Adresseavisen er den eldste nålevende avis i Norge

I 1767 fikk den 23-årige juristen Martinus L. Nissen kongelig privilegium (bevilling) til å opprette et adressekontor med tilhørende publikasjon i Trondheim. Den 3. juli samme år kom det første nummer av "Kongelig alleene priviligerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger". Priviliegiet innebar at Nissens avis hadde utgivermonopol i hele det nordenfjeldske Norge.
(Martinus L. Nissen var utdannet i København, og der utga det stedlige adressekontor - som formidlet betalte annonser og meddelelser via protokoll - sine trykte "efterretninger". Nissen mente dette også passet godt for det adressekontoret han skulle bestyre i Trondheim, og søkte kongen allerede sommeren 1766. Men kommunikasjonene var sene, og skriftlige uttalelser i saksgangen gikk noen runder mellom den nordenfjelske byen og hovedstaden i Danmark før privilegiet ble gitt året etter.)

Etter at Martinus Nissen døde i 1795, overtok Matthias Conrad Peterson stillingen som redaktør. Han var full av begeistring for den franske revolusjon og dens resultater. Han foreslo følgende gravskrift over seg selv: "Han var en Kiætter, en Fritænker, en Franskmand".

Det er ikke usannsynlig at Petersons begeistring for de franske revolusjonæres syn på kongelige og adelige var en medvirkende årsak til at den dansknorske konge i 1799 innskrenket trykkefrihet i kongeriket. Året etter sluttet Mathias Conrad Peterson som redaktør i Adresseavisen.

Da Norge ble frigjort fra Danmark i 1814, dukket han på nytt opp i avisens spalter med en hyllest til tale- og trykkefriheten. Han initierte feiringen av 17. mai, da Grunnloven var 10 år i 1824. Den første grunnlovsfeiring i Norge fant sted fra Ilaparken dette året, og det er reist et minnesmerke over Peterson der. "Revolusjonssoldaten" Peterson ble etter hvert direktør i Norges Bank. De redaktører som etterfulgte Peterson var på langt nær så farverike.

I 1890 skiftet ble det daværende navnet "Throndhjems borgerlige Realskoles Adressecontors Efterretninger" skiftet til det mye kortere Trondhjems Adresseavis. (Navnet var blitt justert flere ganger siden 1767.)

I 1920-årene gikk det dårlig med Adresseavisen. Opplaget gikk ned, og økonomien var elendig. I 1927 overtok Harald Torp som sjefredaktør. Han greide å snu strømmen og redde avisen fra å gå inn. Navnet ble forkortet til Adresseavisen, og siden 1927 har avisen vært i stadig framgang; spesielt etter 2. verdenskrig. Torp regnes derfor som avisens annen grunnlegger, og han var avisens sjef til i 1969.

Trykkerivirksomheten har en ubrutt linje helt tilbake til 1739. Da fikk den københavnske boktrykker Jens Christensen Winding kongelig privilegium til å være den første og eneste boktrykker i Trondheim. Trykkingen ble utført i en trepresse med en kapasitet på fire små sider i et antall av 200 eksemplarer på to timer. En modell i trekvart størrelse av denne trepressen finnes i Adresseavisens lokaler på Heimdal.