Hva fikk nordmennene å lese i 1814?
av Ragnar Anker Nilsen

Avsnitt 1

Nyttår

Bankmøte og Kielertraktat

Almanakken for 1814 er antagelig trykt i desember 1813. Den er likevel tatt med i denne bibliografi fordi den, uten sammenligning, var det mest utbredte skrift på den tid (nr. 101, 102, og 103).

Møtet om opprettelse av en bank i Norge var den viktigste begivenhet ved årsskiftet, fordi den ga anledning til den første omfattende diskusjon om landets vanskelige økonomiske stilling og fremtid. Et skrift i forbindelse med dette møte ble utgitt i Bergen (nr. 106).

Kielertraktaten mellom Danmark og Sverige, som hadde så stor betydning for Norge, ble, bortsett fra et særtrykk fra avisen "Tiden", ikke utgitt som eget skrift her i landet, antagelig fordi nordmennene ikke ville anerkjenne den. I Kiel ble det samtidig også sluttet en traktat mellom Danmark og England. Denne traktat ble trykt også i Norge (nr. 108).

I Christiania ble Universitetets feiring av Frederik VI’s fødselsdag den 28. januar avlyst da meldingen om Kielerfreden kom, og et festprogram som var trykt i den anledning, ble supprimert (nr. 111). Til Bergen kom meldingen imidlertid så sent at en sang til Kongen ble utgitt (nr. 112).

Christian Frederik ble under sitt opphold i Trondhjem i februar hyllet med flere sanger (nr. 113 og 114).

(Illustrasjon på s. 16:)

Nr. 101. Almanakk for året 1814. Tittelsiden og s. (3-5) er vist i 4/5 størrelse. Noe av det viktigste ved almanakkene på den tid var værvarslene som var angitt for hver uke hele året. Her kan leses flere av dem f.eks. "Stille og klart Veir med ren Frost",(for årets første uke). På s. (3) er bl.a. angitt hvor mange år som er gått "Efter Verdens Skabelse".


101

Almanak for det Aar efter Christi Fødsel 1814, som er det andet Aar efter Skud-Aar. Beregnet og sammenskrevet til Christianias Polhøide 59 Grader 54 Minuter 50 Secunder. Efter Hans Høihed Prinds Christian Frederiks naadigste Befaling. (Av Benoni d’Aubert.) Sælges uheftet for 7 1/2 Rbsz., heftet for 8 Rbsz. pr.Stk. Christiania (1813 eller 1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Format: Sedez, (10,5 x 8,5 cm.). (32) s. hvorav 1 blad med tittel og forord. Skrifttype: Fraktur. –

Om almanakkens forfatter, innhold og utgivelse m.v. se under nr. 103. –


102

Almanak for det Aar efter Christi fødsel 1814, som er det andet Aar efter Skud-Aar. Beregnet og sammenskrevet til Trondhjems Polhøide 63 Grader 25 Minuter 52 Secunder. Efter Hans Høihed Prinds Christian Frederiks naadigste Befaling. (Av Benoni d’Aubert.) Sælges uheftet for 7 1/2 Rbsz., heftet for 8 Rbsz. pr.Stk. Christiania (1813 eller 1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Format: Sedez, (10,5 x 8,5 cm.). (32) s. hvorav 1 blad med tittel og forord. Skrifttype: Fraktur. –

Om almanakkens forfatter, innhold og utgivelse m.v. se nr. 103. –


103

Almanak for det Aar efter Christi Fødsel 1814, som er det andet Aar efter Skud-Aar. Beregnet og sammenskrevet til Bergens Polhøide 60 Grader 23 Minuter 34 Secunder. Efter Hans Høihed Prinds Christian Frederiks naadigste Befaling. (Av Benoni d’Aubert.) Sælges uheftet for 7 1/2 Rbsz., heftet for 8 Rbsz. pr.Stk. Christiania (1813 eller 1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Format: Sedez, (10,5 x 8,5 cm.). (32) s. hvorav 1 blad med tittel og forord. Skrifttype: Fraktur. –

Vedr. almanakkene nr. 101-103.

Den anonyme forfatter Benoni d’Aubert (1768-1832) var i 1814 direktør for "Den kombinerede militære og økonomiske Opmaaling".

Almanakkene var fra 1804 til 1814 trykt i København. På grunn av den dårlige forbindelse med Danmark bestemte Christian Frederik at almanakkene for året 1814 skulle trykkes også i Norge. De norske utgavene ble trykt, antagelig i desember 1813, muligens i januar 1814. Forlagsretten til utgivelse av almanakkene tilhørte Universitetet, men denne rett ble bortforpaktet mot en avgift. I 1814 betalte boktrykker Jacob Lehmann 900 spesiedaler for dette.

I 1814 var opplaget for Christiania- og Trondhjemsutgaven tilsammen hele 60.000. Almanakken var på den tid, uten sammenligning, landets mest utbredte bok. Den ble sendt portofritt over hele landet og solgt hos alle postmestre og poståpnere. Den viktigste grunn til den store populariteten var værvarslene som var angitt for hver uke i året, men de var meget kortfattet. Som eksempel fra 1814-utgavene kan nevnes: " Stille og klart Veir med reen Frost", og for en annen uke: "Varme Dage og kolde Nætter". Bakgrunnen for disse varsler var at man trodde været var avhengig av månefasene, og når man har en månesyklus på 19 år så ville også været bli det samme som det var 19 år tidligere.

Almanakken ble av mange kalt Værboka. Det ble gjort en rekke forsøk på å få fjernet disse tvilsomme værvarsler, men fra Universitetets side var man redd for at almanakkene isåfall ville miste sin popularitet, og at forpaktningsavgiften ville bli mindre. Værvarslene ble derfor stående helt til 1864.

I almanakkens innledning står oppført hvor lang tid det er gått siden "Verdens Skabelse", og i 1814 er dette angitt til 5781 år. Det ble, uten hell, gjort forsøk på å få fjernet også denne opplysning, men den ble angitt for hvert år inntil 1856.

Almanakkene for 1814 og årene like etterpå var av størrelse omtrent som almanakken for 1644 (den første bok trykt i Norge). Sammenligner man disse to skrifter er det tydelig at trykkingen og utstyret var bedre i 1643.

Tidligere registreringer: Nr.101, 102 og 103 i Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 5-6 og s. 550 (19 og 20). Trykkeåret er her angitt: 1813 med tilføyet spørsmålstegn. Almanakkene er også registrert i W.P. Sommerfeldt: Norske almanakkutgaver fra 1644 til 1943. s. 261. Sommerfeldts bibliografi danner et eget kapittel i nedennevnte bok av samme forfatter.

Henvisninger: Nr. 101, 102 og 103 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Sommerfeldt: Den norske almanakk gjennom 300 år. 1644-1944. Utgitt av Universitetets almanakkforlag. Oslo 1944. Denne bok er også utgitt som VI årgang i Boken om Bøker. Oslo 1944. –

Tittelbladet og s. (3-5) av nr. 101 er gjengitt på s. 16.


104

Pavels, Claus.
Prædiken, holden i Aggershuus Slotskirke Nytaarsdag 1814, af Slotspræst Claus Pavels, Ridder af Dannebrogen. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. Marmorert omslag. 16 s. hvorav tittel på s. (1) og en kort bønn på s. (2). Skrifttype: Fraktur. –

Claus Pavels (1769-1822) var i 1814 slottsprest på Akershus. –

Pavels tok i sin preken utgangspunkt i Norges vanskelige Stilling. Dette var før adskillelsen fra Danmark, og han så ikke bare mørkt på situasjonen:

" – – endnu staaer dog det gamle Tvillingrige, frit og selvstændigt, behersket af den Kongeslægt, som styrede det gjennem Aarhundreder! Af svaere Trængsler nedbøiedes vi, dog undertryktes vi ei; endnu tilsmiler Haabet os blideligen – – "

Han refset alle egennyttige handelsmenn som utnyttet sulten og nøden:

" – – ubekymrede, om det var med den Fattiges sidste Skjærv de forøgede deres egen Rigdom." Presten refset også alle som viste ødselhet:

"Naar følesesløse Mennesker med vild, vanhellig Letsind og Omsværmen blandt larmende Forlystelser bedøvede sig selv og haanede den alvorlige Stemning, Tidernes Tegn maae vække hos Mennesket af Aand og Hjerte."

Pavels fremholdt at folket måtte vise kjærlighet og takknemlighet overfor tvillingrikets gode konge (Frederik VI) og vise sin deltagelse i hans ublide skjebne.

I avslutningsbønnen fremhevet han særlig stattholderen, Christian Frederik, og hans mange gode egenskaper. Pavels tilføyde: "Norges Lyksalighed være hans Manddoms Verk og engang hans Alderdoms Løn!"

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 111, og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind IV. s. 409.

Henvisninger: Nr. 104 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Claus Pavels’s Biografi og Dagbøger, udgivne i Uddrag af Claus Pavels Riis. Bergen 1864. s. (124)-125.


105

Sørenssen, C(hristian).
Prædiken holden til Højmesse i Christiansands Domkirke Nyeaarsdag 1814, af C. Sørenssen, Biskop over Christiansands Stift. Ridder af Dannebrogen, og Medlem af det Kongl. Norske Videnskabers Selskab. Christiansand, 1814.

Trykt hos H.Th.Bachrud. Oktavformat. 16 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Christian Sørenssen (1765-1845) var i 1814 biskop i Christiansand. Ble valgt som 1. representant for sin by på det overordentlige Storting i 1814. –

Biskopen innledet sin nyttårspreken med følgende ord:

"Henfaren er da også det mærkelige Aar 1813; vi see os, saa at sige, i Dag forsamlede ved dets Grav. - Mørk var dets Morgenrøde; - stormfuld dets Middag; - og betegnet med Ødelæggelsens blodige Spor sank dets Aften i Tidens Strøm."

Han talte om begivenhetene i det forløpne år og fremholdt at selv om nordmennene ikke hadde hatt krig i eget land, så var mange:

"begravede i Bølgerne, under deres evig ærefulde Anstrængelse for at hjemhente det Brød, en tyrannisk Plan vilde røve os;"

En trøst hadde han til alle etterlatte: De døde hadde i alle fall sluppet vekk fra tidens nød og vanskeligheter;

"Lykønsk dem derfor at deres Vandring blev kort; - lykønsk dem dobbelt i denne Tid; - lykønsk Dig selv ikke mindre at også Din skal snarligen svinde;"

Biskopen mente at folket selv hadde en stor del av skylden for all nød:

"O ! havde Landets Agerdyrkere anvendt mere Sved paa Jorden, mindre paa Skoven; havde Flid og Sparsomhed været mere udbredt; havde vi været mere nøjede med eget Haand-Arbeide, mindre higende efter fremmed Kunst og Pragt. Vore Lidelser ere altsaa vort eget Værk."

Tilslutt bad han en bønn om fred for det lidende fedreland.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847 s. 145 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind V. s. 648.

Henvisning: Nr. 105 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.


106

Conventions-Act for Norges private Laane- og Disconto-Kasse. 1814. Bergen, 1814.

Trykt hos Dahls Enke og Søn. Kvartformat. 23 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Norge hadde i mange år savnet en selvstendig bank, men først høsten 1813 ga Fredrik VI tillatelse til opprettelse av en privat låne- og diskontokasse.

For å få organisert en slik institusjon, og samtidig få drøftet Norges store økonomiske problemer, innkalte stattholderen, Christian Fredrik, 72 av landets "formuende og indsigtsfulde Mænd" til en konferanse i Christiania. Konferansen startet den 15. desember 1813, og varte i 3 uker.

Det ble her valgt en komité på 15 medlemmer til å utarbeide lover og regler, eller "Conventions-Act", for en låne- og diskontokasse. Kjøpmann Niels Aall fra Skien gjorde hovedarbeidet med denne omfattende "Conventions-Act" som inneholdt 52 paragrafer.

Låne- og diskontokassen skulle etter bestemmelsene ha kontor i hver av landets stiftssteder, og i paragraf 2 heter det innledningvis:

"Indretningens Formaal skal være at lette den indenlandske Circulation og Næringsveienes Drift, ved Udlaan mod sikkre Panter, og ved at discontere gode Vexler – – ."

På et avsluttende møte den 5. januar 1814 vedtok man å opprette en slik låne- og diskontokasse. En direksjon ble valgt, og det ble tegnet garantier for bidrag til et grunnfond på ca. 2.500.000 sølvdaler. Ikke mange dagene etter ble Kielertrakttaten undertegnet med Norges avståelse til Sverige. De forandrede politiske forhold gjorde at beløpene til grunnfondet ikke ble innbetalt, og lånekassen kom aldri til å tre i virksomhet.

At denne Conventions-Act likevel ble trykt, og at det skjedde i Bergen, henger vel sammen med at denne by var landets viktigste handelssentrum. Her var behovet for en bank aller størst, og man håpet nok i det lengste at en slik institusjon kunne realiseres. Bergen lå også lenger vekk fra de alvorlige begivenheter, som i Christiania gjorde at man der måtte konsentrere seg om enda større problemer.

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 85 og i Bibliotheca Bergensis, spalte 207.

Henvisninger: Nr. 106 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

"Tiden" 1814, den 8. januar. – Jacob Aall: Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815. Christiania 1859. s. 316 - 325. – Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 21 - 22. – Knut Mykland: Norges Historie, bind 9. Oslo 1978. s. 279-287.


107

(Kunngjøring, fra kommanderende general G.F. v. Krogh til "Brave Nordmænd" med beskjed om at han vil fratre sin stilling.)

Trondhjem, den 12te Januar 1814. G.F. v. Krogh, Kommanderende General i den Norske Armees 2det Divisions-Distrikt. (Trondhjem 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Georg Frederik von Krogh (1732-1818) var til januar 1814 kommanderende general nordenfjells. –

I sin kunngjøring roser von Krogh alle som tappert har forsvart landet mot fienden,

"der ved Hungerens gruesomme Følger vilde myrde Oldinge, Koner og Børn i Eders Skjød, og derved gjøre Eder til Slaver".

I slutten av kunngjøringen skriver han om seg selv:

"Oldingen, der nu i 54 Aar har havt den Glæde at kommandere Eder, byder Eder herved tillidsfuld sit hjerteligste Farvel, med de ømmeste Ønsker, der selv, naar Graven omhyller hans Støv, evig vedvare for Eders Fremtids Held og Hæder."

I Norsk Biografisk Leksikon skriver Olaus Schmidt at von Krogh "var forlenet med en maktstilling som var ganske enestående" og at han i det nordenfjellske etterhvert ble betraktet som "en slags visekonge". Han brukte også sin makt, og fikk uvenner blant flere av de øvrige høye embedsmenn i Trondhjem. Knut Mykland forteller i sin Trondheims Historie, at da von Krogh den 5. januar fikk sin avskjed, var det "offisielt etter eget ønske".

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr.107 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Norsk Biografisk Leksikon, bind VIII. Oslo 1938. s. 36-38. – Knut Mykland: Trondheim bys historie, bind III. Trondheim 1955. s. 71-83. – Teksten finnes i Gunnar Christie Wasberg: Historien om 1814. Oslo 1964. s. 26-27.


108

Freds-Tractat imellem Danmark og Engeland.

Sluttet i Kiel den 14de Januar 1814. Christiania (1814).

Trykt hos N.J.Berg. Kvartformat. 8 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur.

Samtidig som Danmark og Sverige sluttet en fredstraktat i Kiel, ble det samme sted også sluttet en traktat mellom Danmark og England.

England forpliktet seg her til å gi Danmark tilbake: "alle de Besiddelser og Colonier, der, under nærværende Krig, ere blevne erobrede ved de brittiske Vaaben, med Undtagelse af Øen Helgoland,"

Danmark måtte samtykke i:
"at tage en activ Deel i de allierede Magters nærværende Krig mod Frankrig."

Den danske konge måtte love:
"at forbyde paa den kraftigste Maade, og ved de høitideligste Love, alle sine Undersaatter, at have Deel i Slavehandelen."

Et viktig punkt var at handelsforbindelsen mellom partene skulle være som før krigsutbruddet. Videre het det at kongen av England lovet å anvende sin innflytelse hos de andre allierte for at Danmark skulle få en passende "Skadesløsholdelse" for avståelsen av Norge.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 16-20 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 147.

Henvisninger: Nr. 108 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 11.mars. – Om fredstraktaten mellom Danmark og Sverige som bl.a. inneholder bestemmelser om Norges avståelse, se nr. 109.


109

(Særtrykk fra avisen "Tiden" med diverse kunngjøringer, samt fredstraktatene mellom Danmark og Sverige og mellom Danmark og England, begge sluttet i Kiel 14. januar 1814.) (Christiania 1814.)

Noe eksemplar av nr. 109 er ikke sett, men i avisen "Tiden" den 9. april 1814 står en notis om utgivelsen av særtrykket. Ifølge avisen består dette av:

De viktigste bestemmelser i denne traktat omhandler Kongeriket Norges avståelse til den svenske konge, og at landet, bortsett fra Grønland, Færøene og Island, skal danne et kongerike forenet med det svenske.

Vedr. publisering i Norge av fredstraktaten mellom Danmark og Sverige.

Fredstraktaten mellom Danmark og Sverige er, bortsett fra forannevnte gjengivelse (punkt c i særtrykket nr. 109), ikke funnet som eget trykk fra Norge i året 1814. Dette skyldtes antagelig at de norske myndigheter ikke ville anerkjenne denne fredstraktat.

I Christian Frederiks arkiv fra Norgestiden 1813-14 (nå i Riksarkivet i Oslo) finnes derimot et separat trykk på norsk av den samme traktat (4 s. i folioformat og uten angivelse av trykkeri). Stavemåten i enkelte ord tyder på at dette må være trykt i Sverige, men beregnet for å spres i Norge.

I sin bok "Carl Johan och Norge 1810-1814" Lund 1957, skriver Jörgen Weibull på s. 247:
"Första uppgiften för den svenska propagandaverksamheten i Norge var att upplysa det norska folket om innehållet i fredstraktaten i Kiel – – ".

Tidligere registrering: Ingen (av nr. 109).

Henvisninger: Fredstraktaten mellom Danmark og Sverige er gjengitt i P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 4-16 og i Gunnar Christie Wasberg: Historien om 1814. Oslo 1964. s. 141-(149).


110

Bekjentgjørelse (om "Udfærdigelse af Beviser" til en sum av tre millioner riksbankdaler).

Statholderskabet i Norge, Christiania den 27de Januar 1814.

Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos N.J. Berg. Format: Tverrfolio. (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Bevisene (sedlene) ble utferdiget for å avhjelpe "den nuværende Pengemangel mellem Mand og Mand", og for å hjelpe folk til "med Lethed at afdrage de paabudne Skatter". Dette var de såkaldte "prinsesedler", som hadde verdiene 50, 25, 15, 5 og 1 riksbankdaler navneverdi.

Seddelutstedelsen hjalp den norske statskassen over den verste nød i den vanskelige tiden like etter Kielerfreden, men det var ikke noe grunnlag for deres verdi, så de sank raskt i kurs i likhet med de øvrige sedler som var i omløp.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 49-50 (med tekst), og i Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 572 (3).

Henvisninger: Nr. 110 finnes i Stortingsarkivet, Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 2. februar. I samme avis står også gjengitt en bekjentgjøring som redegjør for sedlenes utseende og underskrifter. – Gunnar Christie Wasberg: Historien om 1814. Oslo 1964. s. 29 (teksten). – Bjørn R. Rønning: Pengespørsmålet i Norge i 1814. Norsk Numismatisk Tidsskrift 1989, nr. 1. s. 9-13.


111

Treschow, N(iels).

Indbydelses-Skrift (i anledning av Universitetets planlagte feiring av Frederik VI’s fødselsdag). Paa det academiske Collegiums Vegne skrevet af N. Treschow.

Christiania (1814).

Trykt hos J. Lehmann. Folioformat. (4) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Antikva. Skriftet ble supprimert. –

Niels Treschow (1751-1833) var i 1814 professor i filosofi ved Universitetet i Christiania. Han var tredje representant for byen ved det overordentlige Storting, høsten 1814. I november ble han utnevnt til statsråd i "Departementet for Kirkesagerne og Undervisningsvæsenet".

Ved nyttårstid 1814 ble det besluttet at Norges nye universitet for første gang skulle feire sin stifters (Frederik VI’s) fødselsdag den 28.januar, og Niels Treschow fikk i oppdrag å forfatte en passende innbydelse.

Innbydelsen ble formet som et dikt og begynner med et høytidelig formet tilbakeblikk over Nordens historie:

"I Aarhundreder bestode Danmarks og Norges Riger,
I Aartusinder maaskee Skandinaviske Folk og Stater,
Hvad der forfaldt, ravede, gik under,
Det styrtede ved indvortes Rystelser, indbyrdes Strid."

Treschow antyder hvordan også stormaktspolitikken har satt de nordiske land i vanskelige situasjoner. Han advarer Sverige:

"Mægtig ved Erobringer vil du, Svearige! neppe vorde;"

Det eneste riktige, hevder Treschow, er at de nordiske land må samarbeide, så vil man kunne motstå "Engelands Søetyrannie" og trusselen fra det mektige Russland. Han forsvarer Frederik VI’s politikk og forteller hvordan nordmennene er trofaste mot Kongen:

" Derfor fægte vi under Hans Banner
med Mod og Bestandighed,
Lide med Taalmodighed og Haab,
Thi vi fægte for Gud og for den gode Sag."

I siste del av innbydelsen skriver forfatteren at nå ønsker Universitetet å feire sin stifters fødselsdag:

"Norges Universitet, FREDERIKS Stiftelse -
Et Foster af vore Trængsler,
En ædel Plante, som,
Hvor ingen saadan forhen groede,
Paa den afbrændte Grund fremspirer."

Innbydelsen var forfattet i midten av januar og ble trykt umiddelbart etterpå. Den 25.januar kom de første meldinger om Kielertraktaten, og dagen etter ble det bestemt at festen den 28. skulle avlyses, og skriftet ble derfor supprimert.

H.O. Christophersen skriver i sin bok: "Niels Treschow, En tenker mellom to tidsaldre", Oslo 1977, s. 357: "Treschows innbydelse i lapidarstil er enevoldstidens svanesang i Norge."

Tidligere registreringer: J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind 5. s. 804, og i Arthur Thuesen: Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge. Oslo 1960. s. 260-261.

Henvisninger: Nr. 111 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Det Kongelige Fred(e)riks Universitet 1811-1911, bind I. Kristiania 1911. s. 50-51, (med faksimile av endel av Treschows manuskript).


112

Sang i Harmonien, d: 28de Januar 1814. Bergen, 1814.

Trykt hos Dahls Enke og Søn. Oktavformat. (3) s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Fraktur. – Forfatteren er ukjent. –

Sangen har tre 8-linjede vers. De to første linjer lyder:

"Vår Konnings Færd vi længe skued’
Landsfaderlig og fredegod;"

Sangen er forfattet til en fest som ble holdt i Harmonien på Frederik VI’s fødselsdag. Bergenserne var helt uvidende om Norges avståelse (den 14. januar), og Frederik VI er i sangen derfor fremdeles "Vor Konning". Sangen bekriver Kongens vanskelige situasjon, men det uttrykkes håp om at "den gode Sag" vil seire.

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 329 (5), og i Bibliotheca Bergensis, spalte 744.

Henvisning: Nr. 112 finnes i Bergens Offentlige Bibliotek.


113

(Hans Leierdahl Nansen.)

Sang til gamle Norge ved Hans Høihed Prinds Christians høie Ankomst til Trondhjem, den 5te Februar 1814. Trondhjem 1814.

Trykt hos E.M. Angell. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Om forfatteren Hans Leierdahl Nansen (1764-1821), se nr. 225. –

Sangen har tre 8-linjede vers. De 2 første linjer lyder:

"Værdige Moder! graahærdede Norge!
Endnu Du staaer, som i henfarne Old."

I sangen beskrives truslene mot Norge og hvordan nordmennene vil verge landet under Christian Frederiks førerskap. Sangen er ifølge Trondhjems Adresseavis den 8. februar, sunget ved en fest hos stiftsamtmann Trampe, og i samme avis den 22. februar opplyses at forfatteren er Nansen.

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 329 (6).

Henvisninger: Nr. 113 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten er gjengitt i Trondhjems Adresseavis 1814, den 8.februar, i "Tiden" den 14.februar og i O.A. Øverland: Illustreret Norges Historie, bind V, 3. avd. Kristiania 1891-95. s. 2429.


114

(Schultz, Niels Stockfleth.)

Sang til Norges Statholder, Hans Høihed Prinds Christian Frederik, ved Høisammes Ankomst til Trondhjem. Trondhjem 1814.

Trykt hos E.M. Angell. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Forfatteren, Niels Stockfleth Schultz (1780-1822), var i 1814 residerende kapellan i Vor Frue kirke i Trondhjem. Han var tredje representant for byen ved det overordentlige Storting i 1814. –

Sangen har tre 8-linjede vers. De to første linjer lyder:

"Hil Dig, o Fyrste ! - Hvert Hjerte Dig møder,
møder Dig trofast og haabfuldt og glad – ."

Den beskriver gleden man følte ved Christian Frederiks besøk. Hans tilknytning til byen som beskytter for Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab blir også nevnt.

Sangen ble, i likhet med nr. 113, diktet til en fest for Christian Frederik hos stiftsamtmann Trampe.

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 329 (7).

Henvisninger: Nr. 114 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten er gjengitt i Trondhjems Adresseavis 1814, den 8. februar (hvor N.S. Schultz er angitt som forfatter), og i "Tiden" den 14. februar. – Tittelbladet og s. (4) er gjengitt på s. 27.


Avsnitt 2

Christian Frederiks kunngjøringer av 19. februar

Bededag med edsavleggelse og valg

Den 19. februar utstedte Christian Frederik en samling på ialt 10 kunngjøringer og sirkulærer. Det var her han proklamerte seg som regent, og det var her grunnlaget for selvstendighetsreisningen ble lagt. Det sentrale dokument var "Aabent Brev" (nr. 201) med tilhørende kunngjøringer (nr. 202- 204). Her får nordmennene den første offisielle beskjed om Norges avståelse, og om Christian Frederiks politikk i den forbindelse.

I de sirkulærer og befalinger (nr. 205-208), som ble sendt landets geistlige, sivile og militære myndigheter, gis beskjed om at det skal holdes en bededag hvor menighetene og landets soldater skal samles for å sverge å hevde landets selvstendighet, og velge representanter til en riksforsamling. I en egen kunngjøring, som ble trykt både på norsk og fransk (nr. 209 og 210), gjør Christian Frederik rede for sin utenrikspolitikk.

Kunngjøringene og sirkulærene hadde Christian Frederik arbeidet med i flere uker. Etter stormannsmøtet på Eidsvold den 16. februar fikk de sin endelige utformning. Den 22. februar var de ferdig trykt og ble opplest på et stort møte av kirkelige, sivile og militære embedsmenn i Paleet i Christiania. I avisen "Tiden" ble de offentliggjort den 23. og 25. februar. Bededagene ble holdt i Christiania og nærmeste strøk på Østlandet den 25. februar, og i de påfølgende fredager rundt om i landet etterhvert som beskjeden nådde frem.

Ingen annen begivenhet i 1814 er blitt omtalt i så mange samtidige skrifter som bededagsfeiringen i kirkene i februar og mars. De fleste av disse skriftene er gjengivelse av de enkelte presters prekener og bønner, (ialt 15 stk.).

Ti sanger i forbindelse med bededagsfeiringen er også registrert.


201

Aabent Brev fra Norges Regent, Prinds Christian Frederik, angaaende Rigets nærværende Stilling, og tilkommende Regjeringsforfatning.

Regentskabet i Norge, Christiania den 19de Februar 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

"Aabent Brev" av 19. februar inneholder kunngjøringer om:

Per Maurseth har i sin bok "Sentraladministrasjonens historie, 1814-1844" påpekt dobbeltheten i Christian Frederiks tankegang ved utarbeidelsen av dette "Aabne Brev", og som kommer tydelig frem når man sammenligner de ovenfor siterte punkter 1) og 3) og likedan i setningen

"Som Rigets Regent, hvilken Titel Jeg antager, med alle Rettigheder, og med den Myndighed som Hans Majestæt Kong Frederik den Sjette har frasagt Sig, og som Nationen vil forlene Mig, – – ".

Maurseth sier videre at denne dobbeltheten tjente det klare formål å moblisere både den gamle orden og ny frihet for å gi regentskapet sterkest mulig autoritet.

Vedr. nr. 201-210.

Alle de øvrige kunngjøringer, datert 19. februar, (d.v.s. nr. 202-210) er basert på det som er bestemt i "Aabent Brev", (nr. 201).

Professor Yngvar Nielsen har i sitt skrift "Christian Frederik og Valgene til Eidsvoldforsamlingen" betegnet "Aabent Brev" og alle sirkulærene den 19. februar som innledningen til et nytt avsnitt i Norges historie. Hvordan Christian Frederik på så kort tid og med sitt meget beskjedne organisasjonsapparat greide å få gjennomført edsavleggelsen og valgene, kaller Yngvar Nielsen "det første av de mange Vidundere som Aaret 1814 bragte Norge".

Stort sett ble Christian Frederiks kunngjøringer m.v. av 19. februar mottatt med glede og forventning, men noen mislikte at han selv erklærte sig som "odelsbåren til Norges Throne".

Av hans regler for valg til en riksforsamling og av formen på folkets edsavleggelse ble det etterhvert en del kritikk (se nr. 205).

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 52-53 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 572 (4).

Henvisninger: Nr. 201 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten er gjengitt i "Tiden" 1814, den 24. februar og i O.A. Øverland: Illustreret Norges Historie, bind V, 3.avd. Kristiania. 1891-95. s. 2453-2454. – Yngvar Nielsen: Christian Frederik og Valgene til Eidsvoldsforsamlingen. Videnskapsselskapets Forhandlinger for 1915. No. 1. Kristiania 1915. s. 13. – Per Maurseth: Sentraladministrasjonens historie. Bind 1, 1814-1844. Oslo 1979. s. 34-35.


202

Kundgjørelse (om at Frederik VI har vært nødt til å frasi seg sin rett til Norges trone, og at det frie Norge selv kan bestemme sin skjebne).

Regentskabet i Norge. Christiania den 19de Februar 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (3) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Foruten det som er nevnt i forbindelse med tittelen, inneholder kunngjøringen en utdypning av de punkter som er omtalt i "Aabent Brev". (Se forrige nr.) –

I et sluttavsnitt skriver Christian Frederik:

"naar Voldsmænd krænke Rigets Frihed og Selvstendighed, da skal de føle at der boer Kraft i Nordmandens Arm",

og han slutter slik:

"et Folk er uovervindeligt, som frygter Gud og føler varmt for Fædrelandet."

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 53-54 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 572 (5).

Henvisninger: Nr. 202 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 25. februar, og i O.A. Øverland: Illustreret Norges Historie, bind V, 3. avd. Kristiania. 1891-95. s. 2454-2455.


203

(Kunngjøring av 19. februar 1814 fra Christian Frederik til "Landmilitien",

i forbindelse med "Aabent Brev".)

Noe eksemplar av nr. 203 er ikke funnet, men teksten er gjengitt i Vogts "Love, Anordninger, m.v." –

Teksten er den samme som i nr. 202, med en appell til "tappre norske Krigere" tilslutt.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 54-55, (appellteksten er her gjengitt).

Henvisning: "Tiden" 1814, den 25. februar. Også her er teksten på appellen gjengitt.


204

(Kunngjøring av 19. februar 1814 fra Christian Frederik til "Søetaten", i forbindelse med "Aabent Brev".)

Noe eksemplar av nr. 204 er ikke funnet, men teksten er gjengitt i Vogts "Love, Anordninger, m.v." –

Teksten er den samme som i nr. 202, med en appell til "tappre norske Søkrigere", tilslutt. –

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 55. (Appellteksten er her gjengitt.)

Henvisning: "Tiden" 1814, den 25. februar. Også her er teksten på appellen gjengitt.


205

(Sirkulære til biskopene, med påbud om å holde en bededag med edsavleggelse og valg.)

Regentskabet i Norge, Christiania den 19de Februar 1814. Christian Frederik.

(Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (2) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Sirkulæret gir påbud om at det skal holdes en gudstjeneste i alle kirker med følgende program:

Vedr. valgreglene og edsavleggelsen.

Etter bestemmelsene skulle valgmennene være fylt 25 år og velges blant menighetens embedsmenn, brukseiere eller bønder, (i byene blant embedsmenn og borgere). På landsbygden skulle den ene valgmann være "af Bondestanden".

Ved sentralvalgene i hvert amt skulle så velges 3 representanter til Riksforsamlingen (i byene fra 1 til 4 representanter etter byens størrelse). For de militære avdelinger var det en tilsvarende valgordning.

I valgreglene fantes ingen bestemmelser om stemmerett og intet påbud om skriftlige valg. Det oppsto derfor mange misforståelser i forbindelse med valgene, og det kom klager både til myndighetene og i aviser.

Tycho S. Jæger har i en artikkel: "Valgene til Riksforsamlingen" i Norsk Historisk Tidsskrift antydet: "det har sikkert været Christian Frederiks mening, i stor utstrækning at la embedsmændene greie braserne".

En av de kraftigste kritikere i ettertid har vært Gustav P. Blom, som var eidsvoldsmann fra Jarlsberg. Han skriver i sin bok "Norges Statsforandring i Aaret 1814" bl.a.:

"Folket blev sammenkaldt og Eden affordret og aflagt, uden at Hensigten med Sammenkaldelse til Kirkefesten var Nogen, endog de civile Embedsmænd bekjendt, fordi det var paalagt Geistligheden at holde den hemmelig indtil det afgjørende Øieblik. Det overraskede Folk svor en Ed, som det ikke vidste, om det kunde opfylde, og uden at det blev levnet Tid til Undersøgelser desangaaende."

Blom mente det heller ikke var tid og mulighet for å diskutere andre løsninger på Norges problemer enn det som Christian Frederik gikk inn for.

De fleste steder fikk menigheten liten eller ingen informasjon på forhånd, men f.eks. i Buskerud lot amtmannen sende rundt en budstikke med en viss orientering om edsavleggelsen og valget.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 55-57 (med tekst), og i Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 572 (6).

Henvisninger: Nr. 205 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten er gjengitt i "Tiden" 1814, den 25. februar, og i O.A. Øverland: Illustreret Norges Historie, bind V, 3.avd. Kristiania 1891-95. s. 2455-2456. –

Gustav Peter Blom: Norges Statsforandring i Aaret 1814. Christiania 1869. s. 111-113. – Tycho S. Jæger: Valgene til Riksforsamlingen. Norsk Historisk Tidsskrift. 5. Rekke. 3. Bind. Kristiania 1916. s. 365-389.


206

(Sirkulære av 19. februar fra Norges Regent til de sivile overøvrigheter om bededagen og valgene.)

Noe eksemplar av sirkulæret er ikke funnet, men teksten står gjengitt i Vogts "Love, Anordninger, m.v." –

I sirkulæret anmodes overøvrighetene (amtmennene) om å utvirke at alle embedsmenn må "foregaae Folket med et følgeværdigt Exempel paa Fædrenelands-Kjærlighed."

Ifølge sirkulæret kan de danskfødte embedsmenn, om de vil, reise tilbake til Danmark.

Tilslutt gis nærmere beskjed om hvordan de sentrale valg til Riksforsamlingen skal foregå, (se nr. 205 og 401).

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 57-58 (med tekst).

Henvisninger: Teksten er gjengitt i "Tiden" 1814, den 25. februar, og i O.A. Øverland: Illustreret Norges Historie, bind V, 3.avd. Kristiania 1891-95. s. 2457.


207

(Regentens befaling til "Land-etaten", om edsavleggelse og valg.)

Regentskabet i Norge, Christiania den 19de Februar 1814. Christian Frederik. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (2) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Befalingen er rettet til "Vaabenbrødre", og gir retningslinjer for samling av de militære avdelinger, hvordan edsavleggelsen og valgene skal finne sted, samt om utstedelse av vitnesbyrd til regenten om edsavleggelsen, og et valgreferat i form av en adresse, (se nr. 205 og 401).

Det gis også beskjed om at danskfødte militære kan fritas for å avlegge ed, men da må de straks søke avskjed.

Tycho S. Jæger har i sin artikkel "Valgene til Riksforsamlingen", (se nr. 205), skrevet at av alle Christian Frederiks valgregler er ingen blitt kritisert så sterkt som reglene for militærvalgene. Særlig er det kritisert at de militære har fått representasjonsrett. Jæger skriver at meningen med dette var "ikke at tillægge krigsmagten som saadan nogen representasjonsret, men at gi de utkommanderte, stemmeberettigede anledning til at utøve sin ret".

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 58-60 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 207 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 25. februar, og i O.A. Øverland: Illustreret Norges Historie, bind V, 3.avd. Kristiania 1891-95. s. 2458-2459.


208

(Regentens befaling til "Søetaten" om edsavleggelse og valg.)

Regentskabet i Norge, Christiania den 19de Februar 1814. Christian Frederik. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (2) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Befalingen er rettet til "Brave Søkrigere", og har samme innhold som nr. 207, men tilpasset "Søetaten", (se nr. 205 og 401).

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 60-62 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 208 finnes i Stortingsbiblioteket, Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 25. februar, og i O.A. Øverland: Illustreret Norges Historie, bind V, 3.avd. Kristiania 1891-95. s. 2459-2460.


209

Kundgjørelse, angaaende det Norske Folks fredelige Forhold til andre Nationer, og Kaperiets Ophævelse.

Regentskabet i Norge, Christiania den 19de Februar 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Kunngjøringen gir beskjed om at Kongeriket Norge har fred med alle makter, og

"ikkun den er dets Fiende, som vil krænke det Norske Folks Selvstændighed, og som med væbnet Haand betræder de Norske Grændser eller Kyster."

Det gis også detaljerte bestemmelser i forbindelse med kaperiets opphevelse og om skipsfarten til Norge.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 62-63 (med tekst), og i Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 123.

Henvisninger: Nr. 209 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 25. februar, og i O.A. Øverland: Illustreret Norges Historie, bind V, 3.avd. Kristiania 1891-95. s. 2460-2461.


210

Publication qui indique les dispositions amicales & paisibles de la nation Norvègienne envers toutes les puissances étrangéres, & qui defend à tout vaisseau norvégien d’armé en course, & de saisir sur mer des batiments étrangèrs, ainsi qu’aux corsaires d’autre nations d’amener leur prises dans les ports de la Norvège.

Faite à Christiania, ce 19 Fevrier 1814. Christian Frédérik. Christiania (1814).

Imprimé chez Jacob Lehmann. Folioformat. (4) s. hvorav 1 blad med tittel. Skrifttype: Antikva. –

Noe eksemplar av nr. 210 er ikke sett, men ifølge Bibliotheca Norvegica bind I er denne "Publication" en oversettelse til fransk av nr. 209.

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I. 572 (7).


211

(Regentens skrivelse av 26. februar til samtlige amter om representantvalgene.)

Noe eksemplar er ikke funnet, men teksten står gjengitt i Vogts "Love, Anordninger, m.v." –

I skrivelsen gjør regenten oppmerksom på at ved amtsvalgene må de fremmøtte valgmenn velge representanter (til Riksforsamlingen) "af deres egen Middel", d.v.s. de kan ikke velge noen utenfor valgmennenes egen krets, (se nr. 205 og 401).

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 65 (med tekst).

Henvisning: Tycho S. Jæger: Valgene til Riksforsamlingen. Norsk Historisk Tidsskrift. 5. rekke. 3 Bind. Kristiania 1916. s. 383-384.


212

Bekjendtgjørelse (angående avholdelse av bededag i Bergen den 11. mars). (Bergen 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Format 33 x 40 cm, (1) s. Skrifttype: Fraktur. –

Nr. 212 er stort sett en gjentagelse av det Christian Frederik skrev i sine kunngjøringer av 19. februar om hvordan gudstjenesten skulle avvikles og om valgreglene. Utenom dette er det tilføyet et par punkter om adgang til kirken denne bededagen:

"Ingen uconfirmeret, uden Undtagelse, ikke heller nogen Tjenestepige, tilstedes paa den Dag Adgang i Kirken. Fruentimmer tage sæde i Pulpitur-Stolene, samt paa Lemmene eller Legterne; Mandspersoner derimod tage Sæde nede i Kirken."

Tidligere registreringer: Ingen.

Henvisninger: Nr. 212 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo, og er avbildet i Gunnar Christie Wasberg; Historien om 1814. Oslo 1964. s. 39, samt i Knut Mykland: Norges historie, bind 9. Oslo 1978. s. 340.


213

(Platou, Ludvig Stoud.)

Nordmands-Sang den 22. Februar 1814. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Ludvig Stoud Platou (1778-1833) var den anonyme forfatter. Han var i 1814 professor i historie ved Universitetet i Christiania. –

På tittelsiden er trykt et vers av Oehlenschläger, hvor de to første linjer lyder:

"Staaer sorte Skyer paa vort Norrigs Himmel,
Vel, - vi vil ei fortvivle; vi vil handle – "

Sangen, som består av tre 8-linjede vers, ble sunget ved en middag Christian Frederik holdt i forbindelse med at han offentliggjorde sine kunngjøringer av 19. februar.

De første linjer i sangen lyder:

"Hil Norge Dig, vort Moderland,
Du Friheds gamle Sæde!-
Fra Fjeld og Dal, fra Skov og Strand
Gjengjalder Haabets Glæde;"

Men, fordi fiender truer, gjelder det å stå sammen:

"Ved Enighed, ved Kraft og Mod,
Paa Kampens Dag med Liv og Blod
Skal Nordmænd. trodse Stormens Skye,
I Solglands Norge tindre! "

Forfatteren forteller selv i sin dagbok at sangen ble forfattet og trykt etter anmodning av Christian Frederik og at "den gjorde en ret god Virkning".

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 329 (8).

Henvisninger: Nr. 213 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten er gjengitt i "Tiden" 1814, den 26. februar, hvor forfatterens navn er angitt. – Professor Ludvig Stoud Platous Optegnelser for Aaret 1814 meddelte af Carl Stoud Platou. Kristiania 1871. s. 21-23. – Harald Beyer: Politisk digtning i Norge i 1814. Kristiania 1914. s. 260-261 og s. 289.


214

Sang i det dramatiske Selskab i Bergen d: 25de Febr. 1814. Bergen 1814.

Trykt hos Dahls Enke og Søn. Kvartformat. (3) s. Skrifttype: Fraktur. –

Noe eksemplar av sangen er ikke funnet, men ifølge Bibliotheca Norvegica, bind 1, består den av fire 8-linjede vers. De første linjer lyder:

"Et Træ her stander,
i hvis Skygge Nu dobbelt glad vi monne tye."

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 329 (10) og i Bibliotheca Bergensis. sp. 744.


215

Brun, Johan Nordahl.

Advarsel og Trøst mod overvældende Bedrøvelse i en Tale, holden i Bergens Domkirke Fastelavns Mandag, den 21de Februar 1814, Ianledning af Luc: 22 Cap: 45 V: ved Johan Nordahl Brun. Bergen, 1814.

Trykt hos Dahls Enke og Søn. Oktavformat. 27 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Johan Nordahl (Nordal) Brun (1745-1816) var i 1814 biskop i Bergens Stift. Han var en av de ivrigste selvstendighetsforkjempere og hørte til de bitreste motstandere av en svensknorsk union. –

Brun presiserte i sin tale at selv om det for tiden var mange vanskeligheter, var det ingen grunn til å sovne inn av bedrøvelse. Det var nok av oppgaver å arbeide for. Særlig fremhevet han kampen for landets selvstendighet:

"Lev heller nogle Uger kortere, naar du før du døde, dog havde tjent med en Haandrækning til at afvende noget af det Onde, som bedrøvede Alle!"

Til og med de gamle menn fikk kraftige henstillinger om å kjempe for fedrelandet:

"Kast Staven af skjælvende Haand! grib endnu engang det rustede Sverd, om du i hæderlig Kamp kunde fælde ogsaa kun een eneste Voldsmand, een eneste Fiende af dit Folks Selvstændighed og Frihed!"

Han fortalte om Christian Frederiks reise til Trondhjem og om den varme mottagelse byen hadde gitt prinsen. Brun, som selv var trønder, sa at han, ved å høre dette, "syntes at blive 10 år yngre". Han uttalte at trønderne følte nettopp det samme som bergenserne: "Før døe Døden end udstrække frie Hænder til at bære fremmed Slavelænke."

Om Christian Frederiks møte med trønderne fortalte Brun:

"Da han den 5te i denne Maaned befandt sig paa Torvet i gamle Nidaros, omringet af Krigsfolk og Borgervæbningen, maa det have forekommet Hans Høihed som saae han Tambeskjælvers Gjengangere."

Om Bruns tale skriver Halvdan Koth i sin bok "1814": "For en lyttende skare på over 3000 mennesker forelæste bispen med sin mæktige røst prinsens taler."

Koht forteller at Brun formante bergenserne til å følge Christian Frederik, og stå eller falle med ham. Om virkningen av Bruns tale forteller Koht: "Bispens ord fløi ut over byen, ut over bygdene; Bergen og Vestlandet var kommet med i selvstændighetsreisningen."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 26, og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind I. s. 482 samt i Bibliotheca Bergensis, spalte 134.

Henvisninger: Nr.215 finnes i Universitetsbiblioteket i Bergen.

(Fr. Wallem:) Bergen og Bergenserne i 1813-1814. (Bergen 1875) s. 104-109. –

Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 91-92. – A.H. Winsnes: Johan Nordahl Brun. Kristiania 1919. s. 230-232. –

Tittelbladet og s. 19 er gjengitt på s. 38.


216

Pavels, Claus.
Taler og Sange i Aggershuus Slotskirke paa den anordnede høitidelige Bededag, den 25de Februar 1814, af Claus Pavels, Slotspræst.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. 22 s. hvorav 1 tittelblad og 1 blad med dedikasjon til: "Deres Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, Norges Regent". Skrifttype: Fraktur. –

Claus Pavels (1769-1822) var i 1814 slottsprest på Akershus. –

Pavels innledet sin tale slik:

"Aldrig, saalænge Stater har været til, har en Nation oplevet en mærkeligere Tidspunct, enn den, vi Norges Folk, nu opleve; aldrig, saalænge Gudsdyrkere have forsamlet sig i Templer, har et viktigere Anliggende henkaldt dem did, end det, som forener os her i Dag."

Etter å ha lest opp Frederik VI’s åpne brev om Norges overgivelse til den svenske konge, kom han med en kraftig oppfordring til å kjempe for friheten: "Heller ville vi døe som Norges Mænd, end leve som Sverrigs Trælle."

Han talte om landets behov for å ha en fører under de vanskelige forhold, og henvendte seg til Christian Frederik som var tilstede i kirken: "Red os fra Anarchie! haandhæv Lovenes Herredømme iblandt oss."

Ved hjelp av alle gode krefter, mente Pavels, ville Norge gå lysere tider imøte:

"Aaret Attenhundrede og fjorten vil nævnes med Henrykkelse af vore sildigste Efterkommere, og denne Forbundsdag vil vorde dem en af de skjønneste Nationalfestdage, et virkeligen frit Folk nogensinde har feiret."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 112, og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind IV. s. 410.

Henvisninger: Nr. 216 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om bededag med ed og valg, se nr. 205. – Referat fra gudstjenesten står i "Tiden" 1814, 1. mars. – Claus Pavels’s Biografi og Dagbøger udgivne i Uddrag af Claus Pavels Riis. Bergen 1864. s. 153-154.


217

Tybring, Søren.
Taler i Drammens Hovedkirke paa den anordnede høitidelige Bededag den 25de Februar 1814, af Søren Tybring, Sognepræst i Drammen.
Christiania (1814).

Trykt hos N.J. Berg. Oktavformat. 16 s. hvorav 1 tittelblad og 1 blad med dedikasjon til: "Drammens, Norge og dets Regent saa troe hengivne Menigheder." Skrifttype: Fraktur. –

Søren Tybring (1773-1822) var i 1814 sogneprest for Bragernes menighet i Drammen. Tybring var en av byens representanter på det overordentlige Storting høsten 1814. –

Tybring talte om den store sorg ved adskillelsen fra Danmark:

"Det inderlige, det engang saa lykkelige Baand,- Baandet, der forenede Norge, den herlige Kæmpe, med sin hulde Søster, det yndige Danmark, er sønderrevet!"

Tybring la ikke fingrene imellom når det gjaldt å beskrive svenskenes opptreden overfor Norge:

"Herskesyge og Rovbegjerlighed tændte atter Krigsluen med fordoblet Kraft, og skrækkelige var de mangehaande Lidelser vi udstode! Paa den grusomste Maade behandledes vi af Naboe-Nationen, de Svenske! Jeg gyser ved at nævne det! Men, da de ei kunde beseire os, saa troede de ved Sult at kunde bøie vor Nakke under deres skjændige Aag!"

Men en stor glede og trøst, mente han, var det i slike tider å ha Christian Frederik som landets regent:

"Den Gud, hvis grændseløse Naade og Miskundhed skjenkede os den herligste Gave, i vor elskede Regent, vor Christian Frederik, har med Velbehag hørt den høitidelige Eed, vi aflagde, at ville hævde Norges Selvstændighed og vove Liv og Blod for det elskede Fædreland."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 152, og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind V, s. 830.

Henvisninger: Nr. 217 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om bededag med edsavleggelse og valg se nr. 205.


218

Sigwardt, M(atthias).
Taler, holdne paa den almindelige og høitidelige Bededag, Fredagen den 25de Februar 1814, i Opsloe Kirke, af Stedets Præst M. Sigwardt.
Tilligemed en ved den Høitidelighed afsjungen Sang. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. 24 s. hvorav 1 tittelblad og 1 blad med dedikasjon til "Norges Riges Regent Deres Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik." –

Matthias Sigwardt (1770-1840) var i 1814 sogneprest for "Oslo Menighed" og prest ved "Tugthuset i Christiania".–

I sin preken påpekte han den store ulykke det var for Norge å bli adskilt fra Danmark, og han beklaget at vi hadde mistet vår konge (Frederik VI), men fant trøst i at vi hadde Christian Frederik: "Han er endnu hos os, han forlader os ikke, ingen Magt skal formaae at vriste ham ud av vor Favn."

Sigwardt pekte også på den store fare man sto overfor ved at en "fremmed Hersker" ville prøve å underkue landet, men nordmennene måtte nå, som i tidligere tider, vise mot og holde ut med standhaftighet,

"og ville vi ikke dette, da lader os ligesaa godt strax, ligesaa godt først, som sidst, underkaste os Skændelsen ! - Dog det vil, det kan, ingen Nordmand !"

Presten Claus Pavels sier i sin dagbok fra 1814 om Sigwardt:

"baade han og andre Prædikanter, som i denne Tid lade deres Taler trykke, forekommer mig at tale mere til Nationaldeputerede og Medborgere end til Medchristne. Talene indeholde for megen Politik og for liden Religion. Jeg er selv ikke ankefri i dette Stykke."

Registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 136 og i J.B.Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind 5, s. 270.

Henvisninger: Nr. 218 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Claus Pavels’s Biografi og Dagbøger udgivne i Uddrag af Claus Pavels Riis. Bergen 1864. s. 166. –

Om bededag med edsavleggelse og valg, se nr. 205.

Om sangen som er nevnt i tittelen, se neste nummer.


219

(Sigvardt, Matthias.)
Sang efter Edens Aflæggelse af Menigheden i Opsloe-Kirke paa den almindelige og høitidelige Bededag den 25de Februar 1814.
Christiania (1814).

Trykt hos N.J.Berg. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Sangen ble forfattet til gudstjenesten som er omtalt i forrige nummer (218). Den består av to 12-linjede vers, og de 2 første linjer lyder:

"Dit Øie skued’ til os ned,
Selv hørte Du, o Gud! vor Eed."

Forøvrig erklæres i sangen at eden aldri skal bli glemt. Siste vers inneholder bønn om velsignelse for "vor Fyrste".

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 329 (9).

Henvisning; Nr. 219 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.


220

Garmann, J(ens) S(kanke).
Den Lykke, som vort Land har at haabe af Fremtiden, under vor hyldede Fyrste. Prædiken til Aftensang paa Første Søndag i Faste 1814 af Dr. Ph. J.S. Garmann, residerende Capellan ved vor Frelsers Kirke i Christiania.
Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Oktavformat. Farvet marmorert omslag. 15 s. hvorav 1 tittelblad og 1 blad med dedikasjon til biskop Frederik Julius Bech. Skrifttype: Fraktur. –

Jens Skanke Garmann (1781-1822). –

Talen ble holdt den 27. februar i Vor Frelsers Kirke (Oslo domkirke), 2 dager etter at regenten Christian Frederik hadde vært tilstede samme sted og avlagt eden. Garmann mintes denne begivenhet som en stor dag for det nye Norge:

"Et skjønt og frydefuldt Syn var det for os - - at skue Morgenrøden af Salighedens Dag frembryde over Norriges Klipper - -."

Christian Frederik karakteriserte han slik:

"Viisdom ledede hans Anslag; sand Hjertets Adel stemplede hans Adfærd; og mandig Kraft fremlyste af hver hans Tale og Handling til at ophjelpe vor synkende Stat. Hvad Under ! at han derved vandt det beundrende Folks Agtelse og Tiltroe;"

Også resten av talen var en fortsatt hyllest til Christian Frederik som han betegnet som den eneste som kunne redde Norge:

"O! søde, tryllende Haab! hvilken Fryd gyder Du i vort Bryst! hvor styrker Du vort Mod og befæster vor Standhaftighed i disse Kampens tunge Dage! For Dig aabner sig derfor saa gjerne vort Bryst! Dig tilegner sig derfor saa glad vort Hjerte. Ja! Du er vor eneste, vor kjæreste, vor sidste Tilflugt – – "

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 55, og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind II, s. 364.

Henvisninger: Eneste kjente eksemplar av nr. 220 finnes hos Ragnar Anker Nilsen, Drammen. – Halvdan Koht: "1814". Kristiania 1914. s. 99-100.

Om bededag med edsavleggelse og valg se nr. 205.


221

(Rein, Jonas.)
Sang i det dramatiske Selskab i Bergen, den 3dje Marts 1814. Bergen 1814.
Trykt hos Dahls Enke og Søn. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Jonas Rein (1760-1821) var i 1814 sogneprest for Nykirkens menighet i Bergen og byens 4. representant ved Riksforsamlingen på Eidsvold. –

Noe eksemplar av nr. 221 er ikke sett, men sangen er registrert i Bibliotheca Norvegica og finnes trykt flere steder. Den består av fem 9-linjede vers, hvorav de 2 første linjer lyder:

"En Røst blandt Norges Fjelde lød, Saa sørgelig."

I sangen anklages svenskene, som sultet ut nordmennene for å kunne underlegge seg landet:

"Det ginge Aar, det ginge syv, I bitter Nød,
Og smidskende saa gik den Tyv, Og stjal vort Brød."

Men når nordmennene nå var blitt herrer i eget hus, så ville de ikke la seg kue, men velge "Frihed eller Heltedød". Rein anklaget Danmark for å ha gitt bort Norge, men om Christian Frederik skrev han:

"Vor valgte Høvding kjæk som god, Du være vil!
Med Jubel-Raab den Ædlings Navn, Blandt Klipper gjald,
Og Hæder følge Christians Navn, Til Dovres Fald.
Og Normanden raade i Norge!"

Knut Nygaard skriver i sin bok "Jonas Rein" at sangen er en direkte bakgrunn for Reins politikk, ja for hele bergenspolitikken på Eidsvold. Nygaard skriver også at Rein røper lite realpolitisk skjønn, og han tilføyer:

"Men han hadde sin misjon å utføre på Eidsvold likevel, det var til syvende og sist kraftpatriotene, entusiastene, som bar frihetsverket frem."

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 329 (11) og i Bibliotheca Bergensis, spalte 744.

Henvisninger: Teksten er gjengitt i "Tiden" 1814, den 16. mars og i (Fr. Wallem:) Bergen og Bergenserne i 1813-14. Bergen (1875). s. 118-119. – Knut Nygaard: Jonas Rein. Oslo 1947. s. 211-212.


222

Sagen, Lyder (Christian).
Sang i Vennelag til S.T. Hr. General-Krigscommissær Vibe, ved hans Ophold i Bergen, 1814. Bergen 1814.

Trykt hos Dahls Enke og Søn. Kvartformat. (3) s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Lyder Christian Sagen (1777-1850) var i 1814 overlærer ved Bergens Katedralskole. –

Diktet består av fire 8-linjede vers. De 4 første linjer lyder;

"Velkommen vær! var Hjertets Stemme,
Da vi Dig saae, O gamle Ven!
Dit Aasyn bød os Sorger glemme,
Og svundne Glæder kom igjen."

Det er forfattet i forbindelse med en fest for Vibe, som av Christian Frederik var sendt til Bergen de første dager i mars for å sondere stemningen i Norges største by. Sangen tolker gleden over Vibes nærvær i Bergen.

Tidligere registrering: Bibliotheca Bergensis, spalte 729.

Henvisninger: Nr. 222 finnes i Bergens Offentlige Bibliotek.

Vibes innberetning fra Bergen står i "Tiden" 1814, den 1. april.


223

Schmidt, F(rederik).
Taler, holdne i Egers Hovedkirke paa den anordnede festlige Bededag den 4de Marts 1814; af F. Schmidt, Provst, Sogneprest til Eger og Ridder af Dannebrogen. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Oktavformat. Blankt omslag. 20 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. På tittelbladet er tilføyet som eget avsnitt: "Prisen er 48 Rbskill; Indtægten, naar Omkostningerne ere fradragne, anvendes til Understøttelse for de af Eger Sogn Udkommanderedes efterladte trængende Familier." –

Frederik Schmidt (1771-1840) var i 1814 prost i Kongsberg prosti og sogneprest i Eger (Eiker). Han var 1. representant for Buskerud Amt ved Riksforsamlingen på Eidsvold, hvor han var medlem av konstitusjonskomiteen. Han skrev en rekke leilighetssanger og ble kalt Riksforsamlingens poet. På det overordentlige Storting høsten 1814 var han 2. representant for Buskerud Amt. –

I sin tale den 4. mars beklaget Schmidt sterkt at båndet mellom Danmark og Norge, overraskende og forbausende, var brutt. Nå var det norske folk avstått:

"Til den Regjering, der har tilføiet det de blodigste Fornærmelser, der har viist det den haanligste, nedrigste og umenneskeligste Behandling."

Schmidt mente nordmennene måtte sette sin lit til Christian Frederik, og han pekte på at den omveltning som foregår, kan åpne for nye muligheter.

"Er ikke derved aabnet den lettelse og sikreste Adgang for Norge til at vinde en selvstændig, frie og med det Heles Tarv passende Forfatning?"

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 132 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind V, s. 135.

Henvisninger: Nr. 223 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om bededag med edsavleggelse og valg, se nr. 205.


224

Wettergreen, F(rederik).
Taler, holdne i Borre-Hovedkirke paa den af Norges Regent Prinds Christian Frederik anordnede Almindelige festlige Bededag den 4de Marts 1814. Af F. Wettergreen. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat 16 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Frederik Wettergreen (1776-1846) var i 1814 sogneprest i Borre i Jarlsberg Grevskab, (midtre og nordre del av Vestfold fylke). –

I talen kom Wettergreen med sterke beklagelser over adskillelsen fra Danmark, og han fremholdt Frederik VI’s store interesse for Norge ved å gi landet et universitet, og ved å sørge for at landet ble forsynt med levnetsmidler:

"til lettere, billigere Priser, end de kunde faaes for selv i det Land, som frembragte dem;"

Om svenskekongens krav på Norge sa han:

"han har på den uretfærdigste, foragteligste Maade søgt at forskaffe sig Ret til dets Besiddelse;"

Sognepresten betonte sterkt nordmennenes historiske plikt til å forsvare landet.

"Ævig Skændsel, vilde brændemærke vort Minde, naar vi med foragtelig Slave-Aand bøiede vore Halse under Voldsmænds Aag."

Trots alle vanskeligheter har Norge vært heldig, mente han, fordi vi nå har Christian Frederik som er utrustet med "de herligste Egenskaber" til å regjere et folk.

Tidligere registrering: J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind VI, s. 573.

Henvisninger: Nr. 224 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om bededag med edsavleggelse og valg, se nr. 205.


225

Nansen (Hans Leierdahl).
Sang ved det frie Norges ophøiede Regent Prinds Christian Frederiks Skaal, den 6te Marts 1814. Trondhjem (1814).

Trykt hos E.M. Angell. Oktavformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Hans Leierdahl Nansen (1764-1821) i 1814 sorenskriver i Jæderen og Dalerne, men var våren samme år bosatt i Trondhjem. Møtte som representant for Stavanger Amt ved det overordentlige Storting 1814. Var en flittig leilighetsdikter. –

Sangen består av fire 6-linjede vers, og første vers lyder:

"Som Elven løst af kolde Dvale
Ved Foraars Solens blide Smiil,
Paa nye igjennem Norges Dale
fremskynder sig med vante Iil,
og rydder hver en Gjenstand bort,
som hindrer den at løbe fort."

Sangen er en hyllest til selvstendighetsbevegelsen og en takk til Christian Frederik:

"Saa vaktes op af lange Dvale
Selvstændigheds gjenfødte Aand,
den iiler gjennom Norges Dale
løsriver Lavheds, Fordoms Baand - -"

"Og Friheds skjønne Gave skylde
vi Norges ædle Christian. - -"

"Hans Daad i Minde blive vil
saalænge Dovrefjeld er til."

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 225 finnes i Christian Frederiks (Christian VIII’s) samling av norske dokumenter som er deponert i Riksarkivet, Oslo.


226

(Rein, Jonas?).
Indgangs-Tale ved Eedens Aflæggelse 1814. (Bergen? 1814.)

Hverken trykkeri, trykkested eller forfatter er angitt. Oktavformat, (10) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

I et særtrykk av en artikkel i Morgenbladet 11.4.1964: "Feltpressen på Eidsvoll" av Otto Engelschiøn, angis at "Indgangs-Tale" må være trykket på den norske feltpresse, og at biskopene Bech og Bugge hadde skrevet talen.

Knut L. Espelid skriver i artikkelen "Et Bergenstrykk" i Bergens Tidende 30. oktober 1982, at denne antagelse må være feil. Skriftet må være trykt av Rasmus Dahls Enke og Søn i Bergen, da både trykk og utstyr harmonerer med lignende skrifter fra dette trykkeri. Espelid mener at forfatteren sannsynligvis er Jonas Rein, som i 1814 var sogneprest ved Nykirken i Bergen. Om selve talen skriver Espelid:

"Jonas Rein holdt for sin menighet den 11.mars 1814 hva Christian Frederik ønsket: "en kort, men kraftfuld Indledningstale". Med sin store oratoriske begavelse, oppflammet han sin menighet mot Sverige og dets kronprins Carl Johan, "en oplært Menneske-Slagter", og stilte dem overfor valget mellom frihet og heltedød. Han komplimenterte sin biskop Johan Nordal Brun, hvis politiske syn han delte, og ba menigheten om å forbarme seg over hans (egne) barn og enke, om han skulle dø som en følge av sitt politiske syn. Til sist oppfordret han alle å avlegge ed på å forsvare med liv og blod Norges selvstendighet. Talens individuelle preg, dens stil og billedbruk, hele dens ånd, peker mot Jonas Rein som dens forfatter."

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 226 finnes i Universitetsbiblioteket i Bergen.

Bededag med edsavleggelse og valg, se nr. 205.


227

Brun, J(ohan) N(ordal).
Bøn til den anordnede Bededag, efter Hans Kongelige Høihed Prinds-Regentens Befaling, forfattet af J.N. Brun. Bergen, 1814.

Trykt hos R. Dahls Enke og Søn. og faaes sammesteds tilkjøbs for 8 Rbsk. N.V. Kvartformat. (4) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Johan Nordal Brun (1745-1816) var i 1814 biskop i Bergens Stift. –

Den store bededagen i landets kirker ble i Bergen holdt den 11. mars, og et ledd i gudstjenesten var "den af Biskoppen anbefalede Bøn". I Bergen var denne bønn forfattet av Johan Nordal Brun. Første del av bønnen var for Christian Frederik som skulle hjelpe oss til å undgå "Trældom under vore værste Fiender". Brun pekte på alle de ganger vi tidligere hadde avlagt Ed og brutt dem, og han tilføyde:

"Rens vor Lovgivning fra den Mangfoldighed af Eeder, som vare befalede hidindtil; men indgyd hellig Ærefrygt for de Faa, som herefter aflægges skulde – – "

Claus Pavels forteller i sin dagbok at Christian Frederik var misfornøyd med Bruns bønn hvor han "vidløftigen raisonnerede om Edens Hellighed og De Eder vi forhen letsindigen havde aflagt og brudt."

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 54 og i Bibliotheca Bergensis, spalte 135-136.

Henvisninger: nr. 227 finnes i Bergens Offentlige Bibliotek.

Claus Pavels’s Biografi og Dagbøger udgivne i Uddrag af Claus Pavels Riis. Bergen 1864. s.162.


228

Ved Gudstjenesten paa Bededagen, i Bergen, den 11te Marts 1814. (Bergen 1814.)

Hverken trykkeri eller trykkested er nevnt. Oktavformat. (2) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Skriftet er et program for gudstjenesten paa bededagen den 11.mars og gir en oversikt over salmenumre og bibeltekst samt teksten av en salme som var diktet for anledningen. I denne salme får vi høre at det er avlagt en ed. Denne salme og en post om bønn for landets regent er det eneste som viser at dette er en helt spesiell gudstjeneste. Valgene som skulle holdes etter gudstjenesten, er ikke nevnt i programmet.

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 377 (7) og i Bibliotheca Bergensis, spalte 885.

Henvisninger: Nr. 228 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om bededag med edsavleggelse og valg, se nr. 205.


220

Sagen, Lyder (Christian).
Sang til Norges Regent. Af Lyder Sagen. Bergen 1814.

Trykt hos Dahls Enke og Søn. Kvartformat. (3) s. Skrifttype: Fraktur. –

Lyder Christian Sagen (1777-1850) var i 1814 overlærer ved Bergens Katedralskole. –

Noe eksemplar av nr. 229 er ikke sett, men sangen er registrert i Bibliotheca Norvegica og finnes trykt flere steder. Den er forfattet til en fest i anledning av edsavleggelsen og valget, og er en hyllest til Christian Frederik. Sangen består av fem 8-linjede vers, hvorav de første fire linjer lyder:

"O Christian! i din Vaar saa blid
Fra Sjølunds grønne Strande
Igjennem Storm og Bølgers Strid
Til Norrig Du lod stande;"

I sangen nevnes Christian Frederiks reise til Trondhjem:

"Som Nordmand hed, i Guldbrandsdal
Hiin Støtte Du monn’ skue;
I Trøndelag i Olufs Hal
Dit Hjerte rørt monn’ lue."

I 4de vers får vi høre at det kan komme vanskeligere tider:

"Det nærmer sig, det Tordenslag,
Som ender en beklumret Dag -
Vi slutte Kreds om Dig saa fast,
Seir eller Død vi sværge."

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 319(3) og i Bibliotheca Bergensis, spalte 730.

Henvisninger: Sangen er trykt i "Tiden" 1814, den 16. mars, og i (Fr. Wallem:) Bergen og Bergenserne i 1813-14. Bergen (1875). s. 116-118.


230

Bøn Trondhjem 1814.

Trykt hos E.M.Angell. Oktavformat. (4) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

I Trondhjem ble bededag med edsavleggelse og valg til Riksforsamlingen holdt den 11. mars. Det fremgår av teksten at bønnen ble holdt etter at troskapseden til fedrelandet var avlagt. Bønnen inneholder en velsignelse over Christian Frederik, hans sønn og fedrelandet.

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 559. (1).

Henvisninger: Nr. 230 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om bededag med edsavleggelse og valg, se nr. 205.


231

Bøyesen, Ulrik Frederik.
Taler paa den anordnede høitidelige Bededag, holdne i Leirdals Hovedkirke, den 18de Marts 1814, af Ulrik Frederik Bøyesen, Sognepræst for Leirdals Præstegjeld. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. 22 s. hvorav 1 tittelblad og 1 blad med dedikasjon til Christian Frederik. Skrifttype: Fraktur. –

Ulrik Frederik Bøyesen (1773-1841) var i 1814 sogneprest til Leirdal (Lærdal) i Sogn. Han ble sendt som vararepresentant til Eidsvold, men møtte ikke i Riksforsamlingen. –

I innledningen ga Bøyesen en oversikt over de politiske begivenheter. Han nevnte de trusler vi sto overfor fra en overmektig fiende, men han fant trøst i at "vi have Christian Frederik, Norges ædle odelsbaarne Drot, midt iblandt oss".

Etter edsavleggelse og bønn holdt Bøyesen en preken hvor han særlig betonet plikten til å forsvare landet. Han pekte på at krigen er et av menneskehetens største onder, men hvor naturstridig krigen enn synes å være, så er den i mange tilfeller uunngåelig, fordi ikke alle mennesker "lader sig bestemme av Billigheds og Retfærdigheds Love". Og for å redde vår selvstendighet gikk våre forfedre "så gladeligen i Kampen som til en Dands", og de stred og vant. Talen slutter han slik:

"Trøst Dig da, Gubbe! Qvinde, skjælv ikke! Ved vor ædle Regents, bag Eders kjekke Sønners Værge staaer Norge trygt. Vi haabe paa Gud! Han er vor Tilflugt. Amen."

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 29 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind I, s. 569.

Henvisninger: Nr. 231 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Norsk Biografisk Leksikon, bind II. s. 465-466. – Om bededag med edsavleggelse og valg, se nr. 205. Manuskriptet til denne tale finnes i Christian Frederiks (Christian VIIIs) samling av norske dokumenter som er deponert i Riksarkivet, Oslo.


232

Buschmann P(eter) T(hams).
Tale, holdet for Eedens Aflæggelse af Ulfsteens og Hareids Menighed i Bergens Stift, fra Alteret i Hareids Annex-Kirke, paa den af Regentskabet i Kongeriget Norge befalede Bededag, hvilken af bemeldte Menighed blev høitideligholdt den 25de Marti 1814; af P.T. Buschmann, Sognepræst sammesteds, og Divisionscheff ved Kystværnet. Egseth, 1814.

Trykt i S. Aarflots Bogtrykkerie. Oktavformat. 31 s. hvorav 1 blad med tittel og forord. Skrifttype: Fraktur. –

Peter Thams Buschmann (1762-1843) var i 1814 sogneprest til Ulfsteen (Ulstein) på Sunnmøre.

Talen, som i sin helhet ble holdt før edsavleggelsen, var en lang redegjørelse for Europas historie etter den franske revolusjon. Han dvelte særlig ved Napoleons innsats for å skape ro og orden etter omveltningene.

I siste del presiserte han alvoret i den edsavleggelse som skulle finne sted, sett i forhold til truslene mot landets selvstendighet.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 28 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon, bind I, s. 549.

Henvisning: Nr. 232 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.


233

Bøn. Egset, 1814.

Trykt hos S. Aarflot. Oktavformat. (4) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Bønnen ble holdt etter edsavleggelsen på bededagen i slutten av mars. Den er likelydende med bønnen som ble holdt i Trondhjem (nr. 229). I tillegg følger en sang på tre 8-linjede vers hvor de første linjer lyder:

"Værdige Moder! graahærdede Norge!
Endnu Du staaer som i henfarne Old."

Sangen er en hyllest til Mor Norge, og en oppfordring til å kjempe for selvstendigheten.

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind IV, s. 483, nr. 5119, og i Egset-Trykk før 1844, s. 252, nr. 77.

Henvisninger: Nr. 233 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om bededag med edsavleggelse og valg, se nr. 205.


234

En Nordmands Sang. Egset 1814.

Trykt hos S. Aarflot. Oktavformat. (4) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Skriftet består av tre sanger:

Sistnevnte linje tyder på at sangene ble brukt i forbindelse med bededagens edsavleggelse, som på Sunnmøre ble holdt i slutten av mars. Sang nr. 1 er formet som en hyllest til fedrelandet, nr. 2 til Christian Frederik og nr. 3 til selvstendighetskampen.

Tidligere registreringer: Bibliotheca Norvegica, bind I. s. 330 (4) og i Egset-trykk før 1844, s. 260, nr. 149.

Henvisning: Nr. 234 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.


235

Bøn paa den av Hans Høihed PrindsRegenten befalede Bededag i Nordlandenes og Finmarkens Amter. Trondhjem 1814.

Trykt hos E.M. Angell. Oktavformat. (4) s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Bønnen er for Christian Frederik, for hans sønn og for fedrelandet. I bønnen er også innflettet et ønske om at Christian Frederik må bestige Norges trone:

"Som han ved ægte Regenterdaad søger at gjøre sig Tronen værdig, saa give Du ham og til hans og Folkets fælleds Glæde Held at bestige den, og tillige med den Viisdom og Kraft, der vil gjøre hans Regimente til Velsignelse for Landet, længe at besidde den!"

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 235 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om bededag med edsavleggelse og valg, se nr. 205.


236

Lader os Alle Bede! (Bønn ved edsavleggelsen.) (Christiania? 1814.)

Uten trykkested og år. Oktavformat. (4) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Nr. 236 innledes med teksten for selve edsavleggelsen og avsluttes med bønn og velsignelse for menigheten, Norges folk og Regenten, Christian Frederik. Bønnens innledningsord: "Gud! Du hørde Fyrstens og Folkets Eed!" tyder på at det var i den kirke Christian Frederik selv var tilstede og avla sin ed, d.v.s. i Vor Frelsers Kirke i Christiania, at bønnen ble holdt. (Se nr. 220).

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 236 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

"Tiden" 1814, den 1. mars.


Avsnitt 3

Regjeringsrådet opprettes

Grunnlovsforslag fremmes

Et regjeringsråd ble opprettet den 2. mars av Christian Frederik, men han beholdt selv makten, og fra ham kom en lang rekke kunngjøringer, bl.a. om det nye norske flagg og om regjeringsrådets organisasjon, (nr. 301-306).

Utenom alle referatene fra bededagsfeiringen i kirkene, (beskrevet i avsnitt 2) kom det meget få skrifter denne våren. Et forsvarsskrift for Norge ble utgitt i England høsten 1813. Skriftet ble oversatt og kom ut i Norge i april 1814 (nr. 322).

Av de mange grunnlovsforslag som kom frem, ble bare to trykt. Størst betydning av dem fikk Adler og Falsens (nr. 324).


301

Kundgjørelse angaaende det Norske Flag.
Regentskabet i Norge; Christiania den 27de Februar 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (3) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

I kunngjøringen gis beskjed om:

"At det Norske Flag, saavel for Krigsfartøier som Kjøbmandsskibe, herefter skal være rødt, med et hvidt Kors, som deler Flaget i fire Afsnit, i hvilket Rigets Vaaben, den Norske Løve med Hellebarder, i guul Farve, anbringes paa det øverste Afsnit nærmest ved Flagstangen."

Halvdan Koht forteller om flagget i sin bok "1814", s. 103, at Regenten måtte la flagget få denne utformning,
"for det var saa lite flagduk i landet, og det var da letvintest bare at skjære ut den ene firkanten av det gamle danske flagget og sætte løven ind i steden. Christian Frederik hadde vel ogsaa i tankene at han en gang skulde gjenforene Danmark og Norge."

Det norske handelsflagg beholdt denne utformningen med det danske preg (også etter unionen med Sverige) inntil 1821, da vi, for første gang, fikk vårt nåværende flagg.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 65-66 (med tekst), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 123.

Henvisninger: Nr. 301 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 16. mars. – Illustrasjon av nr. 301 finnes i Gunnar Christie Wasberg: Historien om 1814. Oslo 1964. s. 34.


302

PUBLICATION consernant LE PAVILLON DE LA NORVÈGE.
Fait à Christiania, ce 27 Fevrier 1814. Christian Frédéric. (Parafert av) v. Holten. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (3) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype. Antikva. –

Teksten er den samme som i forrige nummer, oversatt til fransk.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: Nr. 302 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.


303

Kundgjørelse angaaende et under Regentskabet etableret Regjeringsraad.
Regentskabet i Norge; Christiania den 2den Marts 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. (Christiania 1814.)

Trykt hos N.J. Berg. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Christian Frederik kunngjør her at han har anordnet et regjeringsråd,

"til, under Mig, som Regent, at overtage den indvortes Bestyrelse".

Som referert i neste nummer (304) var statstyrelsen delt i fem departementer. Sjefene i de enkelte departementer var:

I tillegg var Carsten Tank medlem av 1.departement i Regjeringsrådet.

I Regjeringsrådets møter deltok også direktør for "Rigsbanken i Norge", Marcus Gjøe Rosenkrantz, samt de tre medlemmer av komiteen for opplysningsfaget, (se nr. 305).

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 66 (med forkortet tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 572 (10).

Henvisninger: Nr. 303 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 8. mars og i Gunnar Christie Wasberg: Historien om 1814. Oslo 1964. s. 37. – Haagen Krog Steffens: Den Norske Centraladministrations Historie 1814-1914. Kristiania 1914. s. (7)-16. – Per Maurseth: Sentraladministrasjonens historie. Bind I, 1814-1844. Oslo 1979. s. 35-38.


304

Instruction for Regjerings-Raadet, som under Regentskabet i Norge nedsættes, afhandlende Forretningernes Inddeling og Gang udi samme.
Regentskabet i Norge, Christiania den 2den Marts 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Folioformat. (7) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

"Instructionen" viser at statsstyrelsen var oppdelt i 5 departementer. De viktigste arbeidsfelt for hvert departement er også nevnt:

Etter "Instructionen" skal Regenten, såsant han ikke er bortreist, selv åpne alle brev til Regentskapet.

Alle saker "af mere Vigtighed skal foredrages Regenten".

Regjeringsrådet skal vanligvis holde "tvende Samlingsdage ugentlig", og alle saker som ekspederes etter disse møter skal undertegnes av samtlige medlemmer.

Er Regenten fraværende skal han ukentlig motta beretning om alle saker som er behandlet av Regjenringsrådet. Regjeringsrådet hadde etter denne "Instruction" bare konsultativ myndighet, og Christian Frederik beholdt selv makten.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 66-69 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, 573 (1).

Henvisninger: Nr. 304 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 8. mars og i O.A. Øverland: Illustreret Norges Historie bind V. 3. del. Kristiania 1891-95. s. 2509-2511. – Yngvar Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814. Første Bind. Christiania 1881. s. 27-47 (teksten s. 41-45). – Knut Mykland: Norges Historie, bind 9. Oslo 1978. s. 341-347.


305

Kundgjørelse angaaende en anordnet Committee til under Regentskabet provisorisk at bestyre Oplysningsfaget.
Regentskabet i Norge; Christiania den 2den Marts 1814. Cristian Frederik. (Parafert av) v. Holten. (Christiania 1814.)

Trykt hos N.J. Berg. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Etter kunngjøringen skal komiteens arbeidsområde være:

"det Lærde og Almue-Skolevæsenet, samt alt hvad der vedkommer geistlige Embeders Besættelse i Riget, og som i disse Sager haver directe Forestilling til mig som Regent."

Komitéen ble senere på året erstattet av "Departementet for Kirkesagerne og Undervisningsvæsenet".

Til å bestyre dette ble valgt tre medlemmer. Det antas at grunnen til at det her ble utnevnt en komité istedenfor en regjeringsråd, var at Christian Frederik hadde tre kandidater til regjeringsrådsposten, men han ønsket ikke å forbigå noen av dem. (De tre var biskop Frederik Bech samt professorene Niels Treschow og Georg Sverdrup.)

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 572 (8).

Henvisninger: Nr. 305 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 11. mars.


306

Instruction for den Committee, som under Regentskabet nedsættes, for provisorisk at overtage Oplysnings-Faget, det Lærde og Almue-Skolevæsenet, samt Alt hvad der vedkommer geistlige Embeders Besættelse i Riget.

Regentskabet i Norge; Christiania den 2de Marts 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Folioformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Ifølge hovedtrekkene i instruksjonen skal:

"Løbende Sager fremmes strax af Committeen, men Sager af Vigtighed foredrages Regenten. – –

Ansøgninger om Forflyttelse, Forfremmelse eller Afgang forelægges Regenten med detailleret Forestilling, til høieste Resolutions Modtagelse, af et af Committeens Medlemmer – –".

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger m.v., s. 69-70 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 572 (9).

Henvisninger: Nr. 306 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 11. mars.


307

Bekjendtgjørelse No. 1 af Avancement, Forflyttelse og Afgang ved den Norske Landmilitair-Etat.
Hovedqvarteret Christiania den 4de Marts 1814. Christian Frederik.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. 6 s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Bekjentgjøringen gjengir navnene på alt personell i landmilitæretaten, som, etter vedtak i tiden 21. til 27. febr. 1814, er forfremmet, forflyttet eller gått av.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: Nr. 307 finnes i Forsvarsmuseets bibliotek, Akershus, Oslo.

(Det ble også utgitt syv tilsvarende bekjentgjøringer i tiden frem til 4. november 1814. Se nr. 310, 321, 506, 525, 605, 713 og 721.)


308

(Kunngjøring av 5. mars fra regentskapssekretæren, om at ikke flere enn de 12.000 ferdige sedler lydende på 50 riksbankdaler vil bli utgitt.)

Noe eksemplar av bekjentgjøringen er ikke sett, men teksten er gjengitt i Vogts "Love, Anordninger, m.v."

På den tid ble alle pengesedler signert for hånden av 2 eller 3 funksjonærer. Et hefte med 600 uferdige (usignerte) sedler, lydende på 50 riksbankdaler, forsvant i slutten av februar. Det ble derfor bekjentgjort at gyldige sedler er nummerert fra 1 til og med 12.000, og at ikke flere sedler av denne verdi ville bli utgitt.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 71 (med tekst).

Henvisning: Bjørn R. Rønning: Pengespørsmålet i Norge i 1814, Norsk Numismatisk Tidsskrift nr. 1, 1989. s. 9-18.


309

Regulativ for Norges Rigsbank.
(Vedtatt av Regjeringsrådet den 7. mars.)

Noe trykt eksemplar av regulativet er ikke sett, men tittel og tekst står gjengitt i Vogts "Love, Anordninger, m.v." –

For å rette opp den vaklende økonomi i Danmark-Norge ble det den 5. januar 1813 opprettet en ny bank i København, "Rigsbanken", og samtidig fikk man en ny pengeenhet: "Rigsdaler, dansk Courant." (Pengeverdien ble da nedskrevet til ca. 1/6 part. Denne nedskrivning er kalt den dansk-norske statsbankerott.)

Som garanti for de nye pengesedlers verdi fikk banken 1. prioritets panterett på 6 prosent av alle faste eiendommers verdi i begge land. Sålenge de 6 prosent ikke var innbetalt til banken, måtte det svares 6 1/2 % rente av det ikke innbetalte beløp. Efter disse bestemmelser regnet man med å få inn 46 millioner riksdaler, hvorav det meste skulle gå til innløsning av gamle sedler, samt til et grunnfond og til statens utgifter. Bare 1 million var tenkt å gå tilbake til Norge som utlån, og dette vakte stor misnøye her i landet.

Efter kraftig press fra stattholderen i Norge, Christian Frederik, fikk man sommeren 1813 i Christiania opprettet en filial av den danske riksbanken, og i begynnelsen av januar 1814 kom det så beskjed fra København om at de midler som ble innbetalt i Norge skulle forbli i landet.

Kielerfreden den 14.januar 1814 gjorde slutt på danskenes herredømme i Norge, og noen uker senere ble Norges Rigsbank opprettet. Et regulativ for denne banken ble vedtatt av det norske Regjeringsråd den 7.mars 1814. Her ble det bl.a. bestemt:

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 71-72 (med tekst).

Henvisninger: Gunnar Jahn: Norges Bank gjennom 150 år. Oslo 1966. s. 6-13. –

Knut Mykland: Bank- og finansproblemer i 1813, Norsk Numismatisk Tidsskrift 1989 nr. 1, side 4-8 og s. 44. – Bjørn R. Rønning: Pengespørsmålet i Norge i 1814, samme tidsskrift og nummer, s. 9-18.


310

Bekjendtgjørelse No. 2 af Avancement, Forflyttelse og Afgang ved den Norske Landmilitair-Etat.
Hovedqvarteret Christiania den 18de Marts 1814. Christian Frederik. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. 6 s. med tittel øverst på s. (7). Pagineringen er fra s. (7) - 12. Skrifttype: Fraktur. –

Bekjentgjøringen gjengir navnene på alt personell i landmilitæretaten, som, etter vedtak i tiden 5. til 18. mars 1814, er forfremmet, forflyttet eller gått av.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: Nr. 310 finnes i Forsvarsmuseets bibliotek, Akershus, Oslo.


311

(Kundgjøring angående opphevelse av "Den Norske Casse-Direction".)
Regentskabet i Norge; Christiania den 18de Marts 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

I kunngjøringen refereres at det er opprettet et bokholderikontor for anvisningsvesenet som skal avløse "Casse-Directionen".

"Casse-Directionen" var en kriseinstitusjon opprettet i 1807. Det nye

1. Departement (Finansdepartementet), som var opprettet den 2.3.1814, kunne nå overta "Casse-Directionens" arbeide.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 74-75 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 311 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 22. mars. – Per Maurseth: Sentraladministrasjonens historie. Bind I, 1814-1844. Oslo 1979. s. 18, 31, 35 og 52.


312

Placat, angaaende en Norsk Enke-Casses Oprettelse.
Regentskabet i Norge, Christiania den 20de Marts 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Sommerhielm. Jonas Collett. Aall. Tank. (Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

I plakaten meddeles at det skal opprettes en alminnelig enkekasse, " for at sikre Enker efter Norske Embedsmænd et tilstrækkeligt Udkomme".

Av et sluttavsnitt fremgår at også "øvrige Rigets Indvaanere, som attraae at gjøre Indskudd i den Norske almindelige Enke-Casse" vil komme i betraktning med understøttelse.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 75 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 573 (2).

Henvisninger: Nr. 312 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 22. mars.


313

(Skrivelse vedrørende saker som ønskes innanket for "Høieste Ret for Riget Norge".)
Regentskabets Secretariat den 20de Marts 1814. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel og underskrift. Skrifttype: Fraktur. –

Det gis her beskjed om at saker "som attraaes indankede for den etablerende Høieste-Ret for Riget Norge ville vorde conserverede i deres fulde Kraft", selv om fristen for foreldelse vil bli overskredet. (Høyesteretts medlemmer ble utnevnt i statsråd den 27. september 1814, men åpningen fant først sted den 30.juni 1815.)

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., 2. utgave (1833), s. 70 (med tekst).

Henvisninger: nr. 313 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

G. Hallager: Norges Høiesteret 1815-1915. Kristiania 1915.


314

(Bekjentgjøring ang. godtgjørelse for skyssutgifter for valgmenn etc.)
Regentskabet i Norge, Christiania den Marts 1814. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel, dato og underskrift. Skrifttype: Fraktur. –

Etter denne bekjentgjøring skulle alle valgmenn få dekket sine skyssutgifter ved reisen til amtsvalgene. De valgmenn som ble utnevnt til deltagelse i Riksforsamlingen, skulle få "Friskydspas".

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 73 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 314 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.


315

Tillæg til Instructionen af 2den Dennes for Committeen for Oplysningsvæsenet.
Regentskabet i Norge, Christiania den 22de Marts 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. Christiania 1814.

Trykt hos N.J. Berg. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Komiteen for opplysningsvesenet får, etter dette, myndighet til å irettesette, eventuelt sørge for tiltale og mulkt, hvis man ikke følger dens ordre. På den annen side skal den oppmuntre og belønne, og eventuelt innstille til Regenten, for:

"Fortjenester, der qualificere sig til Udmærkelse og Belønning af Staten".

Komiteen får også myndighet til å besette "de ringere Læreposter ved de lærde Skoler, eller dem der ere subordinerede en Rektor eller en Overlærer – –".

Alle øvrige embeder "af større Vigtighed", skal utnevnes av Regenten etter innstilling fra komiteen.

Tidligere registrering: P. Vogt, Love, Anordninger, m.v., s. 75-76 (med tekst).

Henvisning: Nr. 315 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.


316

Placat, angaaende Tilbagebetalingen af det efter Placat af 5te October 1813 i Aggershuus og Christiansands Stifter udskrevne Laan af Korn til Armeens Brug.
Regentskabet i Norge; Christiania den 28de Marts 1814. Christian Frederik. (Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos N.J. Berg. Kvartformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

I plakaten skriver Christian Frederik at han skylder å forklare landalmuen i disse stifter, at grunnen til at dette lån ikke er tilbakebetalt, er at den strenge vinter har stengt alle tilførslene fra Danmark, og man har måttet ta hensyn til landets forsvar. Kornet vil bli levert tilbake ved første anledning, men man kan også velge å få penger istedenfor.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger m.v., s. 79-80 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica , bind I, s. 573 (3).

Henvisninger: Nr. 316 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Florian Martensen-Larsen: Brød til Norge. (Herning, Danmark) 1897. –

Teksten er trykt i "Tiden" 1814, den 2. april.


317

Anordning, angaaende Spidsrod-Straffens Afskaffelse ved den Norske Armee, og andre militaire Straffes Bestemmelse.
Regentskabet i Norge, Christiania den 28de Marts 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Sommerhielm. Aall. Tank. (Parafert av) v. Holten.
Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Kvartformat. 7 s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur.–

Christian Frederik gir her beskjed om at han vil avskaffe spissrotstraffen, "for at give Norges hæderlige og brave Landkrigere af Under-Classerne et Beviis paa min Agtelse og Tillid".

Det følger så detaljerte bestemmelser om de straffer som skal komme istedenfor. Etter punkt 1 i anordningen skal "Forbrydelser imod Subordinationen og Respecten" vanligvis straffes med "ensomt Fængsel i 10, 15, 20, indtil 90 Dage, paa tarvelig men tilstrækkelig kost".

Grovere forbrydelser som deserteringer "naar de ikke ere forbundne med Overgang til Fienden", straffes med "Fængsel paa Vand og Brød" og dessuten med forlengelse av tjenestetiden på 1 til 3 år.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 77-79 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 573 (4).

Henvisninger: Nr. 317 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 2. april.


318

(Skrivelse til samtlige overøvrigheter angående innkreving av renter for året 1813.)
Regentskabet i Norge; Christiania den 28de Marts 1814. - in fidem v. Holten.
(Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Det gis her beskjed om at rentene for året 1813 av heftelsene til den opprinnelige dansk-norske riksbank nå istedet skal betales til den nye norske riksbanken for å sikre verdien på de nye norske sedler, (se nr. 309).

Fogdene får beskjed om å kreve inn disse renter før 1. august.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 80 (med tekst).

Henvisning: Nr. 318 finnes i Riksarkivet, Oslo.


319

(Bekjentgjøring til samtlige amtmenn fra Norges Rigsbank i Christiania angående opphør med innbetaling av renter etc. til Rigsbanken i København, og om tilbakebetaling av tidligere innbetalte beløp.)

Christiania i Norges Rigsbank, den 29. marts 1814. (Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Kvartformat. (1) s. uten tittel og underskrift. Skrifttype: Antikva. –

Her gjengis en bekjentgjøring datert 16. mars fra den nye norske riksbank, der det heter at ingen innbetalinger av skyldige summer, som grunner seg på den danske forordning av 5.januar 1813, lenger skal finne sted. De som har betalt, "kan erholde det Erlagte tilbage, hvorimod Heftelsen paa deres Eiendom fremdeles vedbliver."

Amtmennene får beskjed om å sørge for at forannevnte bestemmelser av 16.mars etterleves og iverksettes.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisninger: Nr. 319 finnes i Riksarkivet, Oslo.

Se nr. 309.


320

Anordning om midlertidige Bestemmelser for Varers Ind- og Udførsel til og fra Riget Norge.
Regentskabet i Norge, Christiania den 6te April 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Sommerhielm. Jonas Collett. Aall. Tank. (Parafert av) v. Holten.
Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. 7 s. hvorav 1 blad med tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Christian Frederik kunngjør at, for å gi både innen- og utenrikshandelen frihet og lettelser, så vil "de hidtil gjældende Told- og Consumptions-Anordninger" bli lempet inntil et nytt tollregulativ kan bli utferdiget. Foreløbige anordninger er deretter oppført i 7 paragrafer.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 82-85 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 573 (5).

Henvisninger: Nr. 320 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 18. april.


321

Bekjendtgjørelse No. 3 af Avancement, Forflyttelse og Afgang ved den Norske Landmilitair-Etat.
E(i)dsvold den 25de April 1814. Christian Frederik. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. 6 s. med tittel øverst på s. (13). Pagineringen er fra s. (13) - 18. Skrifttype: Fraktur. –

Bekjentgjøringen gjengir navnene på alt personell i landmilitæretaten, som, etter vedtak i tiden 21. mars til 25. april 1814, er forfremmet, forflyttet eller gått av.

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: nr. 321 finnes i Forsvarsmuseets bibliotek, Akershus, Oslo.


322

(Feldborg, Andreas.)
En stemme fra England om Nordens nuværende Anliggender, især om Norges Afstaaelse.
Manus Hæc inimica tyrannis ense petit placidam sub libertate quietem.
Oversat af Povel Fasting, Litteratus. Christiania 1814.

Trykt og forlagt af Jacob Lehmann. Oktavformat. 59 s. hvorav 1 tittelblad, s. (1-2). "Oversætterens Forerindring", datert april 1814, s. (3-4). Forfatterens dedikasjon, datert London den 16de August 1813: "Til det norske Folk", (s. 5-6). Bokens tekst, s. (7)-59. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Andreas Feldborg (1782-1838) dansk forfatter som i 1814 var bosatt i London, er bokens anonyme forfatter. Bokens oversetter Povel Fasting er pseudonym for Peter Thun Foersom (1777-1817) dansk oversetter og skuespiller. –

Boken utkom anonymt i London i 1813 med tittelen: "Cursory Remarks on the meditated Attack on Norway;" Den kom i tre opplag.

Det latinske sitat på tittelsiden lyder i norsk oversettelse:

"Denne hånd, fiendtlig mot tyranner, søker med sverd fredelig hvile under (i) frihet."

Feldborgs skrift inneholder sterke angrep på Napoleons politikk, som han mener har vært til stor ulykke for Norge og Danmark. Han fremhever Norges nære tilknytning til England:

"I physisk, moralsk og intellectuel Henseende har Norge næsten altid været ligesaa afhengigt af England som nogen Provinds, der stod umiddelbar under det britiske Scepter."

Om den engelske politikk overfor Norge skriver han:

"Lad os haabe, at det almægtigtige Forsyn, som saa faderlig synes at vaage over Norge hidtil, vil vise Englands Ministre en ærefuld Vei til at trække sig ud af de daarlige og ikke hæderfulde Forpligtelser, de have indgaaet med hensyn til Norge!"

Svenskene anklager han for deres systematiske forsøk på å uthungre Norge. Han mener nordmennene vil vedbli å sette seg til motverge:

"med al den Kjæmpekraft, som et retfærdigt og alnaadigt Forsyn, en stor og ædel Sag, et brændende Fædrelandssind og stærke Arme kan skjænke dem!"

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 44, og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind II, s. 263.

Henvisninger: Nr. 322 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Claus Pavels’s Biografi og Dagbøger udgivne i Uddrag af Claus Pavels Riis. Bergen 1864. s. 224-225. – Se også nr. 519 og Bibliotheca Norvegica II nr. 3391. – Thomas Hansen Erslew: Almindeligt Forfatter-Lexicon for Kongeriget Danmark med tilhørende Bilande, fra 1814 til 1840. Første Bind, Kjøbenhavn 1843, s. 421 og 443.


323

Sebbelow, (Wincents Lassen).
Svar paa det fremsatte Spørgsmaal om Norges tilkommende Regjeringsform af Sebbelow, Oberkrigskommissair, Borger og Kjøbmand i Christiansand. Christiania 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. 70 s. hvorav tittelblad, s. (1-2). Forerindring, s. (3-4). Innledning, s. (5)-29. "Raisonneret Udkast til Kongeriget Norges Grundlov." s. 30-68. "Efterskrift", datert 20. mars 1814, s. 69-70. Skrifttyper: Fraktur og antikva. –

Wincents Lassen Sebbelow (1770-1841) jurist, forøvrig, se tittelen. –

Sebbelows skrift er et av de mange grunnlovsforslag som ble fremmet våren 1814, og det er det eneste, utenom Adler og Falsens, som ble trykt og utgitt før Riksforsamlingen ble åpnet. I bokens etterskrift, datert 20. mars, nevner Sebbelow at han har hatt alt for liten tid (bare 11 dager) og at hans forslag bare må ansees som et ubearbeidet utkast.

På tittelbladets bakside står følgende latinske sitat av Seneca:

"Rex est, qui metuit nihil, Rex est, qui cupit nihil, hoc regnum sibi quisque dat." (Han er konge, som intet frykter, Han er konge som intet begjærer, denne trone kan enhver gi seg selv.)

Sebbelow skriver at den styreform som vil passe best i Norge, er et innskrenket monarki, noe lignende det man hadde i Sverige, Ungarn og England. Han fremhever sterkt at man må velge Christian Frederik som konge fordi han med visdom og rettferdighet har styrt landet, og som: "i Forfærdelsens og Forvirringens Time med saa megen Styrke og Kraft forhindrede Anarkiet".

Det Sebbelow ellers var mest opptatt av, var rettssikkerhet for personer og eiendom, og borgerlig frihet, d.v.s. religionsfrihet og handelsfrihet. Han var ikke interessert i noe rent demokrati, men mente at folket selv skulle gi sitt samtykke i skattespørsmål.

Sebbelows forslag fikk liten betydning for grunnlovsarbeidet.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 135 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind V, s. 237.

Henvisninger: Nr. 323 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Grunnlovsutkastet står i Riksforsamlingens Forhandlinger, 3die del. Kristiania 1916. s. 159-199. – Norsk Biografisk Leksikon, bind XIII. Oslo 1958. s. 132-135. – Se også nr. 1002 i denne bibliografi.


324

Adler, J(ohan) G(under) og Falsen, C(hristian) M(agnus).
Udkast til en Constitution for Kongeriget Norge.
Udarbeidet af J.G. Adler, Lector og C.M. Falsen, Sorenskriver. Christiania, 1814.

Trykt på N. Wulfsbergs Forlag hos C. Grøndahl. Oktavformat. 1 blad med tittel og 1 blad med dedikasjon til Christian Frederik. 80 s, hvorav "Indhold" s. (1-2) og "Trykfeil og Rettelser" s. (3), og teksten, s. (5)-80. Skrifttype: Fraktur og antikva. Skriftet er et særtrykk av 2.hefte i tidsskriftet "Journal for Rigsforfatning, Lovgivning og Politie", (nr. 1213 i denne bibliografi). –

Johan Gunder Adler (1784-1852) var i 1814 lektor i Fredrikshald. Han var nært knyttet til Christian Frederik, ble hans kabinettssekretær 26.7., og fulgte med ham til Danmark i oktober.

Christian Magnus Falsen (1782-1830) var våren 1814 sorenskriver i Follo. Ble valgt som 2. representant for Akershus Amt til Riksforsamlingen på Eidsvold. Var formann i konstitusjonskomiteen og president i Riksforsamlingen fra 9. til 16. mai. I august ble han utnevnt til amtmann i Nordre Bergenshus Amt. –

På tittelbladets bakside står et motto på latin:

"Inprimis videndum erit ei, qui rempublicam constituet, ut suum quisque teneat." (Den som skal gi en statsforfatning, må især se til at enhver får beholde sitt.)

Adler og Falsen utarbeidet sitt grunnlovsforslag i februar, og dette ble, etter en viss bearbeidelse av Christian Frederik, trykt ferdig ca. 20. april, slik at det kunne brukes i Riksforsamlingens arbeide.

Om fordelingen av forfatterskapet mellom Adler og Falsen har det vært mange meninger og gjetninger. En oppfatning hos flere av våre historikere har vært at Adler har skrevet innledningen samt første kapittel, (om de alminnelige grunnsetninger for statsforfatningen), og Falsen det resterende, (de spesielle bestemmelser). Sikre holdepunkter har man imidlertid ikke.

Arne Bergsgård skriver i sin bok "Året 1814" at "grunnsetningane for riksskipnaden" tok Adler og Falsen fra den franske kunngjøring fra 1789 om menneske- og borgerrettighetene:

"Likskapen mellom Adler-Falsen og det franske førelegget er så stor at for ikkje mindre enn 14 av dei 32 paragrafane kan ein mest ord til anna visa til dei tilsvarande artiklane i den franske kunngjeringa. To av paragrafane er bokstavrette omsettingar frå innleiinga til den nederlandske grunnlova av 1798. To hovudtankar går gjennom grunnsetningane, tanken om folkesuvereniteten, eller politisk fridom og om individuell fridom."

Adler og Falsen brukte også den amerikanske, engelske og flere andre av de frieste statforfatninger ved utarbeidelsen. De relativt demokratiske prinsipper som ble hentet fra alle disse forfatninger, gjorde at nettopp Adler og Falsens utkast ble den viktigste hjelp for Riksforsamlingens konstitusjonskomité.

Det Adler-Falsenske utkast var langt mer omfattende enn den ferdige grunnlov, og Bergsgård forklarer dette slik:

"Adler-Falsen nøyer seg ikkje med å gje reglar for riksskipnaden i eigenleg og trongare meining,- "regjeringsforma", som framlegget sjølv kallar det - men tek òg med skipnaden for slike hovudfunksjonar i samfunnslivet som skule og kyrkje, rettsstell og militærstell, finansar og bank. Framlegget blir difor stort, 230 paragrafar, meir enn dobbelt så mange som i den ferdige grunnlova. Alt blir skipa ut ifrå den same demokratiske grunntanken.

Serskilt merkar ein at for den kriminelle rettargangen har framlegget eit nokolunde fullt utvikla jurysystem med leke domarar, offentleg og munnleg klageprosess.—"

Bergsgård nevner at utkastet inneholdt detaljerte bestemmelser for skoleordningen. De var så moderne i sin tankegang at de satte opp et mål for folkeskolen som den først nådde i 1860.

Christian Frederik fikk det Adler-Falsenske utkast til gjennomgåelse og uttalelse før det ble trykt. Om dette forteller Christian Frederik i sin dagbok den 3. april, (oversatt fra fransk):

"Jeg har idag læst et Grunlovsforslag af Sorenskriver Falsen og lector Adler, som i visse Henseender har behaget mig meget. Magten var godt deelt imellem Kongen og den Lovgivende Forsamling. Han (Kongen) havde den hele Magt til at gjøre det Gode og ikke det Onde. Jeg har gjort nogle Bemerkninger om hvad der er å forandre – – "

Om disse rettelser sier Arne Bergsgård, at de:

"går gjennomgående ut på å styrkja regjeringsmakta, likevel utan å riva ned den demokratiske grunnhåtten åt framlegget. – –

I denne forma, med rettingane åt Christian Frederik, var det framlegget vart prenta og lagt fram i Riksforsamlinga. Det fekk på den måten ein halvt offisiøs karakter."

Stortinget besørget i 1881 et avtrykk av Adler og Falsens utkast, som et "Tillæg til Storthings-Efterretninger 1814-33."

Tidligere rgistreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 3. samt i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind I, s. 42 og bind II, s. 255.

Henvisninger: Nr. 324 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om utgivelsen, se "Tiden" 1814, den 26. og 28. april. – Utkastet er gjengitt i sin helhet i Yngvar Nielsens: Bidrag til Norges Historie i 1814, bind I. Christiania 1881, s. 87-158, og i Riksforsamlingens Forhandlinger, 3die del, Kristiania 1914, s. (1)-63. – Arne Bergsgård: Aaret 1814, bind I. Grunnlova. Oslo 1943. s. 269-271. – Einar Østvedt: Christian Magnus Falsen. Oslo 1945. s. 123-161 og s. 204-214.


Avsnitt 4

Riksforsamlingen på Eidsvold

Det mest omfattende av alle skrifter som ble utgitt i 1814, var "Fuldmagter og Adresser", d.v.s. en samling referater av alle valg til Riksforsamlingen, og av fullmaktene for de valgte (nr. 401).

Grunnloven av 17. mai ble utgitt i fem utgaver, tre norske, en engelsk og en fransk (nr. 404 til 408).

Like etter kongevalget 17. mai ble Riksforsamlingens adresse til den nyvalgte konge utgitt sammen med kongens kunngjøring om det som var skjedd (nr. 410, 411 og 412).

Ved Riksforsamlingens avslutning ble utgitt endel kunngjøringer om saker som var behandlet, bl.a. om "Statens Pengevæsen", (nr. 418).

Under Riksforsamlingen ble det også utgitt en avis, "Rigsforsamlings-Tidende". Den kom i 8 nummer, men p.g.a. tekniske problemer fikk den en meget begrenset utbredelse (nr. 1207).

Referat av Riksforsamlingens forhandlinger ble utgitt noe senere på året, i 6 hefter (nr. 420).


401

Fuldmagter og Adresser,
overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra Det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10de april 1814. Aftrykte efter de originale Documenter, der bevares i Rigets Archiv, og udgivne som Tillæg til Rigsforsamlings-Tidenden.
Første - Tredje Hæfte. Christiania (1814).

Første Hæfte: Trykt hos C. Grøndahl. 111 s. hvorav 1 blad m. tittel som beskrevet ovenfor.

Andet Hæfte: Trykt hos N.J. Berg. 68 s. hvorav 1 blad m. tittel som beskrevet ovenfor.

Tredje Hæfte: Trykt hos Jacob Lehmann. 111 s. hvorav 1 blad med tittel som beskrevet ovenfor, bortsett fra de 2 siste ordene som her lyder: "Rigsforsamlingens Forhandlinger".

Alle tre hefter er i folioformat og har skrifttype fraktur. –

Christian Frederik utstedte den 19.februar en rekke kunngjøringer, hvor han titulerer seg regent, og skriver ut valg til en riksforsamling som skal samles paa Eidsvold den 10. april, "for at antage en Regjeringsform", (se nr. 201-211).

Etter Regentens påbud i kunngjøringene ble det holdt gudstjeneste i alle landets kirker, hvor menigheten avla troskapsed til fedrelandet. Deretter ble det valgt 2 menn, (valgmenn) fra hver menighet. Valgmennene møttes senere sentralt, for hvert amt eller for hver by, og der valgte de representantene til Riksforsamlingen. I de militære avdelinger var det en tilsvarende valgordning.

Fra samtlige valg (både de lokale og sentrale), ble det laget referater. Disse ble utformet som adresser til Regenten, og ble overlevert ved ankomsten til Eidsvold. Adressene inneholdt også fullmakter for de valgte, og bekreftelse på at eden var avlagt. Det er disse dokumenter som kalles "Fuldmagter og Adresser".

Det var sognepresten som ved de fleste lokalvalg forfattet adressen. Ved sentralvalgene var forfatterne som regel sivile embedsmenn og høyere offiserer.

Allerede i april, under Riksforsamlingen, ble det bestemt at samtlige adresser skulle trykkes og utgis. Det var viktig å få publisert at Riksforsamlingen hadde folket bak seg, og i et avertissement i avisen "Tiden" den 22.april innbys til "Subscribtion og Prænumeration" på skriftet, som beskrives å være et bevis på den "fuldkomne Bemyndigelse" til Riksforsamlingen, og: "til uimodsigeligt Vidnesbyrd for den nuværede Slægt og til Underretning for våre Efterkommere."

I en "Forerindring" til de trykte "Fuldmagter og Adresser" heter det bl.a.:

"De skulle bevares, disse Vidnesbyrd for Samtid og Eftertid, iblandt Rigets vigtigste Breve; men de bør kjendes af alle, for at modsige de Ildesindede, oplyse de Vildfarne, overbevise de Tvivlende, og styrke alle Gode i deres kraftige og fædrelandske Sindelag."

De tre hefter som ble utgitt, inneholder tilsammen 279 adresser. Av disse er ingen fra Nord-Norge, (da det ikke kom noen representanter derfra til Eidsvold). Adressene fyller 290 foliosider, og er det mest omfattende skrift som ble utgitt i Norge dette året. Trykkarbeidet ble derfor delt på alle tre trykkerier i Christiania.

Adressene er meget forskjellige både i innhold, lengde og form, men noe har de likevel felles. De er nesten alle preget av en høytidelig tone, og de fleste gir tydelig uttrykk for takknemlighet overfor Christian Frederik, og tillit til hans styre. I mange av adressene nevnes den store sorg de fleste nordmenn følte ved adskillelsen fra Danmark. Yngvar Nielsen kommer inn på dette i en artikkel: "Christian Frederik og Valgene til Eidsvoldsforsamlingen":

"For Eftertiden vil de (Adressene) være et Dokument af stort historisk Værd gjennom det Vidnesbyrd de aflægger om Forholdet til Broderfolket (Danmark), egnet til at fjerne mange Misforstaaelser som siden kom i Gang. Vi får se, hvorledes det hele Dynasti med dets lange Række af Christianer og Frederiker betraktedes af Nordmændene i 1814."

Et eksempel på dette er adressen fra Eivindvig i Sogn hvor Frederik VI blir kalt "Frederik den Eyegode".

I boken "Eidsvoll 1814" skriver Eli Fure: "ikke i noen av adressene skal det finnes spor av uvilje mot dansketiden – – "

Endel av adressene omtaler også forholdet til Sverige, og Yngvar Nielsen skriver i forannevnte artikkel:

"Ligesaa havde der gjort sig gjældende en dyb Uvilje mod Afstaaelsen til Sverige i Kraft af Freden af 14de Januar. Ingen vilde være med paa at bære det, som kaldtes de svenske Slavelænker."

Adressene gir oss også andre opplysninger om forholdene i Norge i 1814. Blant annet viser de hvordan kommunikasjonene dengang hadde stor innvirkning på valgene. Da alle adressene er datert, kan man se hvor lang tid det tok før valgene ble holdt i de forskjellige deler av landet. De fleste valg på Østlandet foregikk i månedsskiftet februar-mars, bare en eller to uker etter at Regenten hadde sendt ut sine kunngjøringer. Resten av Sør-Norge holdt sine valg i løpet av mars, mens Nord-Norge fikk kunngjøringene så sent at de ikke rakk å sende en eneste representant til Eidsvold. Valgene her ble nok også forsinket på grunn av fravær på fiske og dårlig vær. Finnmark var ikke ferdig med valgene før 1. august, men da var Riksforsamlingen oppløst for over 2 måneder siden.

Skriveferdigheten rundt i landet kan man også få et visst bilde av i adressene. Etter valgreglene skulle 12 av "de agtværdigste Mænd" i menigheten, sammen med presten, undertegne adressen. I enkelte mindre bygder, særlig på Vestlandet, har samtlige 12 av de "agtværdigste Mænd" undertegnet "med paaholden Pen".

I de mere sentrale strøk har derimot nesten alle undertegnet ved egen hjelp.

"Adresser og Fuldmagter" er et av de mest interessante skrifter fra 1814, fordi det gir et inntrykk av samfunnsforhold, meninger og stemninger fra hele det sydlige Norge.

I 1914 ble det, etter Stortingets beslutning, utgitt en ny utgave av skriftet. Et tilleggsbind (fra 1918) inneholder alle adressene fra Nord-Norge.

Tidligere registreringer: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 54 og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 150.

Henvisninger: Nr. 401 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Riksforsamlingens Forhandlinger, 2den del, Adresser og Fuldmagter. Kristiania 1914. – Rigsforsamlingens Forhandlinger, Tillægsdel (vedr. Nord-Norge), Adresser og Fuldmagter samt Hovedregister. Kristiania 1918. – Yngvar Nielsen: Christian Frederik og Valgene til Eidsvoldsforsamlingen. Videnskapsselskapets Forhandlinger 1915, no. 1. Kristiania 1915. – Tycho C. Jæger: Valgene til Riksforsamlingen. Historisk Tidsskrift 5. rekke 3. bind, Kristiania 1916. s. 365-389, og

s. 472-494. – Arne Bergsgård: Valadressene til Christian Frederik. Historisk Tidsskrift, bind 33, Oslo 1943-46. s. 1-41. – Knut Mykland: Norges historie, bind 9, Kampen om Norge 1784-1814, Oslo 1978. s. 357-360. – Eli Fure: Eidsvoll 1814, Gjøvik 1989. s. 19-22. –

Adressen fra "Indvigens Præstegjeld er gjengitt på s. 68.


402

Note over de paa Eidsvold mødende Folke-Repræsentanter. (Eidsvold 1814.)

(Trykt på den norske feltpresse.) Folioformat. (4) s. med tittel øverst på s.(1). Skrifttype: Fraktur. –

Noten inneholder etternavn og stilling for samtlige 112 representanter. Alle er oppført under den valgkrets eller militæravdeling de representerte. Endel av navnene er ikke trykt, men tilføyet med håndskrift.

Denne note er det første trykk vi kjenner fra den norske feltpressen på Eidsvold. Noten ble trykt den 10. april ifølge en av representantene, J.H. Darres dagbok for denne dato.

Tidligere registrering: W.P. Sommerfeldt: Den Norske Feltpresse fra 1814. s. 309. Notens første side er avbildet på s. (311).

Henvisninger: Nr. 402 finnes i Riksarkivet, Oslo.

Fortegnelse over representantene er bl.a. gjengitt i Riksforsamlingens Forhandlinger, bind I. Kristiania 1914. s. VII-XII, samt i Eli Fure: Eidsvoll 1814. Gjøvik 1989. s. 341-(344).


403

Interimistisk Reglement for Forhandlingernes Gang ved Rigsforforsamlingen. (Eidsvold 1814.)

(Trykt på den norske feltpresse.) Folioformat. (1) s. med tittel øverst. Skrifttype: Fraktur. –

På sitt første forhandlingsmøte den 11.april valgte Riksforsamlingen en komité på seks medlemmer som fikk i oppdrag å utarbeide et reglement for forhandlingenes gang. Reglementet ble fremlagt og godkjent "med nogle faa Forandringer" den 12.april. Det ble også bestemt at reglementet hurtigst mulig skulle trykkes.

Tidligere registrering: W.P. Sommerfeldt: Den Norske Feltpresse fra 1814. s. 309-310. Avbildet på s. (312).

Henvisninger: Nr. 403 finnes i Riksarkivet, Oslo.

Teksten er bl.a. gjengitt i Riksforsamlingens Forhandlinger, bind I. Kristiania 1914. s. 10-12, og i Eli Fure: Eidsvoll 1814. Gjøvik 1989. s. 36-37.


404

Kongeriget Norges Grundlov. Christiania 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Kvartformat. Grått omslag med tittel i ramme. 40 s, hvorav 1 blad med tittel, og tittel øverst på s. (3). Skrifttype: Fraktur. Det ble trykt eksemplarer på trykkpapir, postpapir og velin. –

Grunnlovstrykket har følgende innhold:
a: s. (3)-37:

"Kongeriget Norges Grundlov."

Grunnloven består av 110 paragrafer og er delt i 5 avsnitt:

Grunnloven er datert: "Eidsvold, den 17de Mai 1814." og er undertegnet av samtlige 112 representanter.
b: s. 38-39:

"Adresse fra det Norske Folks Repræsentanter om den Norske Krones Overdragelse til Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik."

Adressen er datert: "I Rigsforsamlingen paa Eidsvold, den 17de Mai 1814", og undertegnet av: "G. Sverdrup, Præsident. Motzfeldt, Vice-Præsident. Christie, Secretaire." (Adressen er nr. 410 i denne bibliografi.)
c: s. 39-40:

"Hans Kongelige Høihed Prinds-Regentens Svar i Rigsforsamlingen paa ovenstaaende Adresse."

Svaret er datert og undertegnet: "Eidsvold, den 19de Mai 1814. Christian Frederik." Han erklærer her at han "antager Norges Krone" og avlegger samtidig sin skriftlige troskapsed.
d: s. 40:

Bevidnelse om: "At denne Norges Riges Grundlov, og de samme vedføiede Actstykker ere ordlydende aftrykte efter Rigsforsamlingens Hovedprotocol, – –".

Bevidnelsen er datert: "Christiania, den 31te Mai 1814" og undertegnet av redaksjonskomiteens medlemmer: "G. Sverdrup, L. Stoud Platou. Omsen."

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 94-101, og i Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 57.

Henvisninger: Nr. 404 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo. –

Tittelbladet er gjengitt på s. 164 i denne bibliografi. – Om Grunnlovens trykking, tekst, datering og underskrifter, se fellesomtalen etter nr. 408.


405

Kongeriget Norges Grundlov. Christiania 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Oktavformat. Grått omslag med tittel i ramme. 40 s. hvorav 1 blad med tittel, og tittel øverst på s. (3). Skrifttype: Fraktur. Papirtype: Trykkpapir. –

Nr. 405 har samme innhold og ordlyd som nr. 404, men med følgende sidetall:

Tidligere registrering: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 57.

Henvisning: Nr. 405 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om Grunnlovens trykking, tekst etc., se fellesomtalen etter nr. 408.


406

Kongeriget Norges Grundlov. Christiania 1814.

Trykt hos Jacob Lehmann. Format: Duodez, (14,5 x 8,7 cm.). Grått omslag med tittel i ramme. Ingen tittelside. 29 s. med tittel øverst på s. (1) og med s. 29 på bakomslagets innside. Skrifttype: Fraktur. Papirtype: Trykkpapir. –

Nr. 406 har samme innhold og ordlyd som nr. 405, men med følgende sidetall:

Tidligere registrering: Ingen.

Henvisning: nr. 406 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Om Grunnlovens trykking, tekst etc., se fellesomtalen etter nr. 408.


407

Constitution du Royaume de Norwège. Christiania 1814.

Imprimé chez Jacob Lehmann. Kvartformat. Uten omslag. 40 s. hvorav 1 blad m. tittel, og tittel øverst på s. (3). Skrifttype: Antikva. Papirtype: Velin. –

Innholdet er som i nr. 404, men alt er oversatt til fransk, og med følgende sidetall:

(Norwège er både i tittel og tekst skrevet med w.)

Tidligere registrering: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 32.

Henvisning: Nr. 407 finnes i Riksarkivet, Oslo.

Om Grunnlovens trykking, tekst etc., se fellesomtalen etter nr. 408.


408

The Constitution of the Kingdom of Norway.
Translated pursuant to order of Government. Christiania 1814.

Printed by Jacob Lehmann. Kvartformat. Uten omslag. 40 s. hvorav 1 blad med tittel, og tittel øverst på s. (3). Skrifttype: Antikva. Papirtype: Velin. –

Innholdet er som i nr. 404, men alt er oversatt til engelsk, og med følgende sidetall:

Tidligere registrering: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 32.

Henvisninger: nr. 408 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

(I England ble Maigrunnloven trykt i et appendiks til Jens Wollfs skrift: "Scetches on a Tour to Copenhagen, Norway and Sweden". London 1814. Grunnloven har her tittelen: "The New Constitution of Norway" og står på sidene CXI-CXXVI. Den engelske tekst her er en separat oversettelse, og ingen kopi av teksten i nr. 408.)

Vedr. trykking av Grunnloven (nr. 404-408).

Den 17. mai besluttet Riksforsamlingen at dens forhandlinger skulle "ved Trykken bekjendtgøres". Det ble valgt en redaksjons- og trykningskomité på 3 medlemmer. Komiteen arbeidet raskt, og allerede den 30. mai kunne den annonsere at Grunnloven var utkommet,
"og kan med Hans Majestæt Kongens Tilladelse, erholdes tilkjøbs paa alle Rigets Post-Contorer og Postaabnerier".

Det var de norske utgaver i kvart- og oktavformat (404 og 405), som ble avertert tilsalgs. Disse utgaver ble trykt og solgt i et forholdvis stort antall eksemplarer. De andre tre utgaver, (406, 407 og 408), ble antagelig utgitt litt senere, og i et meget begrenset opplag.

Vedr. Grunnlovens tekst.

Grunnlovens originaltekst finnes i to håndskrevne eksemplarer:

Teksten i de trykte 1814-utgaver er ifølge redaksjonskomiteens bevidnelse "ordlydende aftrykt" etter hovedprotokollen. Senere er det påvist noen uoverensstemmelser mellom de to håndskrifter innbyrdes og mellom de trykte 1814-utgavene og grunnlovsteksten i hovedprotokollen. Disse feil har stort sett gått igjen i de senere trykte utgaver.

Etter en stortingsbeslutning i 1903 ble det (for første gang) utgitt en korrekt utgave av Maigrunnloven. Her er også påvist feilene i de trykte 1814-utgavene.

Om Grunnlovens datering og representantenes underskrift.

Ifølge Riksforsamlingens hovedprotokoll ble Grunnloven opplest og vedtatt den 16. mai. Loven ble imidlertid datert 17. mai, sannsynligvis fordi det var meningen at representantene skulle undertegne loven denne dagen. Men kongevalget og andre saker tok så lang tid at undertegnelsen ble besluttet utsatt til 18. mai.

Om presidentskapets underskrift av Grunnloven.

Det håndskrevne originaleksemplar av Grunnloven ble undertegnet av C.M. Falsen og H.M. Krohg sammen med sekretæren Christie. Falsen og Krohg var Riksforsamlingens presidenter den 16. mai, da loven ble vedtatt. I de trykte 1814-utgaver av Grunnloven er disse underskrifter ikke kommet med, da de var utelatt i hovedprotokollen. Neste dag (17. mai) var det Georg Sverdrup og Peter Motzfeldt som overtok presidentskapet. Dette presidentskifte og ikke minst de trykte 1814-utgavenes ovennevnte mangel på underskrifter er antagelig årsak til feil i flere viktige historiske verker om 1814 som senere er utkommet. Et eksempel på dette er den store jubileumsboken "Eidsvold 1814" som ble utgitt i 1914. Her oppgis feilaktig at det var Sverdrup og Motzfeldt (presidentene den 17. mai) som undertegnet Grunnloven. Denne opplysning blir, naturlig nok fra et slik hovedverk, ført videre til andre publikasjoner, og finnes bl.a. i Halvdan Kohts bok "1814", Kristiania 1914, og i avisartikler så sent som i forbindelse med grunnlovsjubileet i 1989.

Henvisninger vedr. 404-408:

Grunnlovens korrekte tekst finnes i følgende skrifter:

Forøvrig henvises til: Jubileumsverket "Eidsvold 1814". Kristiania 1914. s. 235. – Halvdan Koth: "1814". Kristiania 1914. s. 225. – Eli Fure: Eidsvoll 1814. Gjøvik 1989. s. 395 – Bergens Tidende 13.5.1989, s. 1.


409

Adresse fra Norges Rigsforsamling angaaende Kongeriget Norges Overdragelse til Hans Majestæt Kong Christian Frederik.
I Rigsforsamlingen paa Eidsvold, den 17de Mai 1814.
G. Sverdrup, p.t. Præsident. Motzfeldt, p.t. Vice-Præsident. Christie, Secretair. in fidem v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Folioformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. Trykket må ansees å være supprimert, (antagelig p.g.a. tittelens ordlyd). –
Om adressens innhold, se nr. 410, hvor teksten er den samme, (men med rettet tittel).
Om supprimering av nr. 409.
Den adresse som den 17. mai på Eidsvold ble overrakt den nyvalgte konge, Christian Frederik, var et håndskrevet dokument med følgende overskrift:

"Til Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik!"

Da adressen skulle trykkes for offentliggjørelse ble den forsynt med en mer forklarende og fullstendig tittel (den som er gjengitt ovenfor). Straks etter at dette trykket var ferdig har man sannsynligvis funnet at ordlyden "Kongeriget Norges Overdragelse" var uheldig, og trykket ble supprimert.

I tittelen ble så "Kongeriget Norges Overdragelse" rettet til "Norges Krones Overdragelse", og med denne ordlyd ble adressen offentliggjort. (Se neste nummer.)

Merkelig nok er det tittelen fra det supprimerte trykk nr. 409 (med "Kongeriget Norges Overdragelse") som er blitt brukt flere ganger i viktige verk om 1814, hvor adressen er gjengitt. Det gjelder bl.a. følgende: Riksforsamlingens Forhandlinger, 1ste del. Kristiania 1914, s. 416-417, og Eli Fure: Eidsvoll 1814. Gjøvik 1989. s. 306.

Tidligere registrering: Ingen.
Henvisninger: Det eneste kjente eksemplar av nr. 409 skriver seg fra arkivet til Jens Vedøe som i 1814 var kgl. fullmektig i Statssekretariatet. Eksemplaret eies idag av Ragnar Anker Nilsen, Drammen. – Kopi av nr. 409 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

***

I adressens første avsnitt nevnes at Riksforsamlingen har gitt landet en grunnlov og "som en kjær og hellig Pligt" har valgt Christian Frederik til konge. Det pekes på at dette valg falt helt naturlig fordi:

"De (Christian Frederik) kom til os i Farens og Nødens Stund, De tænkte og virkede med utrættelig Iver for vort Fædrenelands Tarv; De knyttede Deres Skjæbne uadskillelig til vor, og har, som Landets Regent, viist ligesaa megen Agtelse for Folkets Rettigheder, som Nidkjærhed for dets Lykke og Hæder."

Tilslutt uttrykkes overfor Christian Frederik håpet om at Grunnloven:

"maa findes Deres Bifald værdig, og at De vil modtage den Krone, som frivilligen rækkes Dem af et frit Folk."

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 101-102 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 549-550.

Henvisninger: Nr. 410 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo. Adressens tekst er gjengitt som eget avsnitt i samtlige 1814-utgaver av Maigrunnloven, og i "Den Norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Eidsvold i Aaret 1814. Sjette Hæfte". Christiania 1814. s. 52-53, samt i Riksforsamlingens Forhandlinger, 1ste Del. Kristiania 1914. s. 416-417, (her med den supprimerte tittel som beskrvet i nr. 409). – Illustrasjon av nr. 410 med tittel- og tekstsider finnes i Einar Hilsen: Jubileumsboken fra 14 til 14. Kristiania 1914. s. 11-13. –

Adressens tekstsider er gengitt i denne bibliografi på s. 78-79.


411

Kongeligt aabent Brev ved Hans Majestæt Kong Christian Frederiks Thronbestigelse.
Givet paa Eidsvolds Jernværk, den 19de Mai 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Rosenkrantz. Sommerhielm. Jonas Collett. Aall. Tank.
(Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (4) s. hvorav 1 tittelblad. Skrifttype: Fraktur. –

Nr. 411 inneholder kong Christian Frederiks erklæring om at han

"have antaget Norges Krone, og aflagt Vores høitidelige Eed paa at regjere Kongeriget Norge, i Overeensstemmelse med dets Constitution og Love."

Han føyer også til at fred mellom alle nasjoner er hans første ønske, og å hevde det selvstendige Norges frihet er hans første plikt.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 102-103 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 573 (6).

Henvisninger: Nr. 411 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 30. mai. – Gunnar Christie Wasberg: Historien om 1814. Oslo 1964. s. 110-111.


412

Kundgjørelse! (vedr."Kongeligt aabent Brev" og Riksforsamlingens adresse av 19. mai).
Givet på Eidsvold Jernværk, den 19de Mai 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Rosenkrantz. Sommerhielm. Jonas Collett. Aall. Tank.
(Parafert av) v.Holten. Christiania (1814).

Trykt hos Jacob Lehmann. Folioformat. (3) s. med tittel øverst på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Kundgjøringen innledes med ordene: "Elskede Norske Folk ! Modtager Eders Konges første og huldeste Hilsen!"

Kongen skriver at hans første plikt er å vedlikeholde freden, men at rikets selvstendighet må håndheves, og at han er villig til enhver oppofrelse for dette formål. Han refererer en adresse, datert 19.5., som han mottok fra Riksforsamlingen, og her gis uttrykk for at det norske folk, etter kongevalget, nå:

"seer med saa megen mere Tillid en glad og lykkelig Fremtid i Møde,—"

Riksforsamlingen anmoder Kongen om å meddele utfallet av dens forhandlinger og ønsket om fred til de utenlandske makter, og at det norske folk føler seg forvisset om:

"at de mægtige Stater, der i de sidste Aar med saa megen Anstrængelse og Held have kjæmpet for at gjengive Europa Frihed og Roe, ikke ville kunne samtykke (i) Undertrykkelsen af et Folk, der ikke forlanger andet, end at leve frit mellem sine Klipper, og som, hvis dette Haab skulde slaae Feil, er bestemt til at foretrække Død for Slavelænker. Med sand Tilfredshed gjenkjender Eders Konge heri Præget af gammel nordisk Retsindighed og Trofasthed."

Riksforsamlingens adresse av 19. mai ble ikke særskilt trykt i 1814, men hele teksten er gjengitt i denne kunngjøring (nr. 412). Adressen av 19. mai (som ikke må forveksles med adressen datert 17. mai, nr. 410) er ved flere anledninger blitt kalt "Uavhengigshetserklæringen fra 1814". Halvdan Koht sier i sin bok "1814" s. 230 at adressen (d.v.s. den som er gjengitt i nr. 412),

"blev det høitidelige dokument som Christian Frederik altid viste til når han kjæmpet for Norges politik."

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordinger, m.v., s. 103-105 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 123.

Henvisninger: Nr. 412 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten er trykt i "Tiden" 1814, den 30. mai. – "Jubileumsboken 14 til 14", redigert av Einar Hilsen. Kristiania 1914. s. 1-21 (alle 3 sider av nr. 412 er avbildet s. 17-19). – Eli Fure: Eidsvoll 1814. Gjøvik 1989. s. 309-310 (bare med adressens tekst).


413

(Kongelig reskript til amtmennene vedrørende offentlig bekjentgjøring av Riksforsamlingens adresse av 17. mai, m.v.)
Givet paa Eidsvold, den 19de Mai 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Rosenkrantz. Sommerhielm. Jonas Collett. Aall. Tank. (Parafert av) v. Holten.
(Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (2) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

I reskriptet gis amtmennene beskjed om at de får oversendt Riksforsamlingens adresse av 17. mai, Kongens åpne brev og kunngjøring av 19. mai, "til offentlig Bekjendtgjørelse".

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 105-106 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 413 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 30. mai.


414

(Kongelig reskript til biskopene vedr. anordning av en "Takke- og Bøn-Fest".)
Givet paa Eidsvold, den 19de Mai 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Rosenkrantz. Sommerhielm. Jonas Collett. Aall. Tank. (Parafert av) v. Holten.
(Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (2) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

I reskriptet befales at det, i anledning av kongevalget, skal avholdes en "Takke- og Bøn-Fest" i kirkene, og her skal det

"prædikes over Teksten: Davids Salme den 125, 1ste Vers; og Rigsforsamlingens Adresse af 17de Mai, samt Vort aabne Brev og bemeldte Kundgjørelse af 19de Mai oplæses, hvornæst Prædiken sluttes med en hjertelig Bøn."

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 105 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 414 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 30. mai.


415

(Kongelig reskript til biskopene angående kirkebønn for Kongen og hans sønn.)
Givet på Eidsvold, den 19de Mai 1814. Christian Frederik. Haxthausen. Rosenkrantz. Sommerhielm. Jonas Collett. Aall. Tank. (Parafert av) v. Holten.
(Christiania 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

I reskriptet befales at det i kirkebønnen heretter skal bes for kongen og hans sønn.

Tidligere registrering: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 106 (med tekst).

Henvisninger: Nr. 415 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 30. mai.


416

(Kongelig kunngjøring om at Regjeringsrådet heretter skal føre navn av Statsråd, og medlemmenes embedstitler skal være statsråder – –.)
Givet paa Eidsvold, den 19de Mai 1814. Christian Frederik.
(Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykkeri er ikke angitt. Folioformat. (1) s. uten tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Det kunngjøres her at foruten ovennevnte tittelforandringer skal Regentskapets sekretariat benevnes Statssekretariatet, og regjeringssekretærens tittel skal være statssekretær.

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 106 (med tekst) og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 573 (7).

Henvisninger: Nr. 416 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står trykt i "Tiden" 1814, den 30. mai. – Per Maurseth: Sentraladministrasjonens historie. Bind I, 1814–1844. Oslo 1979. s. 45-46.


417

(Schmidt, Frederik.)
Sang. Den 19de Mai 1814. (Christiania ? 1814.)

Trykkeri er ikke angitt. Oktavformat. (3) s. med tittel på s. (1). Skrifttype: Fraktur. –

Frederik Schmidt (1771-1840) var i 1814 sogneprest i Eker (Eiker) i Buskerud. Schmidt var ansett som Riksforsamlingens huspoet, (se nr. 223).

Sangen består av tre 6-linjede vers. De to første linjer lyder:

"Stiig Christian! op paa Haralds Stoel,
Hør Folkets Røst til Drot Dig kalder!"

Sangen var forfattet allerede den 15. april, men ifølge Schmidts dagbok ble den ikke brukt, da Christian Frederik "ikke troer det passende endnu at lade den see Lyset." Den ble benyttet ved Riksforsamlingens festbord i prestegårdshaven etter gudstjenesten i Eidsvold kirke den 19. mai, to dager etter kongevalget. Sangen var formet som en hyllest til Christian Frederik:

"Paa Thinget stod du blid og kjæk.
De Godes Lys, de Ondes Skræk."

Avslutningen lyder:

"Thi Folk og Drot staae Haand i Haand,
Omslyngede af Troskabs-Baand."

Tidligere registrering: Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 329 (14).

Henvisninger: Nr. 417 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Sangen er gjengitt i "Tiden" 1814, den 23. mai.

Provst Fred(e)rik Schmidts Dagbøger. Udgivne i Uddrag ved N. Hancke. Kjøbenhavn 1868. s. 155-156, 165 og 192. Sangen er gjengitt i dagboken s. 155.


418

Kundgjørelse af Rigsforsamlingens Beslutninger af 19de Mai 1814, angaaende Statens Pengevæsen.
Givet i Christiania, den 23de Mai 1814. Christian Frederik.
(Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Kvartformat. 7 s. hvorav 1 blad med tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Det kunngjøres her at en rekke tidligere utstedte danske sedler skal byttes med norske riksbanksedler. Et vedtak i Riksforsamlingen om seddelgaranti til en kurs av 375 % blir også nevnt. Tilslutt gis opplysninger om at en finanskomité skal nedsettes. Dens oppgave vil bl.a. være å undersøke rikets finanser og å komme med forslag som tar hensyn til: "at den forvirrede Skatteberegning som nu finder Sted, vorder simplificeret". Komiteen skal også komme med plan for en ny bank og forslag om hvordan de økonomiske byrder i forbindelse med bankens opprettelse skal fordeles "i Forhold til enhver Statsborgers Formue".

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 106-108 (med tekst), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 573 (9).

Henvisninger: Nr. 418 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814, den 6. juni.


419

Kundgjørelse af Rigsforsamlingens Beslutninger af 19de Mai 1814, angaaende første ordentlige Storthings Holdelse og de Sager, som i Særdeleshed blive Gjenstand for dets Overveielse og Afgjørelse.
Givet i Christiania, den 23de Mai 1814. Christian Frederik.
(Parafert av) v. Holten. Christiania (1814).

Trykt hos C. Grøndahl. Kvartformat. 7 s. hvorav 1 blad med tittel. Skrifttype: Fraktur. –

Riksforsamlingen besluttet den 19. mai at "første ordentlige Storthing" skulle holdes fra første søndag i februar 1815. Deretter er nevnt ni forskjellige saker som Riksforsamlingen utsatte behandlingen av, og som Stortinget må behandle.

Disse er i hovedtrekk:

a) Om arv av adelsprivilegier. b) Om næringsfriheten. c) Utkast fra den nedsatte lovkomité. d) Om innskrenkninger i verneplikten. e-g) Diverse spørsmål vedrørende en ny norsk riksbank, om skatteberegning og seddelutstedelse. h) Om revisjon av pensjonene. i) Om fremtidig anvendelse av "beneficeret Gods".

Tidligere registreringer: P. Vogt: Love, Anordninger, m.v., s. 108-109 (med tekst), og i Bibliotheca Norvegica, bind I, s. 573 (8).

Henvisninger: Nr. 419 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Teksten står i "Tiden" 1814 den 6. juni.


420

Den Norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Eidsvold, i Aaret 1814.
Udgivne efter Hoved-Protocollen ved undertegnede af Rigs-Forsamlingen udnævnte Redacteurer G. Sverdrup. L. Stoud Platou. Omsen.
Første - Andet Bind. 1ste - 6te Hæfte. Christiania 1814.

Trykkerier, se nedenfor. Alle seks hefter er i oktavformat, og har omslag med tittel. Første og fjerde hefte har dessuten eget tittelblad (for første og annet bind.) Skrifttype: Fraktur. Det ble trykt eksemplarer på postpapir og trykkpapir. –

Første Bind:

Andet Bind:

Den 17de mai 1814 oppnevnte Riksforsamlingen på Eidsvold en redaksjonskomité på 3 medlemmer som fikk i oppdrag å sørge for at "dens Forhandlinger ved Trykken maatte bekjendtgjøres".

Redaksjonskomiteens medlemmer var: professor Georg Sverdrup, professor Ludvig Stoud Platou og tollprokurør Christopher Frimann Omsen, alle fra Christiania.

I et etterskrift datert september 1814 har komiteen redegjort for sitt arbeide. Den skriver (s. 127-128 i hefte 6) bl.a.:

"At Meget er sagt og talet i Rigsforsamlingen, hvilket Forhandlings-Protokollen ei har berørt, og ei heller har kunnet berøre, indseer hver tænkende Mand letteligen. – –

Hvad Undertegnede fandt i Protokollen og dens Bilag, det have vi ordret besørget trykt, hvilket vi som Mænd ville vedgaae for Enhver, der er berettiget til at gjøre Spørgsmaal i saa Henseende – – "

I de seks hefter gis det et kortfattet referat av forhandlingene. I tillegg er medtatt ordlyden i en lang rekke forslag og skrivelser som ble sendt Riksforsamlingen. Ingen av representantenes taler er tatt med, og dette ble senere kritisert, bl.a. i avisinnlegg i "Intelligentssedlerne" (den 7. oktober). Riksforsamlingens forhandlinger ble avertert tilsalgs i "Intelligentssedlerne" i august og september. Prisen var 9 riksbankdaler for de 6 heftene på postpapir og 6 riksbankdaler for utgaven på trykkpapir. Opplagets størrelse og salget kan man få inntrykk av i Claus Pavels dagbok for den 23.november 1814. Her heter det "af 12 000 Exemplarer ere endnu mere end 10 000 usolgte".

I 1912 besluttet Stortinget å utgi en revidert utgave av Riksforsamlingens forhandlinger. I forordet til den nye utgave (som utkom i 1914) heter det bl.a.:

"Det har imidlertid vist seg at den tidligere utgave (fra 1814) hverken er en ordrett gjengivelse av forhandlingene eller omfatter alle i Riksforsamlingen fremlagte dokumenter."

Tidligere registrering: Norsk Bog-Fortegnelse 1814-1847. s. 47 og i J.B. Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon. bind IV, s. 470.

Henvisninger: Nr. 420 finnes i Universitetsbiblioteket i Oslo.

Riksforsamlingens Forhandlinger 1ste del: Protokoller med Bilag og Tillæg. 2den del: Adresser og Fuldmagter. 3die del: Grundlovsutkast. Kristiania 1914.