Det var ikke mulig å starte noen gjenreising av avisen under krigen; men etter mange viderverdigheter og utrolig mye papirmølle og byråkrati startet gjenreisingen våren 1948. Men 10. mars 1948 dør plutselig Ole Jenssen. Det var unektelig et sjokk og meget nedstemmende, samtidig som det nærmest var en selvfølge at arbeidet skulle fortsette.
Gjenreisingen og fullføringen ble derfor overtatt av sønnen, Ragnar Årmod Jenssen. Dette ble imidlertid en lang og vanskelig prosess - ikke minst økonomisk. Det kan best illustreres ved at man med å gjenreise ganske nøyaktig samme golvflate og bedrift som ble krigsherjet, måtte sette seg i en 14-dobbel gjeld sammenlignet med situasjonen da ulykken inntraff.
Men det gikk - og 9. juli 1949 kom første nummer ut etter krigsherjingene. Tungt var det - ikke minst fordi andre aviser som ikke var så uheldig som Nordlands Avis - hadde innarbeidet seg mere og mindre solid innenfor Nordlands Avis' naturlige dekningsområde.

Ragnar Årmod Jenssen
Ragnar Årmod Jenssen sier selv at han ikke hadde noen erfaring i journalistikken, da hans fag var typografens. Det hindret imidlertid ikke at han i årene etter oppstarten i 1949 også grep til pennen når han syntes tingene gikk på skjeve og han ble passelig arg.
Avisen fikk imidlertid etter hvert stor konkurranse av radio og senere fjernsyn, og aviser som kom ut hver dag ble etterhvert store konkurrenter. På spørsmål om han synes det er bittert at andre aviser kommer i forkjøpet med lokalt stoff, svarer han:" Javisst, men ka' faen nøtta' det å være bitter? En biter tennene i hop og strever ufortrødent videre med sitt eget. Avisen flyter på tradisjonen. Den vil jeg ikke la dø før meg. Jeg mener stedet bør ha sin lokalavis; om enn liten. Tross alt representerer den det frie ord".
Avisen finner etter hvert sin plass i distriktet. Ragnar's kone Liv begynner i familieforetagendet som bestyrer av ekspedisjonsavdelingen. 

50 -60 - 70 årene.
Den kjente venstrepolitikeren Bent Røiseland hilste Nordlands Avis i forbindelse med 70 års jubileet i 1963 på denne måten:
"Jeg gratulerer med jubileet. En lokalavis er noe for seg selv. Den kjenner alle - og alle kjenner den. Den er med og gir distriktet ansikt. Den er ett med sitt distrikt. Derfor er den også distriktets våkne samvittighet, og beste talsmann. Med den stilling den har, blir den hørt på når det gjelder politisk syn og politiske saker. En god lokalavis er av overmåte stor verdi for et parti. Så takker jeg for innsatsen som Nordlands Avis har gjort gjennom de mange år for distriktet og Venstre. Lykke til i årene som kommer!"
Avisen fortsetter å komme ut 2 ganger pr. uke.
4. juli i 1969 går så Einar Paulsen av på grunn av høy alder, og arbeidsbyrden blir for stor for de andre ansatte til at avisen kan komme ut med samme frekvens. Redaktøren må nå også selv ta i bruk settemaskinen, og fra 25. juli 1969 kommer det bare ett nummer. pr. uke.
Fra nyttår 1973 blir avisdriften overtatt av et aksjeselskap - hovedsaklig med venstrefolk som aksjonærer. Ragnar Jenssen er fortsatt redaktør, og staben bli styrket. Dette tyder på tro på framtida.