Nasjonalbiblioteket og Norges dokumentarv

16 dokumenter fra Nasjonalbiblioteket samling er innlemmet i Norges dokumentarv. Tre av dem er også med på UNESCOS internasjonale liste over verdens dokumentarv.

 
  

Almanakken for 1644, den første bok trykt i Norge (1643)

Den første bok som ble trykt i Norge heter «En Ny Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644. Christiania Aff Tyge Nielssøn». Det finnes bare ett eksemplar av almanakken for 1644 i Norge, og det eies av Nasjonalbiblioteket. Almanakken ble trykt på det første trykkeriet i Norge. Opprettelsen av et eget norsk trykkeri fikk samfunnsmessig betydning for Norge, både innenfor forvaltning, nyhetsformidling og kulturliv.

Les mer om «Almanakken for 1644»  

     
 

Wilsearkivet

Anders Beer Wilse er Norges mest kjente fotograf, som i et halvt århundre hadde en status i offentligheten som ingen annen norsk fotograf før eller siden. Wilsearkivet er i dag fordelt på flere større kulturinstitusjoner: Nasjonalbiblioteket, Norsk Folkemuseum, Norsk Teknisk Museum – DEXTRA Photo, Oslo Museum, Preus museum og Norsk Maritimt Museum.

Les mer om «Wilsearkivet» .

     
    

Camilla Collett – en pioner i sin tid

Camilla Collett var en pioner både som kvinnesakskvinne og som forfatter. Romanen Amtmandens Døttre var Norges første tendensroman, en roman som tar opp sosiale problemer i samtiden. Collett var dessuten den første norske kvinnen som gikk åpent ut og talte om kvinnenes undertrykte stilling og samfunnets behov for kvinnefrigjøring. Hun ga kvinnene en stemme, lenge før kvinnene hadde fått stemmerett.

Les mer om «Camilla Collett – en pioner i sin tid»

     
    

Arkivet etter Leseforeningen for kvinner 1874–1974

Leseforeningen for kvinner hadde en viktig rolle i utviklingen frem mot stemmeretten. Formålet med foreningen var å lette kvinners tilgang til norsk og utenlandsk litteratur, og å øke interessen for kvinnenes stilling i samfunnet. Det første skrittet på veien frem til politisk deltagelse var utdannelse, og her var leseforeningen en ny innfallsport til lærdom.

Les mer om «Arkivet etter Leseforeningen for kvinner»

     
 
  

Oslonetts nettsteder 1993–94

Oslonett ble stiftet i 1991, og i 1993 satte firmaet opp Norges første kommersielle nettsted, www.oslonett.no. På dette nettstedet ble resultatene fra vinter-OL i 1994 oppdatert fortløpende. Det var første gang i historien at web ble brukt til formidling av nyheter fra et internasjonalt idrettsarrangement. Dette vakte stor oppsikt både internasjonalt og nasjonalt.

Les mer om «Oslonetts nettsteder 1993–94»  

     
 
  

Ivar Aasen: Grammatikk-manuskript

Nasjonalbiblioteket nominerte i 2011 tre grammatikkmanuskript frå det store arkivet etter språkforskaren og diktaren Ivar Aasen (1813-96) til Noregs dokumentarv: Dei to manuskripta til Sunnmørs-grammatikken og manuskriptet til Det norske Folkesprogs Grammatikk. Manuskripta blei nominerte representativt for heile arkivet etter Ivar Aasen. Manuskripta til Sunnmørs-grammatikken blei ikkje gjevne ut i Aasens levetid, men er viktige føresetnader for Det norske Folkesprogs grammatikk, som kom ut i 1848. 

Les mer om «Ivar Aasen, grammatikk-manuskript»

     
 
  

Album fra konsentrasjonsleirene Natzweiler og Dachau

Albumet er en viktig kilde som viser frem livet til nordmenn i tyske fangeleirer under 2. verdenskrig.  Det er et eksempel på at kunstuttrykk kan være viktig dokumentasjon og formidle grunnleggende dimensjoner som opplevelser og følelser. I stedet for å bruke ord, formidles minner og erfaringer fra leirene direkte og følelsesmessig sterkt gjennom en serie bilder.

Les mer om  «Album fra konsentrasjonsleirene Natzweiler og Dachau»
 

     
 
  

Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense, de første bøkene trykt på norsk initiativ (1519)

Bøkene ble brukt som grunnlag for den norske katolske kirkes liturgi fram til reformasjonen i 1537. Hensikten med å utgi den trykte liturgien var å få en liturgisk standard for hele Norge. I tillegg framstår disse to bøkene som et slags arkiv for flere eldre, særlig engelske, liturgiske tradisjoner.

Les mer om  «Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense»
 

     
 
  

Filmavisen 1941-1963

Materialet utgjør den viktigste og mest omfattende audiovisuelle kilden til norsk historie i perioden 1941–1963. For første gang i norsk historie ble samtiden systematisk dokumentert med levende bilder. I krigsårene ble filmavisen brukt av okkupasjonsmakten til å formidle nyhetene på sin måte; dels sensurerte nyheter, dels propaganda. Materialet har også mediehistorisk interesse. Filmavisen er karakteristisk i sin framstillingsteknikk og en levende formidler av utviklingen i Norge fra 1941–1963, da fjernsynet overtok som ett av de ledende nyhetsmediene. Den dokumenterer to tiår i norsk historie, og er på mange måter en felles referanseramme på tvers av generasjoner til kunnskap om denne perioden.

Les mer om  «Filmavisen 1941-1963»
 

     
 

Foto: Jan Nordby, NRK

  

Radioprogram: Norge slår England 2-1 i fotball 1981, Bjørge Lillelien, reporter

Klippet er et symbol på idrettens store plass i mange nordmenns bevissthet. Idrett, inkludert det å følge med på idrett, er den mest utbredte fritidsaktiviteten i Norge. Klippet er kjent for de fleste nordmenn som var over 10–12 år i 1981. For dem som er opptatt av fotball er dette en viktig begivenhet.

Les mer om  «Radioprogram: Norge slår England 2-1 i fotball»
 

     
 

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde NRK 2011

  

Hurtigruten: Minutt for minutt, NRK2 16.-22. juni 2011

Programmet møtte stort engasjement fra første stund. Det er et program som har flyttet grenser, ikke bare for hvor langt et program kan være, men også for hvor langsomt et program kan være. Det har bidratt til nasjonal identitet, og har gjort Kyst-Norge til en del av nordmenns tenkesett. Programmet gir en unik og svært detaljert dokumentasjon av den norske kysten på et gitt tidspunkt i juni 2011, og tas inn som en del av Norges dokumentarv.

Les mer om  «Hurtigruten: Minutt for minutt»
 

     
 
  

Ludvig Mathias Lindeman: Opptegnelser fra Valdres, Gudbrandsdalen, Meldalen, sommeren 1848 

Lindemans opptegnelser av folkemusikkmateriale spiller samme rolle på musikkområdet som Asbjørnsens og Moes opptegnelser gjør for folkediktningen. Lindeman ansees for å være viktig for selve definisjonen av norsk folkemusikk og hva den skulle komme til å stå for i de følgende 150 år. 

Les mer om  «Ludvig Mathias Lindeman: Opptegnelser fra Valdres, Gudbrandsdalen, Meldalen»
 

     
 
  

Sydpolbrevet

Sydpolbrevet er et viktig og symbolsk dokument i norsk historie. Brevet utgjorde den fysiske forbindelsen mellom Amundsen og Scott, mellom Scott og den britiske leteekspedisjonen og mellom Amundsen og kongehuset. Det dokumenterer at det norske flagget ble heist på Sydpolen i 1911. 

Les mer om  «Sydpolbrevet»
 

     
 
  

Klaverkonsert i a-moll, op 16, notemanuskript

2011 gikk Bergen Offentlige Bibliotek og Nasjonalbiblioteket sammen om å nominere Griegsamlingen samt manuskriptet til klaverkonsert i a-moll til Norges dokumentarv. Arkivet etter Grieg ble testamentert til Bergen Offentlige Bibliotek av Edvard og Nina Grieg, manuskriptet til klaverkonsert i a-moll eies av Nasjonalbiblioteket. Griegs a-moll konsert, eller som den heter: Concert für Pianoforte, op. 16 av Edvard Grieg, er verdens mest spilte og mest kjente klaverkonsert.  

Les mer om  «Klaverkonsert i a-moll»
 

     
samlingen nettsidene