nytt trykkerilokale...









Fra trykkerilokalet august 1913 med avispressen i forgrunnen.I januar 1913 hadde Ole Jenssen restaurert gården han kjøpte av byggmester Greger Olsen. Hit blir nå avisen flyttet. Dette huset ble populært kalt "Helvetet", et unektelig noe makabert og uskjønt navn man ikke vet opprinnelsen til. Kunne det ha sammenheng med at frelsesarmeen hadde møtelokale der?

Avisen som samlingsplass.
På denne tiden var trykkeriet nærmest en fast samlingsplass for stedets borgere - særlig sånne som var litt med i styre og stell. Om lørdagene var det større og mindre høvdinger fra landet som møtte opp og ga sitt besyv både på det rikspolitiske og lokalpolitiske plan. Diskusjonen kunne således gå både høyt og kvasst.

Avisinnlegg - brev til avisen.
Folk var ikke like penneføre på denne tid som de er nå, og det kom mange pussige brev til avisen. Her er et eksempel på en som skrev og ville ha avisen sendt til Henningsvær under Lofotfisket:
" Jeg var på Hemnes om lørdagen og tenkte å gjøre meg en tur på trykkeriet, men så kom jeg borti noe "boar" (hjemmebrent) så det ble ikke noe av, derfor må jeg skrive idet vi i morgen skal reise. Jeg ber om å bli henrettet i Henningsvær og hvis alt går godt skal jeg skrive Lofotbrev."

1913 - Kvinnens stemmerett.
Høsten 1912 og vinteren 1913 gikk diskusjonene høyt i forbindelse med kvinnenes stemmerett. I den forbindelse kom det et innlegg som en abonnent absolutt ville ha inn i avisen:
"......for det første vil den hele Bestemmelse foreløpig komme til at staa i et meget komisk eller latterligt Skjær, man kan vanskelig tenke seg sin Moder eller Hustru rusle afsted for at stemme og de latterligste Forviklinger kan paa den Maade komme til at opstaa, man behøver bare at tenke sig gamle Mutter rugge afsted for at stemme, eller en Mand kommer hjem og der findes ikke hverken Middagsmad eller nogen Ting i Orden, for nu er "Gamla" eller "den bedre Halvdel" afsted og stemmer; jo det er hyggelige Udsigter, især for Almuen og de lavere Klasser".
På tross av flere etterlysninger og purringer, samt ditto fornærmelser og oppsigelse av avisen, fikk han ikke ovenstående inn i avisen.

Språkbruk.
Tonen som ble brukt i avisen i denne tiden var helt forskjellig fra det språk som brukes i dag. Om dette heter det i en redaksjonell artikkel fra jubileumsnummeret i 1963:
"Det sies med overbevisning at hvis uttrykkene som den gang ble brukt - ofte aldeles hårreisende, ble satt på prent i dag, ville sakførerne og domstolene være totalt uten enhver sjanse".

Økonomisk støtte.
Torsdag 2. april 1914 skrives følgende:
"Nordlands Avis hadde fra første færd tonet rent venstreflagg, og av den grund blev det selvsagt undrat al mulig økonomisk støtte fra de mer konservative elementer.Det er ganske karakteristisk, at endog statens embedsmænd i Hemnes kundgjorde sine offentlige annonser i høireblade, som utkom mange mile fra den læsekreds bekjendtgjørelsen var beregnet paa at naa. I Nordlands Avis var disse kundgjørelser ikke indrykket!"

Sabotasjeforsøk.
Det var i april 1893 at det første trykkeri kom til Hemnesberget. Det kom nordfra med Johansen fra Lofoten som teknisk leder.
Pressa som skulle trykke den påtenkte lokalavis, var en liten aksidenspresse. Foruten en læregutt var det en som ble kalt Kven-Pettersen som utgjorde trykkeripersonalet.
Denne historien kommer fra den kjente arbeiderpartimannen M. Michalsen, Hemnesberget. På tross av sin partitilhørighet, var Michalsen en av "pionerene" ved oppstartingen av venstrebladet Nordlands Avis. Det skal dog straks innskytes at det riktig nok var i hans barndoms - og første ungdomsår. I 1898 sluttet Michalsen i Venstrepressen.
Kven-Pettersen var en meget mistenksom kar med et hissig gemytt. Da pressa på det nærmeste var ferdig montert i "Scandinaviegården", hendte det en kveld at en av aksjonærene i avisdriften var ute og spaserte. Han tok en runde opp til Scandinavie og gikk litt rundt huset og tittet. Dette ble iaktatt av Kven-Pettersen som ble meget mistenkom. Han kjente ikke aksjonæren og trodde det var en sabotør som ville hindre avisdriften, da det også den gang var et skarpt politisk skille innen folket. Nidkjær i tjenesten som Kven - Pettersen var, kom sinnet snart i kok. Han var i besittelse av en stor brødskjærerkniv og denne fant han fram. Hvis frekkasen utenfor vinduet våget å komme innenfor, lå kniven ferdig til å stoppe "sabotøren". Michalsen, som også var tilstede, likte ikke den tilspissede og spente situsjonen med tanke på sabotasje og mordforsøk, og stakk derfor av så snart anledningen bød seg. Imidlertid kom ikke den mistenkte sabotør innenfor trykkeriets vegger - og Kven-Pettersen slapp å bli anklaget for mord.

Brannen 1923.
Ved storbrannen på Hemnesberget i april 1923 ble ca. 120 hus lagt i aske. Også avisens lokaler og maskineri ble offer for denne tragiske hendelsen som satte en stopper for avisens utgivelse fram til juni 1925.

Intertype settemaskin ble kjøpt brukt i 1950.Jens Jenssen.
Avisdriften går nå uten de store endringer fram til 1937. Da går Jens Jenssen ut av avisdriften på grunn av tidkrevende private foretagender og kommunale ombud - bl.a. som ordfører.

Settemaskin - 2. verdenskrig
Ole Jenssen står nå overfor et veivalg og har store planer om innkjøp av en settemaskin. Avisen har hittil vært satt for hånd - og det vil være et stort fremskritt å investere i en ny settemaskin. Prisen var imidlertid drøy - ca. 9500 kroner montert.
Det ble imidlertid ikke så vel. Året etter - den 14. mai 1940 - går hus og maskiner atter opp i røyk. Det var Hemnesbergets første møte med den annen verdenskrig.


 
Forside Avis SØK Tekst SØK Avisbiblioteket
 
Disse sidene er produsert av Nasjonalbiblioteket avd. Rana