptatt av effektivisering av militærvesenet og den offentlige administrasjon. Han mener det straks må oppnevnes en komité på 12 medlemmer, delt på 3 seksjoner, som skal undersøke økonomiske og andre forhold og komme med forslag til forbedringer. I proposisjonen blir det også pekt på de fordeler som foreningen vil kunne gi Norge:

"Som en Følge af begge Rigers Forening vil der aabnes Kilder til den almindelige Velstand ved Ombytning af Produkter og ved en friere Handelsforbindelse med Sverrig. De oekonomiske Indretninger, Toldafgifterne m.m. bør bestemmes efter denne nye Orden i Tingene."

Kongens proposisjon ble opplest av statsråd Rosenkrantz i Stortinget den 15. november.

Stortingspresidenten opplyste etterpå at proposisjonen ville bli "aftrykt til Medlemmernes Afbetjening, og derefter nærmere sætte Samme under Ventilation."

Den 22. november vedtok Stortinget at behandling av Kongens proposisjon skulle fortsette i neste sesjon (1815).

Tidligere registrering. Ingen.

Henvisninger: Nr. 922 finnes i Stortingsarkivet.

Teksten står i Storthings Forhandlinger i Aaret 1814. Christiania 1835. s. 714-721.

923

(Kong Carl XIII's kunngjøring om at greve von Essen er utnevnt til stattholder i Norge.)
Christiania, den 11te November 1814. Efter Min allernaadigste Konges og Herres Fuldmagt. Carl Johan. (Parafert av) Fischer. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

I kunngjøringen blir von Essen betegnet som: "Oss elskelig, en af Sverrigs Riges Herrer, Feldtmarskalk, Ridder og Commandeur af Vore Ordener."

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, 576 (9).

Henvisninger: Nr. 923 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 24. november.

924

(Kunngjøring av 8. desember 1814 fra Statssekretariatet ang. Stortingets beslutning om at ikke flere papirpenger må trykkes.)

Noe eksemplar av kunngjøringen er ikke sett, men teksten står i Vogts "Love, Anordninger m.v.".

Den 23. november besluttet Stortinget:

"Indtil næste ordentlige Storthing fatter sin Bestemmelse, maa ikke flere Papiirpenge fabrikeres, end de navnligen af Rigsforsamlingen paa Eidsvold bestemte 14 millioner Rbpenge Navneværdi."

Beslutningen må sees i sammenheng med proposisjonen av 11. november til Statsraadet. (Se nr. 922.)

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 191.

Henvisning: Storthings Forhandlinger i Aaret 1814. Christiania 1835. s. 817.

Arne Bergsgård: Året 1814, bind 2, Unionen. Oslo 1945. s. 297.

925

Declaration fra Kongeriget Norges overordentlige Storthing, at det første ordentlige Storthing holdes første Søgnedag i Juli Maaned 1815; samt angaaende de Sager, som der blive at foretage.
Christiania, I Norges overordentlige Storthings Præsidentskab, den 25de November 1814. Christie p.t. Præsident. (Parafert av) Weidemann.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Foruten beskjed om tidspunktet for Stortingets sammentreden i 1815 følger en fortegnelse over de saker som da skal behandles. Det er først og fremst de saker som Riksforsamlingen bestemte i sitt møte den 19. mai (cfr. nr. 419), og i tillegg til dette, fire lovsaker og bestemmelser om "et eget Coffardie-Flag".

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 186-187 (med tekst), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 577. (I)

Henvisninger: Nr. 925 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 8. desember.

Avsnitt 10

Reaksjoner etter unionsvedtaket

Årets slutt

Senhøstes 1814 ble det for tredje gang dette året holdt gudstjenester i forbindelse med de politiske begivenheter. Denne gang gjaldt det unionen med Sverige og kongevalget. Det var naturlig nok ikke stor interesse for utgivelse av skrifter om disse gudstjenester, men et unntak fra dette var Nicolai Wergelands sterkt unionsvennlige tale i Christiansand Domkirke (nr. 1001). Utgivelsen av denne talen ble fulgt av et protestskrift fra W. Sebbelow (nr. 1002) og et gjensvar fra Wergeland

(nr. 1003).

Et resultat av unionen var fredeligere forhold, og det kom beskjed om nedleggelse av alle landets 175 optiske telegrafstasjoner (nr. 1006).

Presten Johan Storm Munch utga sitt dikt "Nordens Forening", men noen stor utbredelse fikk det neppe. Det var ikke populært med svenskvennlig litteratur (nr. 1008).

I de siste ukene av året kom det ytterst få skrifter. Det viktigste var almanakken for 1815 (nr. 1018 og 1019).

1001

Wergeland, Nikolaj.
En politisk Tale til Det Norske Folk
af Nikolaj Wergeland. Med Bilag af dem, Forfatteren fremsagde i Rigsforsamlingen paa Eidsvold.
Etiam hæs meminisse juvabit. Christiansand 1814.

Trykt hos H.Th. Bachruds Enke. Oktavformat. 82 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Nikolaj (Nicolai) Wergeland (1780-1848) var i 1814 residerende kapellan i Kristiansand, og ble valgt til byens 1. representant ved Riksforsamlingen på Eidsvold. –

Det latinske sitat på tittelsiden lyder i norsk oversettelse: "Det gir glede, kan hende, en dag å minnes dette."

Bokens innhold er:

s. (3)-55: "En politisk Tale til det norske Folk."

Talen er i store trekk den preken han holdt den 30. oktober i Kristiansand Domkirke.

s. 56-82: Fem av talene Wergeland holdt i Riksforsamlingen:

A: Tale holdt 12. april i anledning av forslag om en takkeadresse til Prinsregenten.

B: Tale holdt 19. april angående Riksforsamlingens mandat i utenrikspolitikken.

C: Tale holdt 5. mai vedr. Grunnlovens paragraf 14, (om kongens adgang til å motta et annet lands krone).

D: Tale holdt 7. mai vedr. Grunnlovens paragraf 23 (om adelige privilegier).

E: Tale holdt 11. mai om værneplikten.

Vedr. "En politisk Tale til Det Norske Folk."

I Riksforsamlingen hadde unionsvennenes politikk lidd nederlag, og Nicolai Wergeland som var en ivrig forkjemper for denne, holdt seg taus i månedene etterpå. Men utpå høsten var stillingen forandret. Stortinget måtte den 20. oktober godta unionen med Sverige, og kunngjøringen om dette skulle leses opp i alle landets kirker i forbindelse med høymessen. I Kristiansand skjedde dette den 30. oktober, og Wergeland så nå en sjanse til å få sagt sin mening da han forrettet ved gudstjenesten i Domkirken. Prekenen han holdt, vakte stor forbitrelse hos byens selvstendighetsmenn. I byens avis "Kristiansands Addresse Kontoirs Efterretninger" kom det oppfordringer om at prekenen måtte utgis, slik at man kunne sammenligne den med den "smiskende Tale" han holdt for Christian Frederik i august 1813. Wergeland besluttet å utgi sin preken og "En politisk Tale" ble avertert tilsalgs den 15. november.

Wergelands hensikt var å komme med et forsvar for unionsvennenes politikk. Han mente at en union ville gi Norge fred og en langt tryggere tilværelse ved felles forsvar mot mektige naboer. En union ville dessuten gi muligheter for øket velstand: "Svensk Industrie skulde udbrede sig i alle Fag over hele Norden –", og en felles sjøfartspolitikk ville gi begge land store fordeler.

Han forteller hvordan han selv og hans meningsfeller var blitt miskjent "som en udskreget fordømt Sekt."

Wergeland kalte selvstendighetskampen "et Slags almindeligt Selvmord" som ble entusiastisk støttet av endel "Uindfødte" (d.v.s. danskfødte), som "fremhyklede en varm Kjærlighed til Norge". Disse var, mente han, dessuten fylt av hevngjerrighet overfor svenskene som hadde ydmyket Danmark.

At Christian Frederik ble valgt til Norges konge fant Wergeland særdeles uheldig. Han spør i talen:

"Hvem valgte vi til Fader for en norsk Kongeslægt og en norsk Selvstændighed? – hvem ? – En Mand af det Huus der havde bortbyttet os - der havde brugt os til Løsepenge? – Nei endnu mere: den nærmeste arving til Dannertronen. – Hvo saae ikke, hvorhen alt dette ville lede?"

Wergeland fremholdt at hadde Christian Frederiks kongedømme fortsatt, ville dette ført til en ny forbindelse med Danmark, og han fortsatte:

"Det er utroeligt Landsmænd, hvor det græmmede Mange, at der ikke fandtes en norsk Mand til Haralds Trone!"

At Christian Frederik måtte reise fra Norge kommenterte han slik:

"At forlade Landet var ej en Landflyktighed - ikke at forlade Sine, men at tye hjem til Sine."

I slutten av talen foreslo Wergeland at det skulle reises et monument på toppen av et av grensefjellene mot Sverige, og dette skulle fortelle hvorledes de to brødrefolk, "bortslænge Staalet, og falde forsonede i hinandens Favn."

Neppe noen annen tale i 1814 vakte større oppsikt og er blitt kommentert av så mange. Ludvig Daae skriver i tidsskriftet "Vidar" 1887 s. 69:

"I denne Tale, der neppe indeholdt et Guds Ord, indskrænkede han (Wergeland) sig da ikke til at udtale Glæde over den nye Forening; men han behagede sig ogsaa i hadefulde Tilbageblik og Insinuationer, der baade i og for sig vare høist ubetimelige og upassende, og som man allermindst skulde have ventet i en Kirke."

Halvdan Koht uttaler i sin bok "1814" at talen "uten tvil er det beste forsvar som kom i 1814 for unionsvennenes politik."

Wergeland sendte talen til flere av sine venner fra Riksforsamlingen, såsom Wedel, Løvenskiold og Jacob Aall. Aall skriver i sitt takkebrev av 24. november at han for sine meningers skyld ofte har følt det samme som Wergeland:

"De fleste Betragtninger i Deres Bog ere Gjenlyd af mine egne Følelser. – – Hvad vore Landsmænd mindst kunne tilgive os er vort riktige Blik over Fædrelandets Stilling og Tarv, og den altfor bogstavelige Opfyldelse af hvad vi forud spaaede. Var ikke Fordømmelsens Røst stærkest mod os, da den dristige Selvstændigheds Plan tydeligst aabenbarede sine Skrøbeligheder? Jeg for min Deel haaber at vinde mine Landsmænds Agtelse igjen, naar dette Aars Begivenheder er druknet i Forglemmelsens Flod."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 168 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind VI, s. 548.

Henvisninger: Nr. 1001 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 486-488. – Rolv Laache: Nordmenn og svensker efter 1814. Oslo 1941. s. 186-196 og 226-233. – Knut Nygaard: Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814 og de første selvstendighetsår. Oslo 1960. s. 47- 61. – Daniel Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det mittende Aarhundre. Første samling. Kristiania 1884. s. 153-155.

Se nr. 1002.

1002

Sebbelow, W(incents Lassen).
Norges Hæder og Held.
Nogle Ord i den Anledning og om Norges Bank af W. Sebbelow, Oberkrigskommissair, Borger og Kiøbmand i Christiansand. Christiansand, 1814.

Trykt hos H.Th. Bachruds Enke. Oktavformat. 45 s. herav 1 blad med tittel og 1 blad med dedikasjon til stortingsrepresentantene og tre norske generaler samt til "Høi og Lav" i begge militære etater. Skrifttype: Fraktur. –

Wincents Lassen Sebbelow (1770-1841), jurist, forøvrig, se tittelen. –

Selve boken er en avhandling om de økonomiske forhold i Norge. Et etterskrift på 6 sider inneholder et angrep på Nicolai Wergeland og hans tale.

Skriftet ble utgitt like etter at unionsforhandlingene med Sverige var fullført, og forfatteren peker først på hvor gunstig resultatet er blitt: "Norges frihet og ære er reddet" og "Grundvolden er lagt til dets (Norges) Opkomst, Velstand og Flor." Sebbelow fremholder at nordmennene nå må utnytte denne situasjon til en innsats for landet, og en av de viktigste oppgaver blir å ordne landets ødelagte pengevesen. Derfor, mener han, må Norge få sin egen nasjonale bank, og våre politikere må lære av de erfaringer bankene i Italia, Frankrike, England, Tyskland, Danmark og Sverige har høstet av godt og vondt.

Det viktigste må derfor være å få bort "den bortrivende Syndflod af forestillende Papiirpenge". Banken, skriver Sebbelow, må ha verdier i edle metaller, slik at folk virkelig kan stole på pengenes verdi. Myntenes metallverdi må også svare til deres pålydende. Vi har meget å lære av vårt nye naboland, mener forfatteren, og den "ulykkelige Papiirpengeflod" kan stanses,

"Ved at efterligne det svenske Folk i Flid, Virksomhed og Aandsdannelse – – ved at indskrænke vor overdrevne Ødselhed, hvortil vor indbildte Rigdom har forledet os – –"

Den viktigste oppgave for Stortinget i 1815 må være, skriver Sebbelow,

"at bringe de forvirrede Financer, denne Hovedkilde til alle Statsonder, igjen i Orden; bestemme Værnepligtigheden, og indskrænke Statens Udgifter til det fornødne – – "

Om Sebbelows økonomiske avhandling skriver Halvdan Koht i sin bok "1814"

s. 525:

"Skriftet indledet en drøftelse som snart skulde bli av største betydning, og som for en tid gjorde Sebbelow selv til en forgrundsfigur i norsk politik."

Etter at Sebbelow var ferdig med sitt økonomiske skrift hadde han hørt Nicolai Wergelands "Tale til det norske Folk", (se forrige nummer). Sebbelow hadde fra før en sterkt kritisk innstilling til Wergeland og hans meninger.

I etterskriftet retter han et kraftig angrep på Wergelands tale, og han skriver at den: "uretteligen ble holdt til Høimesse i Christiansands Domkirke."

Særlig er han opprørt over omtalen av Christian Frederik, og minner om den rosende omtale Wergeland ga ham i en tale i 1813. Sebbelow fremhever også den "urettferdige kritikk" over selvstendighetsforkjemperne som talen inneholder.

Skriftet "Norges Hæder og Held" er datert den 4. november.

Like før nyttår kom Wergelands svar (se neste nummer).

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 135, og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind V, s. 237.

Henvisninger: Nr. 1002 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om Sebbelows grunnlovsforslag, se nr. 323. – Om Wergelands tale og svar på Sebbelows kritikk, se nr. 1001 og 1003.

1003

Wergeland, Nikolai.
Et Ord til Publikum foranlediget af de Fornærmelser hvormed Wincenz Sebbelow, Oberkrigskommissær, Borger og Kjøbmand i Christiansand, i Anledning af Norges Hæder og Held (!) har angrebet Forfatteren til den politiske Tale til det norske Folk, Nikolai Wergeland. Residerende Kap. til Domk. i Chrsand og Medlem af det Kongl. Norske Vidensk. Selskab i Trondhjem.
Christiansand 1814.

Trykt hos H.Th. Bachruds Enke. Oktavformat. 8 s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Om forfatteren, se nr. 1001. –

Skriftet, som kom ut ved juletider, var et svar på Wincents Sebbelows brosjyre "Norges Hæder og Held", hvor Wergeland ble kraftig angrepet (se forrige nummer).

Wergeland skriver at hensikten med brosjyren må være et forsøk på "at krænke mig eller nedsætte mig i Folks Agtelse."

Han mener Sebbelow har forvrengt flere viktige avsnitt i talen, og tilbakeviser beskyldninger han skal ha kommet med om Riksforsamlingen og flere av dens hovedaktører.

Wergeland sier at han godt kan vedkjenne seg den rosende tale han i 1813 holdt om Christian Frederik, og han tilføyer: "Min Skyld er det ikke om den nu ikke er passelig mere."

At Sebbelow kommer med beskyldninger om at talen ble "uretteligen" holdt i en gudstjeneste, mener Wergeland godt kunne gi grunn til å stevne ham for retten, men dette vil han ikke gjøre, og han begrunner det slik:

"at Lovens høieste Revselse skulde borgerlig tilintetgjøre ham, det ville smerte mig, thi jeg har Medynk med ham for hans Families Skyld."

Wergelands skrift er blitt bedømt forskjellig. Knut Nygaard skriver i sin bok "Nordmenns syn på Danmark og danskene" s. 58, at "Et Ord til Publikum" var "det svakeste kampskrift som han (Wergeland) noengang presterte."

Halvdan Koht sier derimot at Wergeland utga et svar hvor han "kaldt og overlegent paaviste hvorledes Sebbelow hadde forvrængt hans mening."

Den videre gang i striden fortsatte i 1815 og endte med at Sebbelow anla injuriesøksmål mot Wergeland. Politimesteren ga Sebbelow rett, men i stiftsooverretten vant Wergeland på alle punkter.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 167-168 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind VI, s. 548-549.

Henvisninger: Nr. 1003 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 525-526. – Se henvisninger under nr. 1001. – Tittelsiden og s. 8, med Wergelands avsluttende ord, er gjengitt på s. 180.

1004

Pavels, Claus.
Prædiken, holden i Aggershuus Slotskirke paa Reformations-Festen 1814.
Af Slotspræst Claus Pavels, Ridder af Dannebrogen. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Oktavformat. 20 s. hvorav 1 blad med tittel og forord. Skrifttype: Fraktur. –

Claus Pavels (1769-1822) var i 1814 slottsprest på Akershus. –

Pavels' tale ble holdt 6. november, to dager etter at Stortinget hadde valgt Carl XIII til konge.

Talen var viet "de fredsommelige" og dreiet seg om fred i hjemmene, fred mellom naboer og mellom nasjonene. Tilslutt fortalte Pavels om kongevalget den 4. november og sa bl.a.:

"Lader os takke Gud, at vi endnu efter disse truende Omvæltninger tør kalde os frie Nordmænd, og at gamle Norge bestaaer som et frit, selvstændigt Rige og kan haabes at stande saa til den sildigste Eftertid! - -Nordmænd og Svenske ere herefter Brødre. Lader os da som Brødre boe enige sammen, elske og glæde og gavne hverandre, og ansee begge Rigers Held og Hæder for Eet, det vi oprigtigen ville og troligen stræbe at fremme!"

I et forord forteller Pavels at talen er trykt etter anmodning. I sin dagbok for 6. november forteller han at anmodningen kom fra "gamle Rosenblad" (d.v.s. formannen for de svenske kommissærer som forhandlet med Stortinget). Han skriver her at han har utgitt boken ikke bare av høflighet overfor Rosenblad,

"men ogsaa fordi jeg følte, at jeg skyldte mig selv det, da alle disse Lovtaler af de Svenske let kunde hos dem, der ikke havde hørt mig, opvække den Mistanke, at jeg som en Poul Vendekaabe havde hyldet den opgaaende Sol med utilbørlig Lovtale, en Mistanke, som ved Prædikenens Læsning aldeles vil bortfalde."

Tidligere registrering: J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind IV, s. 410.

Henvisninger: Nr. 1004 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Claus Pavels's Biografi og Dagbøger, udgivne i Uddrag af Claus Pavels Riis. Bergen 1864. s. 325-326.

1005

Bech, Frederik Julius.
Tale i Anledning af den ved Foreningen af Norge og Sverrig tilbagevendte Fred. Afholdt i Vor Frelsers Kirke i Christiania den 13de Novbr. 1814 i Nærværelse af Deres Kongelige Høiheder Norges og Sverrigs Kronprinds samt Rigernes Arveprinds, ved Dr. Theol. Frederik Julius Bech, Biskop over Aggershuus Stift, Ridder af D. og Dannebrogsmand. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Oktavformat. 15 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Fredrik Julius Bech (1758-1822) var i 1814 biskop i "Aggershuus Stift". Han var rådgiver for Christian Frederik, men senere på året gikk han over til foreningspartiet. –

Halvdan Koht forteller i sin bok "1814" om den gudstjeneste hvor Bech holdt sin tale:

"Vor Frelsers kirke i Kristiania, som den 22. mai hadde vært vidne til den høitidelige festgudstjeneste for kong Christian Frederik, maatte den 13. Nov. gi rum for en festgudstjeneste for hans motstander Carl Johan. Og de samme mænd som hin vaardag hadde medvirket til forherligelse av selvstændigheten, gjorde nu tjeneste som foreningens herolder. Paa nyt blev de 81 salutskud avfyrt fra fæstningen, paa nyt sang menigheten "O store Gud, vi love dig."

Bechs prekentekst var Matteus 22. kap., vers 21: "Giver Keiseren det, Keiserens er, og Gud det, Guds er!"

Biskopen nevnte de store ulykker krigen hadde påført Norge, men at man nå måtte takke både Gud og Kongen for freden, Bech uttalte:

"De tvende Folk, som stode rustede til Kamp, gave hinanden Venskaps og Enigheds Haandslag, og vandre nu tilhobe som Brødre, beredte til at hævde og forsvare den fælleds Frihed, at fremme og befordre hinandens Lykke."

Bech roste den tilstedeværende tronfølger, Carl Johan:

"I vor Midte staaer Han, den store Fyrste, Europas laurbærkransede Helt, som nu ved Kongens Side, og engang paa Thronen, vil søge sin Hæder og Glæde i at regjere over et frit Folk, og være og vorde Scandinaviens uovervindelige Forsvarer."

Det var mange som ikke var enige i Bechs ros av Kongen og Kronprinsen. Halvdan Koht forteller at det etter gudstjenesten kom oppslag på kirkemuren som "grovt spottet hele tilstelningen".

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 12 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind I. s. 184.

Henvisninger: Nr. 1005 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 483.

1006

(Skrivelse, datert 18. november fra 2. Departement, om nedleggelse av alle telegrafstasjoner.)

Noe eksemplar er ikke funnet, men teksten står gjengitt i Vogts "Love, Anordninger, m.v.". –

Ifølge skrivelsen: "skal efter allerhøieste Befaling Telegraferne aldeles nedlægges og Personalet dimitteres, ved den søndenfjeldske Linie til November Maaneds, og ved den nordenfjeldske til Aarets Udgang."

I Norge hadde man, som i de fleste europeiske land, opprettet en optisk telegraflinje som særlig hadde som oppgave å varsle om militære disposisjoner. Linjen strakte seg fra Hvaler i syd og gikk rundt kysten til Namsos i nord. Den besto av 175 stasjoner som lå på høyder og fjellkammer i 6-8 km avstand. Hver stasjon kunne, ved hjelp av et høyt stativ med tverrstenger og klaffer, fremstille hele 229 tegn. Systemet var, på grunn av vaktholdet, meget kostbart i drift, og da unionen med Sverige var et faktum, fant man at det var unødvendig å beholde telegrafstasjonene.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 183.

Henvisning: Thorolf Rafto: Telegrafverkets historie 1855-1955. Bergen 1953.

s. 21-24.

1007

(Reskript av 24. november 1814 fra den norske regjering, i Kongens navn, til biskopene om å holde en bededag med gudstjeneste i alle landets kirker i anledning av "Rigernes Forening".)

Noe eksemplar er ikke sett, men teksten står gjengitt i Vogts "Love, Anordninger, m.v.". –

Etter reskriptet skal det i anledning av "Rigernes Forening" holdes en bededag med gudstjeneste i alle landets kirker hvor:

"Prædiken holdes over følgende Text: Luc. 2.14: Ære være Gud i det Høie! Fred paa Jorden! blandt Menneskene Held og Velsignelse;"

Det gis dessuten beskjed om at det både ved denne leilighet og for fremtiden ved alle offentlige gudstjenester:

"gjøres Forbønner for Os og vort kongelige Huus, samt for de tvende forenede Riger."

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 185-186.

1008

Munch, Johan Storm.
Nordens Forening
af Johan Storm Munch, Feldtprovst og Sognepræst til Sande i Jarlsberg Grevskab.
Christiania 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. 14 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Johan Storm Munch (1778-1832) var i 1814 sogneprest i Sande, (Vestfold). –

Diktet Nordens Forening var, bortsett fra noen korte leilighetsdikt, det eneste skjønnlitterære innslag i julelitteraturen det året. I diktet hylles foreningen med Sverige, og forfatteren fremhever gleden ved å være befridd fra "det danske åk":

"Ja, fryd dig gamle Nor af Hjertets Grund

Ei Aaget meer paa bøiet Nakke tynger:

I Dvale laae du, skranten, lænkebunden-

Dit Fængsel brast, du Lys og Liv har vunden."

Et vers på side 9 falt mange tungt for brystet:

"Ei Kjølen meer, svøbt udi Skyer graa,

Staaer truende som grum og bister Jette;

Dens Afgrundsdyb, hver Avinds skumle Vraa,

Er jevnet ud til yndig Blomsterslette;" – –

"Ei Fredriksteen, med Hjelm og Harnisk paa,

Tør vove nu at yppe blodig Trætte."

Forfatteren fikk i Intelligentssedlerne følgende spørsmål: "Naar yppede Fredriksteen ? - - Naar yppede Norrige Trætte ? Naar ? Hr. Digter, naar ?"

Diktet vakte i det hele tatt stor forbitrelse i vide kretser, og Storm Munch ble sammenlignet med Nicolai Wergeland som tidligere hadde feiret de gamle makthavere og nå feiret de nye.

Halvdan Koht har i sin bok "1814" sett mere positivt på diktet: "Men det som dypest stemte Storm Munchs harpe til gledeskvad, det var tanken paa den fred som Norden hadde vundet", og han skriver tilslutt: "Den idealisme som levde også i unionspartiets politik, fandt sit reneste uttrykk i dette Storm Munchs dikt."

Registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s.101 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind IV, s. 165.

Henvisninger: Nr. 1008 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Diktet står også gjengitt i "Tiden" 1814, den 31. desember – Christiania Intelligentssedler 1815, den 27. januar. – Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 526-527. – Rolv Laache: Nordmenn og svensker efter 1814. Oslo 1941. s. 263.

1009

Wulfsberg, Niels.
Den 29de Novbr. 1814. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Antikva. –

Om forfatteren, se nr. 1208. –

Diktet består av fire 6-linjede vers, og er skrevet i anledning av Carl Johans avreise fra Christiania i slutten av november. Det er en sammenhengende hyllest til Carl Johan, til hans seierrike felttog i Europa og til hans bidrag for fred i Norden:

"Du kom, Du Saae, Du slog, Du vandt,
Saa lød det rundt i fjerne Riger;
Du her utvungne Hjerter fandt –
Et Nordisk Folk, som aldrig sviger;
Ved slig Erobring glad Du er,
Og vi Dig vinde evig kjær."

"Du drager til vort Broderland,
Hvor Sveas kjække Folk Dig priser;
Gaae signet af hver Norges Mand,
For hvem Din Daad sig klarlig viser;"

"Kom atter snart til Norges Land,
Vor tapre vise Carl Johan."

Wulfsberg hadde tidligere på året skrevet hyllingsdikt til Christian Frederik, og mange mislikte nå hans dyrkelse av Carl Johan. Ved årets slutt fikk han belønningen: han ble utnevnt til arkivar ved den norske statsrådavdeling i Stockholm og til lærer for Carl Johans sønn, arveprins Oscar.

Tidligere registrering: J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind VI, s. 700.

Henvisninger: Nr. 1009 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 5. desember.

1010

Kongelig Kundgjørelse angaaende Regjeringsanliggendernes Fordeling mellem Rigets Statholder og Statsraadets øvrige Medlemmer.

Christiania, den 30te November 1814. Efter Hans Majestæt Kongens naadigste Befaling: H.H. von Essen.(Og Statsrådets medlemmer:) Rosenkrantz. Sommerhjelm. Jonas Collett. H. Wedel-Jarlsberg. D. Hegermann. Treschow. Diriks. Krohg. Motzfeldt. (Parafert av) Fischer. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. Omslag med tittel. (4) s. Skrifttype: Fraktur. –

Det kunngjøres at Stattholderen har høyeste militære myndighet i landet, og at han skal gi rapporter til Kronprinsen som er generalissimus over begge rikers krigsmakt.

Det er deretter nevnt at det skal være seks departementer, hvert med en statsråd som sjef (se nr. 1011).

Etter en nærmere spesifisering av de seks departementers saksområder nevnes tilslutt at regjeringen skal assisteres av en statssekretær som er sjef for dens kanselli.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 187-188 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 577 (2).

Henvisninger: Nr. 1010 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 8. desember. – Per Maurseth: Sentraladministrasjonens historie. Bind I, 1814-1844. Oslo 1979. s. 75-77.

1011

(Kongelig kunngjøring om utnevnelse av statsråder.)
Christiania, den 30. November 1814. (Undertegnet:) H.H. von Essen (og som i nr. 1010 av Statsrådets 9 medlemmer, med parafering). Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. (2) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Etter at unionen med Sverige var trådt i kraft ble det nye statsråd utnevnt av Carl Johan, i kongens navn, den 18. november. Av disse skulle statsministeren og to statsråder være stasjonert i Stockholm, og seks statsråder være sjefer for hvert sitt departement i Christiania. I tillegg var det her også en "førstestatsråd" uten noe departement. I kunngjøringen (nr. 1011) er bare nevnt de 6 statsråder som skal være departementssjefer:

• 1. departement: "Kirkesagerne og Underviisningsvæsenet", statsråd Treschow.
• 2. " : "Justissagerne", statsråd Sommerhjelm.
• 3. " : "Politisagerne", statsråd Diriks.
• 4. " : "De indvortes Anliggender, Cameralvæsenet og Oeconomien", statsråd Collett.
• 5. " : "Finants-, Handels- og Toldfaget", statsråd greve Wedel-Jarlsberg.
• 6. " : "Krigsadministrationen", statsråd Hegermann.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 1011 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 8. desember. – Haagen Krog Steffens: Den norske centraladministrasjons historie 1814-1914. Kristiania 1914. s. 23-28.

1012

(Kongelig kunngjøring til biskoper, stiftsamtmenn og amtmenn angående oversendelse av Grunnloven, datert 4. november, og med beskjed om innsendelse av skriftlig ed.)
Christiania, den 30te November 1814. (Undertegnet:) H.H. von Essen (og som i nr. 1010 av Statsrådets 9 medlemmer, med parafering).
Christiania (1814).

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel. Som bilag: et formular, (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

I kunngjøringen gis beskjed om at Grunnloven av 4. november "vorder tilsendt", og at en skriftlig ed til konstitusjonen og Kongen skal innsendes. Det står anført: "Formular til Eden følger herhos". Noe eksemplar av dette formular er ikke sett.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 189 (med tekst, både kunngjøringens og formularets).

Henvisning: Nr. 1012 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

1013

(Kongelig kunngjøring om at neste ordentlige Storting skal samles den første søgnedag i juli 1815.)
Christiania, den 30te November 1814. (Undertegnet:) H.H. von Essen. (og som i nr. 1010 av Statsrådets 9 medlemmer, med parafering).
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. (2) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Utenom den beskjed som er nevnt ovenfor, gjøres oppmerksom på at "Valgforsamlingerne holdes af de vedkommende Embedsmænd, efter Grundlovens Bestemmelse."

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 187 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 1013 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 8. desember.

1014

(Kongelig kunngjøring om avgifter av skipsfart og handel.)
Christiania den 1ste December 1814. (Undertegnet:) H.H. von Essen. (og som i nr. 1010 av Statsrådets 9 medlemmer, med parafering). Christiania (1814.)

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Det meddeles at avgiftene av skipsfart og handel, som ved alle tollsteder inntil nå har vært betalt i rede gull og sølv, eller med engelske og hollandske "Vexler", heretter kan betales med norske riksbanksedler etter en kurs (i forhold til sølv eller gull,) som fastsettes hver måned, (se nr. 1015).

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 189 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 1014 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 6. desember.

1015

(Kunngjøring fra departementet for "Finants-, Handels- og Tollfaget" om avgifter for skipsfart og handel.)

Departementet for Finants-, Handels- og Toldfaget, den 15de December 1814. (Undertegnet:) H. Wedel Jarlsberg. (Parafert av) Vogt.

(Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Her fastsettes at de påbudte avgifter fra januar 1815 skal betales etter følgende kurs: 3 riksbankdaler og 48 skilling navneverdi i sedler for hver riksbankdaler i rede sølv eller gull, (se nr. 1014).

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 190 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 1015 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo. Teksten står i "Tiden" 1814, den 8. og 21. desember.

1016

(Kongelig kunngjøring om opprettelse av et "Søe-Krigs-Collegium for Vort Rige Norge".)
Givet i Christiania, den 20de December 1814. (Undertegnet:) H.H. von Essen (og av følgende statsråder:) Rosenkranz. Sommerhjelm. Jonas Collett.
H. Wedel-Jarlsberg. D. Hegermann. Treschow. Diriks. (Parafert av) P.C. Holst.
(Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (2) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Det kunngjøres at det er opprettet et "Søe-Krigs-Collegium" i Norge, og at kontreadmiral Fabricius og kommandør Fasting er utnevnt som medlemmer. Under dette kollegium skal legges:

"alt Commando- og Oeconomie-Væsen Søe-Etaten vedkommende, hvorunder indbefattes Enroullerings- og Lods-Væsenet, Værfter, Hvervinger og Fyr-Væsen."

Ved nyordningen av departementene (se nr. 1010 og 1011) var det opprinnelig meningen at både hær og flåte skulle høre inn under ett departement, men Carl Johan bestemte at Sjøkrigskommissariet skulle fortsette under navn av "Søe-Krigs-Collegium".

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 191-192 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 1016 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Per Maurseth: Sentraladministrasjonens historie. Bind I, 1814-1914. Oslo 1979. s. 77-78.

1017

Betragtninger paa Julefæsten. (Egset ca. 1814.)

Noe eksemplar er ikke sett, men ifølge Sollieds "Egset-trykk før 1844", består nr. 1017 av 2 blad i oktavformat. –

Innholdet i nr. 1017 er beskrevet slik:

1): Den hellige Fødsel (vers). 2): (Betragtning). 3): To vers tilslutt.

Tidligere registrering: Egset-trykk før 1844, s. 251, nr. 59.

1018

Almanak for det Aar efter Christi Fødsel 1815, som er det tredie Aar efter Skud-Aar. Beregnet til Christianias Horizont eller 59 Gr. 54 Min. 50 Sec. Polhøide og 29 Minuter 2 Secunder Tidsforskjel vestenfor Stockholms Observatorium. Sælges uheftet for 15 Rbsz., heftet for 16 Rbsz. pr. stk. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Format:Sedez, (10,5 x 8,5 cm.). (32) s. hvorav 1 blad med tittel og forord. Skrifttype: Fraktur. –

Den anonyme forfatter er Christopher Hansteen (1784-1873). Han drev våren 1814 studier i København. I juni ble han utnevnt til lektor i anvendt matematikk ved Universitet i Christiania. Var fra 1815 til 1862 forfatter og redaktør for almanakkene. –

Om almanakkenes innhold henvises til nr. 101-103.

Tidligere registrering: W.P. Sommerfeldt: Den norske almanakk gjennom 300 år 1644-1944. Oslo 1944. Heri eget kapitel: Norske almanakkutgaver fra 1644 til 1943. s. 262.

Henvisninger: Nr. 1018 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Se forannevnte bok av W.P. Sommerfeldt. (Også utgitt som VI årgang i Boken om Bøker. Oslo 1944.)

Avsnitt 11

Diverse skrifter og trykk (lærebøker, lover, regler og viser, etc.)

I to av de fire lærebøker som kom ut i Norge i 1814, er anført at grunnen til utgivelsen er den avbrutte forbindelsen med Danmark (nr. 1101 og 1103). I en

naturhistorie (nr. 1104) som ble forfattet og utgitt av Sivert Aarflot på Egset, står de eneste illustrasjoner som forekommer i noe norsk skrift dette året. Bare ett skrift med vitenskapelig preg ble utgitt. Det var en avhandling om de gamle sprogs rikdom på former (nr. 1108). I Bergen ble utgitt 2 skrifter som gjengir et meget omfattende reglement for byens borgerbevepning (nr. 1010 og 1011).

To viser er registrert. Den ene er en kjærlighetsvise fra Bergen (nr. 1016), og den andre en vise fra Egset med sterkt religiøst preg (nr. 1017). Ingen av disse viser er tidligere registrert i våre bibliografier.

1101

Munthe, E(iler Christopher Kaasbøll).
De mærkeligste Personers Levnetsbeskrivelse og de vigtigske Tildragelser gjennem alle Tidsaldere, tilligemed et Udtog. En Lærebog i Historien for de første Begyndere ved E. Munthe, Overlærer. Christiania 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. Bind med marmorert overtrekk. 1 blad med tittel. 2 blad med "Forerindring". 190 s. Skrifttype: Fraktur. –

Eiler Christopher Kaasbøll Munthe (1759-1814), født i Norge. I 1814 var han rektor ved den lærde Skole i Nyborg, Danmark. –

I forordet, datert januar 1814, opplyses at boken er omtrykt i Norge "formedelst Vanskeligheden i Samfærdselen med Danmark hvorfra de norske Skoler blev forsynet". Den er oppdelt i 38 avsnitt som hvert er knyttet til en historisk person

eller begivenhet. Forfatteren skriver i forerindringen at dette er gjort for å gjøre historien mere interessant for elevene, og for å lette undervisningen.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 103 og i Bibliotheca Norvegica, bind III, nr. 1106 (her er sidetallet angitt til 188).

Henvisninger: Nr. 1101 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Thomas Hansen Erslew: Almindeligt Forfatter-Lexicon for Kongeriget Danmark med tilhørende Bilande, fra 1814 til 1840. Andet Bind. Kjøbenhavn 1847. s. 315-316.

1102

Oftedahl, L(aurentius A(ndreas).
Forklaring over Luthers Katekismus
af L.A. Oftedahl, Sognepræst til Rennesøe. Christiansand 1814.

Trykt hos H.Th. Bachrud. Oktavformat. Bind med marmorert overtrekk.

1 tittelblad. 70 s. Skrifttype: Fraktur. –

Laurentius Andreas Oftedahl (1781-1843) var i 1814 sogneprest til Rennesøe (Rennesøy) i Rogaland. Han møtte i Riksforsamlingen på Eidsvold som 1. representant for Stavanger Amt. –

Forklaringen har en innledning med 27 spørsmål om religion og moral. Selve forklaringen er delt i fem parter med tilsammen 223 spørsmål og svar:

1. part: Om Troens Artikle. 2. part: Om Guds Lov eller de ti Bud. 3. part: Om Bønnen. 4. part: Om Daabens Sakramente. 5. part: Om Alterens Sakramente.

Om denne bok skriver Daniel Thrap i "Bidrag til den norske Kirkes Historie":

"Vi kan her ikke forundre os over den Løsrivelse fra alle traditionelle Baand, der lader ham (Oftedahl) oversætte Luthers Tekst med saa stor Frihed, at det væsentlige i den bliver borte, og bringer ham til at behandle Artiklerne som Bogens 1ste Part, Budene som 2den.

Den udkom 1814, men er neppe bleven indført i nogen Menighed."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 107 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind IV, s. 332.

Henvisninger: Nr. 1102 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Daniel Thrap: Bidrag til Den norske Kirkes historie i det nittende Aarhundrede. Kristiania 1884. s. 327.

1103

Thonboe, Peter.
ABC til Brug i Almueskoler.
Af Peter Thonboe, residerende Capellan i Nyborg. Femte forbedrede Oplag.
Christiania 1814.

Trykt hos C. Grøndahl. Oktavformat. Bind med marmorert overtrekk. 32 s. hvorav 1 blad med tittel. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Peder Thonboe (1769-1806). Fornavnet ble forandret til Peter i de norske utgaver. Thonboe var prest i Nyborg i Danmark da han døde i 1806. –

Boken utkom første gang i København i 1801. I et notat datert juli 1814 fra boktrykkeren, s. (2), nevnes at boken nå er blitt opptrykt i Norge, fordi:

"Det er Mangel paa Skolebøger, samt Vanskeligheden i at faae Noget fra Danmark, hvorfra de Norske Skoler hidtil ere blevne forsynede."

Boken inneholder en firesiders veiledning for lærerne. Selve ABC'en består av 23 sider i fraktur og 3 sider i antikva. Boken har ingen illustrasjoner.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 149 og i Ehrencron-Müllers Forfatterlexikon, bind VIII. København 1930. s. 203.

Henvisninger: Nr. 1103 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

En faksimileutgave av boken ble trykt i forbindelse med 175 års jubileet for firmaet Grøndahl & Søn Forlag A/S, Oslo, 1987.

1104

(Sivert Aarflot.)
Udtog af Naturhistorien, for Landboe-Ungdommen. (Egset 1814.)

(Trykt i Sivert Aarflots boktrykkeri.) Oktavformat. 32 s. med tittel øverst på
s. (1). Skrifttype: Fraktur. Med tresnitt. –

Den anonyme forfatter er, ifølge Sollieds Egset-bibliografi, Sivert Aarflot (1759-1817). Aarflot var i 1814 bonde og eier av boktrykkeriet på Egset i Volda (Sunnmøre). Han var også utgiver av avisen "Det Norske Landboblad". –

Dette "Udtog af Naturhistorien" medfulgte som bilag til Det Norske Landboblad. I Sollieds Egset-bibliografi er "Udtoget" nevnt både under 1814 og 1815. I Bergens Off. Bibliotek er bevart ialt 8 sider av denne naturhistorie. Disse sidene er innbundet sammen med årgangen 1814. I en Forerindring er gitt følgende opplysning: "Disse Naturhistoriske Blade gives sine egne Pagina, saa at den som behager kan fraskille dem Landbobladet og hæfte dem til et eget Bind."

Det nevnes også at Naturhistorien "som dyrkes med saa megen Held i de lærde Skoler, og blant Kjøbstæd Ungdommen, savnes endnu for Landboealmuen."

De sider av "Udtoget" som er bevart i Bergen Off. Bibliotek, behandler bare zoologien.

De eneste illustrasjoner som forekommer i skriftene fra 1814, finner man i dette "Udtog". Det er tresnitt av hermelin (røyskatt), ilder og sobel som er avbildet i det bevarte eksemplar i Bergen.

Sigurd Heiestad skriver i "Bildet i Boken", Oslo 1945, s. 19-21 at Sivert Aarflot var en foregangsmann også på tresnittets område. Han var ikke fagxylograf, men Heiestad mener at Aarflot benyttet Ola og Sjur Steinarssen som treskjærere.

Tidligere registrering: Egset-trykk før 1844. s. 248, nr. 45, og s. 261, nr. 154.

Henvisning: Av nr. 1104 finnes s. (1)-4 og s. 29-32 i Bergens Offentlige Bibliotek. – S. (1) og s. 29 er gjengitt på s. 194 i denne bibliografi.

1105

Flor M(artin) R(ichard) og Balle (Carl Friderich).
Kort Underretning om Hvidkaals, Kaalrabis og Gulerødders Dyrkning. Særskilt aftrykt af Budstikkens første Aargang, No. 15 og 16.
Christiania 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. 16 s. hvorav 1 tittelblad. Skifttype: Fraktur. –

Martin Richard Flor (1772-1820) var i 1814 lærer i naturhistorie ved Katedralskolen i Christiania.

Carl Friderich Balle (1761?-1831) var i 1814 handelsgartner i Christiania. –

I en innledning nevnes at "Directionen i Selskabet for Norges Vel har foranstaltet at endeel Frøe af disse Haugevæxter, der ligesaa let kunne dyrkes i Norge, som de give en god, sund og nærende Føde, er blevet gratis uddeelt i mange af Landets Districter."

Deretter nevnes at skriftet er utgitt for at de som ikke tidligere har lært å dyrke disse grønnsaker, kan få den rette veiledning.

Tidligere registrering: "Norske Hageskrifter gjennom 200 år", av Torfinn Skard. Oslo 1945. s. 18.

Henvisning: Nr. 1105 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

1106

CATALOGUS PRÆLECTIONUM IN UNIVERSITATE REGIA FRIDERICIANA, SECUNDO EJUS SEMESTRI, ANNO MDCCCXIV AB IDIBUS JANUARIIS HABENDARUM.
Fortegnelse paa de Forelæsninger, der skal holdes ved det Kongelige Frederiks Universitet i dets andet halve Aar fra Midten af Januari Maaned 1814.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttyper: Fraktur og antikva. Teksten er, som tittelen, gjengitt både på latin og norsk. –

Ved Universitetet i Christiania ble de første forelesninger holdt høsten 1813. "Dets andet halve Aar" begynner derfor i januar 1814.

Fortegnelsen viser ukedager og klokkeslett for forelesningene til de seks lærere som Universitetet den gang hadde. Deres navn og titler i fortegnelsen er i den norske del gjengitt slik:

"Dr. N. Treschow, første Professor i det philosophiske Facultet.

G. Sverdrup, Professor i det Græske Sprog.

J. Rathke, Professor i Naturhistorien.

S. Rasmussen, Professor i den theoretiske Mathematik.

Lud. Stoud Platou, Prof. i Hist.

Svend B. Hersleb, Lector i Theologien og det hebraiske Sprog."

Tidligere registrering. Ingen.

Henvisninger: Nr. 1106 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten er gjengitt i"Budstikken" 1814, no. 2, den 14. februar. –

Det Kongelige Fred(e)riks Universitet 1811-1911. Festskrift, Bind I. Kristiania 1911. s. 21. – "Tiden" 1814, den 29. januar.

1107

CATALOGUS PRÆLECTIONUM IN UNIVERSITATE REGIA FREDERICIANA, TERTIO EJUS SEMESTRI, ANNO MDCCCXIV AB AUGUSTO MENSE INEUNTE HABENDARUM.
Fortegnelse paa de Forelæsninger, der skal holdes ved det Kongelige Frederiks Universitet i dets tredie Halvaar fra Begyndelsen af August Maaned 1814.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. 8 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttyper: Fraktur og antikva. Teksten er, som tittelen, gjengitt både på latin og norsk. –

Fortegnelsen viser forelesningene til 12 av de ialt 16 lærere som Universitetet da hadde. I tillegg til de 6 lærere som er nevnt i nr. 1106, nevnes følgende:

"Dr. M. Skjelderup, Professor i Medicinen.

Chr. A. Diriks, Professor i Lovkyndigheden.

Dr. N.B. Sørensen, Professor i Medicinen.

M.A. Thulstrup, Professor i Chirurgie og Fødsels-Videnskaben.

Chr. Hansteen, Lector i den anvendte Mathematik.

Stener Stenersen, Lector i Theologien."

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 1107 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Budstikken" 1814, nr. 41 og 42, den 11. juli. – Det Kongelige Fred(e)riks Universitet 1811-1911. Festskrift, Bind I. Kristiania 1911. s. 22-25.

1108

Rosted, (Jacob).
Indbydelsesskrift. (Om de gamle språks rikdom på former, og fordelen dette gir.)
Christiania (1814).

Trykt hos N.J. Berg. Kvartformat. 12 s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Jacob Rosted (1750-1833) var i 1814 rektor ved Christiania Kathedralskole. Samtidig var han bibliotekar ved samme skole og ved Deichmanske Bibliotek. –

Skriftet inneholder en plan for den offentlige eksamen ved Katedralskolen i september 1814, og dessuten en avhandling om de gamle språk (gresk og latin), deres rikdom på former og de fordeler dette gir.

Rosted påpeker først alle språks betydning for menneskene: "det er ved Sproget at Mennesket, saa at sige, bliver Menneske."

Han er opptatt av hvor forskjellig språket er hos nasjonene, og hvordan det overalt forandres i tidens løp. Han mener at de gamle språk (gresk og latin) er de nyere overlegne. En hovedårsak til dette, mener Rosted, er at de nyere språk, og særlig de nordiske, ikke har beholdt de gamle språks "endelsesforandringer". Derved har de nyere språk mistet den betydning eller karakter som disse forandringer kan gi, og han skriver;

"Paafaldende er især den Fuldkommenhed, som disse Sprog, fremfor alle nyere, modtage af de bestemte Former, hvorved de adskille Tal, Kjøn, Tider og Maader, Forholdsendelser og Personer fra hverandre."

Rosted mener at også natur og klima har hatt stor innvirkning på språket:

"Vore nyere Sprog have samtlige deres Oprindelse fra Nationer, som i Begyndelsen have beboet de nordligere Egne af Asien og Europa. Disse Nationers Charakteer maatte naturligviis, under Indflydelse af et haardere Klima og en strengere Levemaade, blive mere stemt for det Alvorlige og Nyttige, end for det Skjønne og Behagelige, og denne Stemning maatte fra Charakteren ogsaa gaae over i deres Sprog."

Ved å lære gresk og latin vil ungdommen lettere kunne tilegne seg kunnskaper på andre områder, hevder forfatteren.

I Norsk Biografisk Leksikon skriver Einar Boyesen om Rosted og hans skoleprogram fra 1814,:

"det utformer det syn på de klassiske sprogs formative nytte som kom til å beherske den konservative leir gennom trettiårenes kulturdebatt og helt frem til realismens seier i norsk skolepolitikk."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 179, i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind IV, s. 620 og i "Antikken i Norge 1814-1950. En bibliografi", av Rebekka Hammering Bang. Oslo 1952, s. 111.

Henvisninger: Nr. 1108 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Einar Høigård: Oslo Katedralskoles Historie. Oslo 1942. s. 234-237. – Norsk Biografisk Leksikon, bind XII. Oslo 1954. s. 6.

1109

Fortegnelse over endeel Bøger, som ved Auktion bliver bortsolgt i Hans Nissens Huus, den (24 October) førstkommende. (Trondhjem 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (4) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Hans Nissen var i 1814 bokhandler i Trondhjem. –

Fortegnelsen inneholder 196 bøker, hvorav det meste er dansk skjønnlitteratur og religiøse skrifter. Bare ganske få bind omhandler historie, topografi og naturfag. Bøkene er beskrevet med meget forkortede titler, og bare få av forfatterne er nevnt.

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 140.

Henvisning: Nr. 1109 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

1110

Reglement for Borger-Bevæbningen i Bergen, confirmeret af

Statholderskabet den 19de Januar 1814. Bergen, 1814.

Trykt hos Chr. Dahl,R.S. Kvartformat. 33 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Reglementet er forfattet av "Commissionen til Udarbeidelsen af et Reglement for de borgerlige Militaire", og er datert: Bergen, den 31te December 1813.

I reglementets 1. kapitel, paragraf 1, er det fastlagt hvilke personer som er pliktige til å delta:

"Ligesom enhver Byens Indvaaner nyder godt af Byens Ro og Sikkerhed, saaledes skal det ogsaa paaligge enhver vaabendyktig Mand af Byens civile Indvaanere, saavel Borger som Andre, at deeltage i dens Forsvar, og til den Ende at indtræde i Borgervæbningen. Alle Fremmede, som opholde sig længer end et Aar i Byen, skal Værnepligten ogsaa paaligge for den Tid de længer sig der opholde."

Unntatt fra denne plikt er embedsmenn, leger, politi, brannmannskaper, byens representanter, studerende ungdom, samt noen andre offentlig ansatte og "de med Characteer benaadede Personer".

Sjefen for Borger-Bevæbningen har tittelen: "Stadshauptmand".

Borger-Bevæbningens oppgaver er nevnt i paragraf 11:

"foruden den Pligt at bidrage til Byens Forsvar mod fiendtligt Angreb, tillige paaligger de egentlige Borgere at vedligeholde god Orden i Byen, at dæmpe mueligt Opløb, at paradere ved Højtideligheder o.s.v."

Reglementet er meget omfattende,og består av 8 kapitler med ialt 117 paragrafer.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 27-49 (med tekst) og i Bibliotheca Bergensis, spalte 120-121.

Henvisning: Nr. 1110 finnes i Universitetsbiblioteket i Bergen.

1111

Extract af Reglementet for Borger-Bevæbningen i Bergen, confirmeret af Statholderskabet. Bergen, 1814.

Trykt hos Dahls Enke og Søn. Kvartformat. 1 tittelblad og 21 s. Skrifttype: Fraktur. –

Denne "Extract" er av samme innhold som nr. 1110, men kapitel 1 og 2 er sløyfet.

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 107 og i Bibliotheca Bergensis, spalte 252.

Henvisning: Nr. 1111 finnes i Universitetsbiblioteket i Bergen.

1112

Love for det Kongelige Selskab for Norges Vel. Christiania, 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. 1 blad med tittel, 3 blad med "Indhold". 54 s. Skrifttype: Fraktur. –

Det Kongelige Selskab for Norges Vel var stiftet i 1809, og hadde bare midlertidige lover. Først våren 1813 ble det oppnevnt en lovrevisjonskomité, og den fremla et utkast den 9. februar 1814. Fredsavtalen i Kiel gjorde det nødvendig å omarbeide flere paragrafer,og et endelig lovforslg ble godkjent den 6. april. Loven ble trykt og var gjeldende til 1829. En fremstilling av arbeidet med selskapets lover står i avisen "Tiden" den 14. mai 1814.

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 235 (12).

Henvisninger: Nr. 1112 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

S. Hasund: Det Kgl. Selskap for Norges Vel, bind II. Gjøvik 1941. s. 1-2 og 13-19.

1113

Placat angaaende Forhøielse i de for Forsømmelse ved Veiarbeide fastsatte Mulcter.
Statholderskabet i Norge; Christiania den 15de Januar 1814. (Undertegnet:) Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos N.J. Berg. Tverrfolio (31 x 42 cm). (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Det pekes på at mulktene for forsømmelse ved veiarbeide ikke lenger står i forhold til fortjeneste ved annet arbeide, så mulktene er derfor forhøyet. Hvis noen kommer til arbeidet om sommeren senere enn kl. fem om morgenen, eller om høsten etter kl. seks, skal det betales 8 riksbankskilling for hver time.

"Drukkenskab og Efterladenhed" straffes også. Det samme gjelder hvis man sender udyktige folk eller unnlater å sende hester til arbeidet. Det forsømte må "i alle Tilfælde in natura oparbeides."

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 20-21 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 572 (2).

Henvisninger: Nr. 1113 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Plakaten står avbildet i Einar Hilsen: Jubileumsboken fra 14 til 14. Kristiania 1914, s. 53.

1114

(Kongelig reskript av 22. juni til biskopene vedr. klager over at hjemmedøpte barn holdes borte fra "Daabens Confirmation i Kirken".)
Givet i Christiania den 22de Juni 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Sommerhielm. Jonas Collett (Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Folioformat. (2) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Det presiseres at hvis foreldre ikke lar sine barn (selv om de måtte være hjemmedøpte), døpe i kirken 9 måneder etter fødselen, skal det betales en mulkt stor 1 riksbankdaler sølvverdi. Mulktene skal inndrives til fordel for stedets fattigvesen, og fordobles for hver uke forsømmelsen skjer.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 116-117 med tekst.

Henvisninger: Nr. 1114 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 28. juni.

1115

N.(iels) W.(ulfsberg).
(Minnedikt over Cancellie-Raad Bendix Dyrhuus Prahl.) Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Kvartformat. (3) s. uten tittel. Skrifttype: Antikva. –

Om forfatteren Niels Wulfsberg, se nr. 1208. –

Diktet, som er delt i to avsnitt, er skrevet i anledning av Prahls død den 7. januar. Prahl var Wulfsbergs medutgiver av "Tiden", og diktet er en lovsang over vennen Prahl og hans gode egenskaper. Diktet innledes med linjene:

"Grønnes der ingen Laurbærgreen i Norden,
Til at vinde om den hæderlige Mands Isse."

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 610 (2).

Henvisninger: Nr. 1011 finnes i Det Kongelige Bibliotek, Köbenhavn.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 13. januar.

1113

Wikne, Arne Erichsen.
En smuk ny Kjærligheds Vise, forbedret af Arne Erichsen Wikne, af Bergenhuus Skarpskyttere Batallion og mellemnordhordlehnske (?) Kompagnie i Aaret 1814.
Bergen, trykt 1814.

Trykkeri er ikke angitt. Oktavformat. (4) s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Forfatteren Arne Erichsen Wikne eller Wichne (1784-1864) var i 1814 soldat og visedikter (senere bokhandler). –

Visen består av ti 5-linjede vers med innledningsordene:

"Dydædle Pige! deilige Møe!"

På grunn av det eneste kjente eksemplars beskaffenhet, er deler av tittelen og teksten vanskelig å tyde. Stort sett er det en sammenhengende kjærlighetserklæring fra "en Nordlandsmand".

Visen er den eneste fra 1814, i sitt slag, som er registrert.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Det eneste kjente eksemplar finnes i Bergen Off. Bibliotek.

Om forfatteren, se "Historisk Tidsskrift", Anden Række, Tredie Bind. Kristiania 1882. s. 135-141, samt "Boken om Bøker", II Aargang. Oslo 1927. s. 82-106.

1117

Nye Vise; Eegset, 1814.

Trykt i Aarflots Bogtrykkerie. Oktavformat. (4) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. – Forfatteren er anonym. –

"Nye Vise" består av fjorten 8-linjede vers og de to første linjer lyder:

"Siig mig, o Meneske! hvem er at finde,

Som her i Verden for Sorig er fri?"

Visen har et sterkt religiøst preg og beskriver hvordan alle mennesker tilsist har den samme skjebne, den å dø.

"Siger mig hvo er den Mand eller Qvinde

Som her i Verden gaar Døden forbi ?"

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: Det eneste kjente eksemplar av nr. 1117 tilhører Helge Drabløs, Vassbotn, Volda.

Avsnitt 12

Aviser og tidsskrifter

I 1814 var det i Norge syv aviser som utkom regelmessig hele året, en avis fra hvert av de syv faste trykkerier. De to felttrykkerier ga også ut hver sin avis, men for begges vedkommende varte dette bare en måneds tid. Avisene fra de faste trykkerier kom ut én eller to ganger i uken og inneholdt, for det meste annonser, noen leserinnlegg og - en sjelden gang - litt nyhetsstoff. Sett på bakgrunn av det usedvanlig begivenhetsrike år 1814, var det ytterst lite folk fikk vite gjennom avisene. Bare én avis, "Tiden" i Christiania, bragte nokså jevnlig sine lesere nyheter fra inn- og utland, og dessuten kunne man her lese de fleste offentlige kunngjøringer.

Politiske artikler fra redaksjonell side forekommer bare i liten utstrekning, bortsett fra i avisen "Tiden". Derimot finnes i de fleste aviser en lang rekke leserinnlegg og leilighetsdikt hvor de politiske meninger ofte sterkt fremheves. Lokale forhold og personstrid er det også mange eksempler på.

Opplagets størrelse for de enkelte aviser vet man ikke nøyaktig, men det antas at Christiania Intelligentssedler og "Tiden" utkom i ca. 1000-1500 eksemplarer og de øvrige avisene i ca. 4-500. Totalt var det samlede avisopplag i Norge omkring 5000.

Avisenes format var også meget beskjedent. De fleste aviser var i kvartformat og inneholdt vanligvis fra fire til seks eller åtte sider. Enkelte ganger var sidetallet noe høyere, eller det kom et tilleggsnummer.

Av de 6 tidsskrifter som kom ut i Norge dette året, kom halvparten bare med ett nummer. Det eneste tidsskrift som fikk noen betydning, var "Journal for Rigsforfatning, Lovgivning og Politie", idet det inneholdt Adler og Falsens grunnlovsutkast.

I bibliografien er titlene vanligvis gjengitt fra førstesiden i vedkommende avis eller tidsskrift og ikke fra mulige årgangstitler.

1201

De bergenske Adressecontoirs-Efterretninger, privilegerede til Forsendelse med de Kongelige Rideposter.
50de Aargang. Udgives ved Jens Munthe Geelmuyden. (Bergen 1814.)

Trykt hos R. Dahls Enke og Søn. Kvartformat. 53 numre à (4-8) s. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Avisen var Bergens eneste og utkom, i motsetning til de øvrige norske adresseaviser, bare én gang ukentlig (hver lørdag). Den inneholdt, for det meste, annonser fra private, og endel kunngjøringer, mest fra lokale myndigheter. Noen leserinnlegg om aktuelle spørsmål og enkelte dikt forekommer av og til. Nyheter er det lite av, men den 28. mai gjengis kunngjøringen om kongevalget, og i avisen fortelles at den (kunngjøringen):

"blev den 27de Mai, under Trompeters Lyd, tydelig oplæst i alle Byens Gader af en Herold, escorteret af 6 borgerlige Officerer, under Folkets bestandige Hurraraab og Glædesyttringer."

Kongevalget ble i Bergen feiret den 3. juni. I avisen dagen etter refereres fra en festforestilling i "Det dramatiske Selskab", og det fortelles at publikum etterpå bega seg til ballsalen og :

"dansede til den anden Dags Morgen. – – Den ringere Klasse af Indvaanerne yttrede ogsaa glad Stemning paa denne høitidelige Dag ved paa flere Steder omkring Byen at antænde Lystild, som varede den hele Nat."

Senere på året klages det over at den eneste mulighet man har til å få nyheter, er å lese "Tiden" fra Christiania.

En rekke leserinnlegg etter Konvensjonen i Moss viser at det var stor stemning i Bergen for å fortsette kampen mot Sverige. Så sent som den 15. oktober rykker Johan Nordal Brun inn et opprop om å holde liv i selvstendighetsflammen, men det kom også spydige vers om hans "svermeriske" og "ukristelige" holdninger.

Den 3.desember kommer så, til manges overraskelse, Bruns "omvendelse" i en artikkel hvor han bl.a. skriver:

"Norge har beholdt ærefuld Selvstændighed i Forening med Sverrig under svensk Konge, - Tak være derfor, næst Gud, vore ypperlige Stortingsmænds kjekke og kloge Underhandlinger; anseer jeg endog blot Stiklerier paa vor nye Forfatning, som ubetimelige Drengestreger - -"

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 182, Bibliotheca Bergensis, spalte 50, samt "Norske aviser 1763-1920", s. 2 og "Norske aviser 1763- 1969", s. 53.

Henvisning: Nr. 1201 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Avisens første side, den 13. august, er gjengitt på s. 204.

1202

Budstikken.
Fra det Kongelige Selskab for Norges Vel. (fra den 21. februar ble undertittelen forandret til:) Et officielt Blad.
Første Aargangs første Bind. Privilegeret til Forsendelse med de Kongelige Rideposter.
Redigeret af: Prof., Ridder L. Stoud Platou. Christiania, 1814.

Trykt og forlagt af Jacob Lehmann. Kvartformat. 43 numre á 4 sider. Hertil kommer 2 tabeller og et "Tillæg" (2) s. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Redaktøren, Ludvig Stoud Platou (1778-1838) var i 1814 professor i historie ved Universitetet i Christiania. –

Budstikken startet i 1808 med "Første Deel" og fortsatte til "Femte Deel", (siste nummer kom i januar 1814).

En ny rekke ble startet februar 1814 og denne fikk likevel betegnelsen "Første Aargangs første Bind", fra den 4. juli forandret til "Første Aargangs andet Bind".

Om planene for bladets innhold redegjøres i et tilleggsnummer som er datert 13. januar 1814:

"Bladet Budstikken vedbliver som hidtil især at meddele Efterretninger om det Kongl. Selskab for Norges Vel og om de med det Kongl. Selskab forenede Sogneselskaber, men vil desuden for Fremtiden komme til at indeholde blandede statistiske, oekonomiske, technologiske og literaire Underretninger om Norge - -"

I 1814 kom hovedinnholdet til å bli preget av de viktigste offentlige kunngjøringer som kom i februar og mai. En kort fremstilling om Riksforsamlingens arbeide med Grunnloven står i Budstikken den 30. mai, og allerede i samme nummer averteres Grunnloven tilsalgs for første gang. Forøvrig finner man hverken nyheter eller annonser i Budstikken 1814.

Ifølge opplysninger i Bibliotheca Norvegica I ble restopplaget av Budstikken for 1814: "oppkjøpt av en stormann og tilintetgjort. Kun de for de ordinære Subskribenter bestemte, undgikk denne skjæbne."

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 57 og 558 (8) samt i "Norske aviser 1763-1920", s. 24 og "Norske aviser 1763-1969", s. 75. – Arthur Thuesen: Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge, Oslo 1960, s. 49.

Henvisning: Nr. 1202 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Avisens første side, den 30. mai, er gjengitt på s. 206

1203

Christiania Intelligentssedler.
52de Aargang. Udgives to Gange ugentlig. Med allernaadigst
Tilladelse forsendes med Brevposterne i Norge og Danmark.
(Christiania) 1814.

Samlet, trykt og forlagt af N.J. Berg, Folioformat, 104 numre. Sidetallet varierer fra fire til åtte pr. nummer. Enkelte nummer har tillegg på fra to til fire sider. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Avisen ble stiftet i 1763, og var Norges eldste og største i omfang. Den utkom hver tirsdag og lørdag og var et utpreget annonseorgan med mange lokale kunngjøringer og småannonser. De sentrale myndigheters kunngjøringer finnes derimot ikke, bortsett fra en del i slutten av året. (De fleste kunngjøringer sto i de to andre Christianiaaviser "Budstikken" og "Tiden".) Det klages i avisen flere ganger over dårlig informasjon fra myndighetene.

Første side i avisen er ofte preget av kritiske leserinnlegg, særlig om aktuelle politiske spørsmål. Avisen er blitt betegnet som et opposisjonsorgan overfor de holdninger som preget avisen "Tiden", som i stor grad representerte myndighetene. Avisen gir en ytterst beskjeden nyhetsdekning av de store begivenheter om våren og sommeren, men unionsvedtaket i oktober og kongevalget i november vies litt oppmerksomhet. Av de meget få lokale nyheter er en beretning om at i anledning av kongevalget den 4. november blir fangene på Tukthuset og Slaveriet bespist med et "rundeligt Glædesmaaltid" på kronprinsens bekostning.

Den 23. november brøt det ut en stor brann i Christiania og da refereres at "H.K. Kronprindsen selv tog Sprøite-Straalen og ledede den did hvor Ilden var farligst."

I desember kom det flere innlegg i avisen med varmt forsvar for, og kraftig kritikk, av unionsvennen grev Wedel Jarlsberg. Yngvar Nielsen forteller i sin biografi om ham, at "Grevens Feide", som samtiden kalte denne avisstriden, vakte stor interesse.

Det kom mange klager på kvaliteten av avisens trykking, og i januar 1815 ble trykkingen overtatt av Jacob Lehmann.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 182, samt i "Norske aviser 1763-1920", s. 24 og "Norske aviser 1763-1969", s. 377.

Henvisninger: Nr. 1203 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Haakon Fiskaa: "Den norske presse før 1850", artikkel i Norsk Bladeierforening 1910-1935, Oslo 1935, s. 64-66. – Gunnar Christie Wasberg: "Hovedstadspressen og vår nasjonale renessanse", artikkel i "Byminner" nr. 4, 1960, utgitt av Oslo Bymuseum. – Yngvar Nielsen: Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg. Annen Del 1813-1814. Christiania 1901. s. 341-346.

Nr. 1203. (Originalstørrelse: 260 x 195 mm.)

1204

Fredrikstads Tidende.
N:o 1-7. Fredrikstad (eller) Fredrikshall (1814).

Trykt i det Kongel. Feldt-Bogtrykkeri hos Direct. P. Sohm. No.1-6 i Fredrikstad, (18.-30."augusty"). No. 7 i "Fredrikshall", (6. september). Kvartformat. Ialt 28 s. Skrifttype: Fraktur. –

Avisens formål var å skape et bindeledd mellom de svenske myndigheter og den norske befolkning i de besatte områder.

Avisens første nummer innledes med følgende opplysning til leserne:

"For Tiden er man ikke i Stand til nøyagtig at aftrykke Tidenden efter norske Sproget formedelst Mangel paa Bogstaver eller Typper som ikke bruges i Svenske Sproget; hvilket med første skal vorde redreseret."

I avisens nr. 2, datert 20. august, fortelles, (på et tildels dårlig norsk), om hvordan erobringen av Fredrikstad og festningen ble mottatt:

"– – Der, ligesom i de øvrige Trakter som vore Tropper occuperer, Viser Invaanerne den mest levende Glaede over Svenskernes ankomst, og yttrer sit Haab at Foreninger med Sverrig skal giøre Ende paa deres langvarige Lidelser. – – Ondsindede Mennesker som er Fiender til Nordens Lykke og Roelighed har udspred det rygte at Norske Folket hader Svenskerne; Siden vore Armé hade inrykt i Landet har hvaer Dag givet os fornyede Beviis paa usanheden heraf. – – Svenske Soldaten af Naturen Tapper, af aedelt og Menneskekiaerligt Sindelav omgaaes med Norske Soldater og Bønder i vores Lejere som Brødre. – – De besøge vore Lejere som gamle Wenner."

I avisen for 23. august fortelles om forholdene i Fredrikstad:

"Denne Staed hvis Handel har lagt i Dvale dels föraarsaget af et trykkende System, dels föranlediget af senere Maaneders vildfarelse i dette ulykkelige Land, begynder nu at faae det Lif som altid følger en frie og uafhaengig Styrelse. – –

Dageligen indkommer Fartøye med levnedsmedler, og andre Fartøyer ere udredede til Udriges Staeder; ej allene paa denne Maade nyder Staden Heldet af sin forandrede Stilling. -"

Avisen inneholder imidlertid også mere nøytrale nyheter og endel kunngjøringer.

I en avisartikkel i Aftenbladet 1869, nr. 115, skriver Yngvar Nielsen at avisens stil og ortografi: "røber tilfulde, at det hele Foretagende har været i udannede og illiterære Hænder."

Som en konklusjon skriver han om avisens utgivere:

"Vi have al mulig Grund til at være glade over, at disses Ledelse betroedes i saa daarlige Hænder; thi saa blottet som vort Folk dengang var paa aandelige Hjælpemidler, vilde en skjult, men kraftig Indgriben fra oven i svensk Retning ikke have undladt at vise en stærk Indflydelse."

Tidligere registreringer: P. Sohm: Förteckning – –, s. (4) samt i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 603 (5 til 10) og 604 (1) og i "Norske aviser 1763-1969", s. 172.

Henvisninger: Nr. 1204 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Nordisk Tidskrift för Bok- och Biblioteksväsen. Årg. 1930, s. 42. – Jens Meinich: Fredrikstad festning under den svenske okkupasjon 1814-1815. Oslo 1943. (Her er det meste av teksten gjengitt.) – Om den svenske feltpresse, se avsnittet "Trykkerier i Norge i 1814" i innledningen til denne bibliografi.

Avisens første side, den 18. august, er gjengitt på s. 210.

1205

Kristiansands Addresse Kontoirs Efterretninger.
Tredie Aargang. (Kristiansand 1814.)

Forlagt, trykt og udgives 2 Gange ugentlig af H.Th. Bachrud, (fra nr. 77 af H.Th. Bachruds Enke). Kvartformat. 104 numre à (4) s. Skrifttype: Fraktur. –

Avisen startet i 1790, men "Ny Række, Aargang 1" startet i 1812, slik at 1814 er tredje årgang. Den er, som de andre adresseavisene, fylt av kunngjøringer og småannonser. Enkelte av de store begivenheter, som f.eks. kongevalget i mai og unionsvedtaket i oktober, får man referert i de offentlige kunngjøringer som er gjengitt i avisen. Noen ganger gis nyheter i form av utdrag fra avisen "Tiden" i Christiania, bl.a. om krigen mot Sverige i august.

Lokale nyheter forekommer nesten ikke, bortsett fra i leserinnlegg om forhold i byen og med kritikk av andre personer. Et utpreget eksempel på dette er striden mellom Nicolai Wergeland og Wincents Sebbelow, (se nr. 1001, 1002 og 1003). Noen få politiske artikler og enkelte leilighetsdikt har også fått plass i avisen. Halvdan Koht nevner i sin bok "1814", s. 515-516, at Kristiansands adresseavis inneholdt et av de ytterst få eksempler vi har på bondeagitasjon fra tiden omkring 1814. Den 10. desember sto en artikkel i avisen i forbindelse med stortingsvalget som ble holdt på denne tid. Her heter det bl.a.:

"Det er ikke allene bekjendt, men og vedtaget, at Bondestanden er Landets Styrke, og denne, som og Borgerstanden de fornemste Ervervskilder; skulde da ikke Bonden især nøje oplyses om at vælge de fleste Valgmænd af sin egen Klasse, og ikke som hidtil er skeet, at der er vælget meest Mænd udenfor Bondestand; det nægtes vel ikke, at Embedsmænd udenfor Bonde- og Borgerstand, ere ædle, uegennyttige og redelige; men hvo kan indestaae os for at der jo kunde træffe nogle som havde en modsat Carracteer, som saae mere paa sin egen Nytte, end paa Landets Tarv."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 182, samt i "Norske aviser 1763-1920", s. 38 og "Norske aviser 1763-1969", s. 89.

Henvisning: Nr. 1205 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Avisens første side, den 4. juni, er gjengitt på s. 212.

1206

Det Norske Landboblad.
Udgives af Lensmand, Dannebrogsmand S. Aarflot.
Privilegeret til Forsendelse med Posterne. Femte Aargang.
Eegset, 1814.

Redigeret og trykt ved R. Aarflot. Oktavformat. 16 numre med tilsammen 80 s. Ved årets slutt ble utgitt ett blad med årgangstittel og ett med "Indhold". Numrene har fra 4 til 8 sider. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Utgiveren, Sivert Knudssøn Aarflot (1759-1817), var i 1814 lensmann, forfatter og eier av boktrykkeriet på Egset, Volda i Sunnmøre.

Redaktøren Rasmus Sivertssøn Aarflot (1792-1845), forannevntes sønn, var i 1814 bonde og bestyrer av farens trykkeri. –

Det Norske Landboblad var i 1814 den eneste norske avis som utkom på landsbygden. Den var også den eneste utenom "Tiden" i Christiania som, tross sitt beskjedne format og sidetall, inneholdt endel nyhetsstoff i forbindelse med de store begivenheter. Noen av de viktigste offentlige kunngjøringer fikk også plass, men annonser finnes ikke.

Det tok som regel ca. 4 uker før nyhetene fra Christianiaområdet nådde frem til Egset på Sunnmøre. Den 16. juni står følgende innledning i Landbobladets no. 9:

"Posten ankom i Gaaraftes med følgende glædelige Bebudelse om Norges største Hæders Dage og Fremtids Haab, som Udgiveren iler med at meddele Landalmuen i sin Omegn og til dem som ikke holde andre periodiske Blade."

Deretter refereres en rekke kunngjøringer vedrørende konge-valget den 17. mai og Riksforsamlingens beslutninger.

Avisen bærer tydelig preg av at den er et "Landboblad", idet nesten hvert nummer inneholder praktiske råd for jordbrukere og rapporter om værforhold.

I avisens nr. 16 (den 31. desember) gis et kort resymé over hendelsene i 1814. Redaktøren skriver her at man i løpet av kort tid: "have oplevet alle de Skjæbners Omtumlinger som et Folk og en Stat kan undergaae."

Jostein Fet skriver i en artikkel i Tidsskrift for Sunnmøre historielag: "truleg er Landboebladet eineståande i nordisk, kanskje europeisk samanheng. Eg har ikkje vore i stand til å finne noko liknande blad så tidleg, utgitt av ein sjølvlærd bonde på sitt eige primitive prenteverk, midt i eit forholdsvis grisgrendt bondemiljø."

Tidligere registreringer: J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind I s. 19 og i Egset-trykk før 1844, s. 260-261, nr. 154. samt i "Norske aviser 1763-1920", s. 10 og "Norske aviser 1763-1969", s. 374.

Henvisninger: Nr. 1206 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Jostein Fet: "Sivert Aarflot og Norsk Landboeblad 1810-16", artikkel i Tidsskrift for Sunnmøre historielag. Årgang 1984, s. 16-35.

Avisens første side og s. 11, den 15. februar, er gjengitt på s. 214.

1207

Rigsforsamlings-Tidende.
No. 1-8. Eidsvold (1814).

Trykt af August Naunheim, (på den norske feltpresse). Kvartformat. 8 numre à 4 sider (ca. 15. april - 20. mai 1814). Det ble dessuten trykt et eget tittelblad hvor det, i tillegg til tittelen, trykkested og trykker, står oppført: "Begyndt i April 1814". Skrifttype: Fraktur. –

De enkelte numre er udatert, men dateringen kan tilnærmelsesvis rekonstrueres ved hjelp av endel representanters dagbøker. Den 15. april nevnes nr. 1 å være utkommet, og ca. 20. mai, nr. 8. Avisen inneholder referater fra møtene i Riksforsamlingen. I nr. 5 (ca. 15. mai) begynte man å trykke konstitusjonskomiteens forslag til de enkelte paragrafer i Grunnloven, men i siste nummer (8) kom man ikke lenger enn til paragraf 75 (av ialt 110).

Den 31. mai opplyses i Christiania Intelligentssedler at Grunnloven og Riksforsamlingens forhandlinger snarest vil bli trykt, og det tilføyes:

"På Grund heraf ophøre den paa Eidsvold udgivne Rigsforsamlings-Tidende, der af samme, formedelst det indskrænkede Trykkerie, ei er trykt flere Exemplarer enn til Rigsforsamlingens Medlemmer."

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 593 (4) og i "Norske aviser 1763-1969", s. 416 samt i W.P. Sommerfeldt: Den norske feltpresse fra 1814, s. 310-313 med illustrasjon s. (315).

Henvisninger: Nr. 1207 finnes i Riksarkivet (det eneste kjente komplette eksemplar).

Utdrag fra avisen er gjengitt i "Tiden" 1814 den 26. og 30. april, den 17., 19., 21. og 30. mai.

Om den norske feltpresse, se avsnittet "Trykkerier i Norge i 1814" i innledningen til denne bibliografi.

Avisens første side, nr. 1, er gjengitt på s. 216.

1208

Tiden.
Et offentligt Blad af blandet Indhold. Privilegeret til Forsendelse med de Kongelige Rideposter.
Samlet af Cancellie-Raad B.D. Prahl (til 7/1), Pastor N. Wulfsberg (til 31/12) og C. Døderlein (fra 21/12 til 31/12). Christiania 1814.

Trykt hos C. Grøndahl. Kvartformat. 136 numre med sidetall varierende fra 1 til 16. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Avisen utkom nokså uregelmessig, fra en til fem ganger pr. uke. I 1814 var avisen delt i tre bind: "2den Aargangs 1ste Bind", (til 11.3.) "2den Aargangs 2det Bind", (til 13.9.) og "3die Aargangs 1ste Bind", (til 31.12.). –

Utgiverne i 1814 var:

Bendix Djurhuus Prahl (1747-7/1 1814), forfatter og redaktør.

Niels Wulfsberg (1775-1852), i 1814 tredjeprest ved Vor Frelsers Kirke i Christiania, redaktør, avis- og tidsskriftutgiver og leilighetsdikter (cfr. nr. 1009, 1115, 1212 og 1213).

Christian Døderlein (1782-1839) var i 1814 adjunkt ved Katedralskolen i Christiania. –

Hovedmannen bak "Tiden" var Niels Wulfsberg. Han er blitt betegnet som den eneste pressemann av noen betydning som Norge hadde i 1814. Han er også kalt skaperen av den aktuelle norske presse.

Wulfsberg forsto å knytte forbindelse med våre øverste myndigheter (med Christian Frederik i de første 7-8 måneder, deretter med de svenske myndigheter og Stortinget), og han fikk en slags enerett til både nyheter og kunngjøringer.

"Tiden" ble derfor den eneste avis i landet som ga referat fra de fleste viktige begivenheter og som trykket nesten alle kunngjøringer. De beste eksempler vi har på nyhetsreportasjer dette året, er de forholdsvis grundige referatene som "Tiden" gir fra Christian Frederiks reise til Trondhjem i januar - februar og fra krigen mot Sverige i august.

"Tiden" bragte også referat fra endel av Riksforsamlingens forhandlinger. De første opplysninger om Grunnloven fikk man i avisen 17.-30. mai, hvor konstitusjonskomiteens forslag til de 75 første paragrafer ble gjengitt. Bl.a. fikk man her lese forslaget til paragraf 2 om retten til fri religionsutøvelse, en setning som ble sløyfet i den endelige grunnlov.

En søknad fra Wulfsberg til Stortinget om å få avskrift av dets forhandlinger ble enstemmig innvilget den 8. oktober. "Tiden" kunne derfor bringe fyldige referater fra Stortinget i oktober og november.

I en beskjed til "Tiden"s abonnenter forteller redaktøren at han har sørget for å skaffe seg tyske, danske, svenske og norske aviser på hurtigste måte, "hvoraf alt merkværdigt skal vorde uddraget og meddelt."

I "Tiden" for 1814 finner man derfor stadig nyheter og beretninger om begivenheter fra utlandet, særlig fra Sentraleuropa. (Den 12. januar fortelles om slaget ved Leipzig og den 17. mai fortelles at Napoleon er reist til Elba.)

Avisen inneholder også endel leilighetsdikt og leserinnlegg, men meget sjelden annonser.

I perioden frem til august-september er avisen sterkt preget av støtte til Christian Frederik og selvstendighetskampen. Etter Mossekonvensjonen fikk general Bjørnstjerna (som var svenskenes kommissær hos den norske regjering) overtalt "Tiden"s redaktør Niels Wulsberg til å love at det ikke skulle trykkes noe i avisen som kunne virke mot gjenopprettelse av fred i Norden. Det vakte stor harme at Wulfsberg og "Tiden" var gått i svenskenes tjeneste. Bedre ble det ikke da han i desember skrev et hyllingsdikt til Carl Johan, og at han den 31.12. tok inn Johan Storm Munchs dikt, "Nordens Forening" (se nr. 1008 og 1009).

"Tiden"s redaktør var ikke alene om å skifte standpunkt i 1814, men på grunn av hans stilling i landets fremste avis, kom hans meninger så tydelig frem.

Carl Johan var klar over Wulfsbergs betydning for det svensk-norske forhold, og utnevnte ham til lærer for sin sønn Oscar, og til arkivar ved den norske statsrådavdeling i Stockholm.

Avisen "Tiden" for 1814 er, naturlig nok, blitt en av de aller viktigste og oftest siterte kilder fra dette året.

I avisen den 31.12.1814 får vi høre at dette er "Tiden"s siste nummer, og at den fra januar 1815 skal erstattes av "Den Norske Rigstidende".

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 603 (2-4), samt i "Norske aviser 1763-1920", s. 24 og "Norske aviser 1763-1969", s. 504.

Henvisninger: Nr. 1208 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Haakon Fiskaa: Den norske presse før 1850. Artikkel i boken "Norsk Bladeierforening i 1910-1935". Oslo 1935. s. 76-81. – Ragnar Anker Nilsen: Niels Wulfsberg. Artikkel i boken "Hvor Drammenselven iler", Drammen 1973. s. 68-73.

"Tidens" første side, 17. mai, er gjengitt på s. 218.

1209

Trondhjems borgerlige Skoles allene privilegerede Adressekontoirs-Efterretninger.
Udgives og trykkes for den borgerlige Skole ved Erik Must Angell.
(Fra den 23. september:) Udgives og trykkes for den borgerlige Skole i Angells Bogtrykkerie ved A. Steen. (Trondhjem 1814.)

Kvartformat. 104 numre à 4 sider, samt 7 tilleggsnr. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Erik Must Angell (1789-1821) forpaktet i 1814 Trondhjems Adresseprivilegium og var eier av byens boktrykkeri.

Andreas Steen (1790-1840) overtok i september 1814 utgivelsen og trykkingen av avisen. Han kom fra Aarflots trykkeri på Ekset i Volda. –

Avisen bærer sterkt preg av å være et annonseorgan med lite nyhetsstoff. Leserne klager over dette og at de ofte må nøye seg med løse rykter. Avisen omtaler noen av begivenhetene på en måte som viser at det regnes med at folk har fått nyhetene via andre kilder. Ved et par anledninger gis det relativt fyldige referater. Det gjelder først Christian Frederiks besøk i Trondhjem i februar, men også krigen mot Sverige i august gis nokså bred omtale. Rent lokale stridigheter får mye spalteplass, og noen leilighetsdiktere er flittige bidragsytere. Av de mange viktige kunngjøringene dette året har forholdsvis få fått plass i avisen.

I avisen for 23. september skriver en innsender at det er nødvendig å oppfordre nordmennene:

"til, paa ingen Maade at bedække landet med Skjændsel ved at samtykke (i) Norges Overgivelse til Sverrig. Over hvad som paa visse Steder allerede er skjeet, måtte man ønske at kunde drage et mørkt uigjennomtrængeligt Tæppe.

De Elendige som efter Rygtet skal være Aarsage hertil, måtte nøiaktig opsøges og exemplarisk udryddes. Siden skal Fienden kjøbe enhver Fodbred af Norges Land med Død og Ødelæggelse."

Halvdan Koht skriver i sin bok "1814" s. 400 om bladets politiske innhold:

"Intet blad i landet hadde under stortingsvalgene i 1814 saa mange og saa hissige indlæg for uavkortet selvstændighet."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 183, samt i "Norske aviser 1763-1920", s. 66, og "Norske aviser 1763-1969", s. 519.

Henvisninger: Nr. 1209 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Faksimileutgave av 1814-årgangen ble utgitt i 1914. – Wilhelm K. Støren: Adresseavisen tohundre år. Trondhjem 1967, s. 66-74.

Avisens første side, den 29. april, er gjengitt på s. 222.

1210

Aurora.
et Blad, indeholdende Efterretninger om det Velgjørende Selskab i Trondhjem, begyndt i Aaret 1809 og ophørt i Aaret 1813. Udgivet ved Selskabets Pleiekommission. Trondhjem (1814).

Trykt i Trondhjem. Oktavformat. Side 176-179. Skrifttype: Fraktur. –

Selskapet opphørte i 1813, men beretningen er fra 1814. Bare sidene 176-179 vedrører 1814, og de inneholder: "Beretning om Selskabets Tilstand fra 1813, oplæst i Forsamlingen den 12te Mai 1814."

Selskapets formål var å hjelpe de fattige med matvarer, strikkegarn og hjelp til en arbeidsskole, etc. I sluttberetningen leses bl.a. at antall forsørgede familier var sunket til 29,

"efterat nogle, deels ved Dødsfald og deels ved anden Forsørgelse, vare udgaaede, samt nogle formedelst Dovenskab udelukte."

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 14 samt i "Norske tidsskrifter", s. 8 og "Norske tidsskrifter, Kronologisk utgave", s. 10.

Henvisning: Nr. 1210 finnes i Universitetsbiblioteket i Trondheim.

1211

Blandede Efterretninger, Fædrenelandet betræffende.
No. 1-8. Samlet af Andr. Steen, Faktor ved Bogtrykkeriet. Trondhjem (1814).

Trykt i E.M. Angells Officin. Oktavformat. 8 numre (utkom fra 8. september til 10. november). Ialt 36 s. Skrifttype: Fraktur. –

Redaktør var Mathias Conrad Peterson (1761-1833). Han var i 1814 forretningsmann og publisist i Trondhjem. –

I tidsskriftets nr. 2 fortelles at hensikten med bladet er å skaffe leserne nyheter som "vedkommer Staten i Almindelighet", og at leserne uten betaling kan få innrykket innlegg "som ikke strider mot Constitutionen". Nyheter ble det lite av, men det kom en rekke leserinnlegg med sterkt patriotisk innhold. Øyvin Davidsen skriver i sin bok om Peterson at han her opptrådte som den argeste motstander av Sverige og at han gang på gang skriver seg opp i ekstase under sin omtale av "svenskernes nedrigheder".

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 565 (5) samt i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind IV, s. 446, i "Norske tidsskrifter", s. 29, og "Norske tidsskrifter, Kronologisk utgave". s. 10.

Henvisninger: Nr. 1211 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Øyvin Davidsen: Matthias Conrad Petterson, En forgrunnsskikkelse i konstitusjonskampen og i den norske presses historie. Oslo 1950 s. 46-47.

1212

Den Norske Bondeven.
Andet Hæfte. Udgivet af Selskabet for Aggers Sogns Vel. Redigeret af Præst Wulfsberg i Christiania. Christiania, 1814.

Trykt hos C. Grøndahl. Kvartformat. Bare ett nummer (No. 14) utkom i 1814. 4 s. Skrifttype: Fraktur. –

Om redaktøren Niels Wulfsberg (1775-1852) se nr. 1208. –

Innholdet består av små artikler med råd og opplysninger til bønder, bl.a.: "At salte Kjød. - Kort anvisning til at bjerge og behandle Søtang, for dermed at stoppe Madratser og Puder."

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 555, samt i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind VI, s. 698, i "Norske tidsskrifter", s. 22 og "Norske tidsskrifter, Kronologisk utgave", s. 9.

Henvisning: Nr. 1212 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

1213

Journal for Rigsforfatning, Lovgivning og Politie.

Redigeret og forlagt af N. Wulfsberg. Christiania, 1814.

Trykt hos Christopher Grøndahl. Oktavformat. 3 hefter med omslag som har tittel i ramme. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

1ste Hæfte 48 s. - 2det Hæfte 80 s. 1 blad med "Indhold" og 1 blad "Trykfeil og Rettelser". - 3die Hæfte 72 s.

Om Niels Wulfsberg (1775-1852) se nr. 1208. –

Redaktørens hensikt med tidsskriftet var å gi hjelp i grunnlovsarbeidet ved å trykke utdrag fra konstitusjonene i endel av de frieste land i Europa og Nordamerika.

Første hefte innledes med en høystemt henstilling til medlemmene av Riksforsamlingen: "Giver Grundlove hvorpaa Eders Efterfølgere kunne bygge, som paa uryggelige Klipper."

Resten av første hefte inneholder utdrag fra Polens statsforfatning.

Annet hefte ble det viktigste, idet Wulfsberg her fikk trykt Adler og Falsens grunnlovsutkast. Det var ferdig trykt den 20. april og ble straks sendt til Eidsvold, hvor forslaget ble den viktigste hjelp i konstitusjonskomiteens arbeide med Grunnloven. (Om særtrykk av dette hefte og om innholdet, se nr. 324.)

Tredje hefte innholder den franske grunnlov av 1791, men da heftet kom ut var grunnlovsarbeidet ferdig, og tidsskriftet hadde ikke så stor interesse lenger.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse. s.77, - samt i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind VI, s. 698, i "Norske tidsskrifter", s. 64 og "Norske tidsskrifter, Kronologisk utgave", s. 10.

Henvisninger: Nr. 1213 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Einar Østvedt: Christian Magnus Falsen. Linjene i hans politikk, Oslo 1945, s. 152-153. – Ragnar Anker Nilsen: Niels Wulfsberg. Artikkel i "Hvor Drammenselven iler", Drammen 1973, s. 69-70.

1214

Oeconomiske Blandinger.
Udgivne af dr. Neumann, Sognepræst for Asker Præstegjeld, Ridder af Dannebrogen; Medlem af det Kongelige Selskab "For Norges Vel" i Christiania, samt corresponderende Medlem af det Skandinaviske Litteratur-Selskab og det Kongelige Danske Landhuusholdnings-Selskab i Kjøbenhavn.
Christiania, 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. 1 blad med tittel, 1 blad med Forerindring. 374 s. 2 blad med "Andet Binds Indhold". Skrifttype: Fraktur. –

Utgiveren Jacob Neumann (1772-1848) var i 1814 sogneprest i Asker og representant fra Akershus Amt på det overordentlige Storting. –

Innholdet består av 26 artikler om landbruksforhold i inn- og utland. Det redegjøres for organisasjon av sogneselskaper og velforeninger, og det gis nyttige råd for løsning av bøndenes mange problemer.

I en "Forerindring" forteller utgiveren at "Oeconomiske Blandinger" egentlig er annet bind av hans "Norske Landvæsens-Samlinger" fra 1811 og 1812, men forsynt med ny tittel. Opplaget av dette bind var så stort at mesteparten var usolgt. For å få restpartiet solgt ble det forsynt med nytt tittelblad, datert 1814. Det er således bare de to blad med tittel og forerindring som er trykt i 1814. De opprinnelige tittelblad var datert 1811 og 1812.

Første bind var derimot blitt utsolgt, og utgiveren skriver at han hadde hatt planer om å få det trykt opp påny, men dette måtte han gi opp fordi "Trykkerlønnen og Papiret her i Norge er saa ublu dyrt."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 21, samt i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind IV, s. 247, samt Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 222-223, i "Norske tidsskrifter", s. 73 og "Norske tidsskrifter, Kronologisk utgave", s. 10.

Henvisning: Nr. 1214 finnes i Universitetsbiblioteket i Tromsø.

1215

Uge-Bladet.
Udgives postdaglig paa Egseth. (Egset 1814.)

(Trykt på Egset). Oktavformat. 4 s. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Uge-Bladet ble trykt og utgitt samme sted og av samme utgiver som Det Norske Landboblad (se nr. 1206). Posten kom til Egset en gang i uken (postdagen).

Bare ett nummer, No. 9, Fredagen d. 14de Octoder (!) 1814 er kjent av denne årgangen. Dette nummer inneholder en meddelelse om varer som er innført til Bergen i september.

I en artikkel "Sivert Aarflot og Norsk Landboeblad 1810-16" har Jostein Fet skrevet følgende:

"Dessutan gav han (Sivert Aarflot) ut Uge-Bladet, eit vekeblad på fire sider som truleg byrja kome i slutten av august 1814 og heldt fram ut året 1815 under namnet Uge-Blad. Denne vesle lappen på 12 x 9cm skulle vel vere som eit lite vederlag for at Landboebladet kom berre éin gong i månaden, og vert vonleg send til same tingarane."

Tidligere registreringer: Egset-trykk før 1844, s. 267, nr. 213. samt i "Norske tidsskrifter". s. 141 og "Norske tidsskrifter, Kronologisk utgave". s. 10.

Henvisninger: Et eksemplar av Ugebladets nr. 9 finnes på Aarflotmuseet, Ekset. Jostein Fet: Sivert Aarflot og Norsk Landboeblad 1810-16. – Artikkel i Tidsskrift for Sunnmøre historielag. Årgang 1984, s. (16)-35.