Nota bene 3 (2011)
Axel Charlot Drolsum. Brev 1875–1926
Av Bjørg Dale Spørck

Axel Charlot Drolsum (1846–1927) ledet Universitetsbiblioteket i hele 46 år, fra 1876 til 1922. Hans tid som overbibliotekar og sjef for Universitetsbiblioteket ble en sterk og god vekstperiode for biblioteket. Drolsum var den første som begynte å snakke om nasjonale samlinger, og som sørget for å få skilt ut norsk materiale til en egen avdeling i biblioteket. Han fikk gjeninnført Lov om pliktavlevering av norske trykk til Universitetsbiblioteket i 1882 og etablert Universitetsbibliotekets årbok. Ikke minst var han drivkraften bak oppføringen av bibliotekbygningen på Drammensveien 42 som ble ferdig i 1913 og hvor Nasjonalbiblioteket nå holder til. Han definerte gjennom praksis hva det nasjonale skulle være, og slik kan en si at det går en linje fra Drolsum til dagens Nasjonalbibliotek.

Brev er en unik kilde til å oppleve mennesker fra en annen tid i deres egen samtid. Drolsum brevvekslet flittig med personer i inn- og utland. I denne boken utgis 347 av hans brev, de fleste til ledere for de største bibliotekene i Danmark og Sverige, men også mange kjente norske og utenlandske professorer, politikere, forsvarsfolk, bokhandlere og redaktører er å finne blant de rundt 80 brevmottakerne. Kronologisk strekker brevene seg fra 1875 til 1926. Hvordan var så livet innen- og utenfor Universitetsbiblioteket i disse årene? I brevene utdyper Drolsum sine ønsker og vyer for Universitetsbiblioteket, og forteller om mange av de gleder og frustrasjoner han opplevde som leder for Norges største bibliotek i nærmere et halvt hundre år. Brevene er kommentert, og plasseres således inn i sin samtidige kontekst.

Utenfor bibliotek og universitet var det forsvarssaken som gjorde Drolsums navn kjent. Drolsum var formann i Norges Forsvarsforening fra 1889 til 1915, og særlig var gjenreisningen av Norges forsvar viktig for ham. Også denne siden av hans virksomhet blir grundig dokumentert gjennom hans brev.

Innholdsfortegnelse

Nota bene 4 (2011)
Opplysning, vitenskap og nasjon. Bidrag til norsk bibliotekhistorie
Ruth Hemstad (red.)

Denne boken handler om norsk kunnskapshistorie sett gjennom en nøkkelinstitusjon: biblioteket. Det er i år 200 år siden Frederik 6. gjennom et kongelig reskript opprettet Universitetet og Universitetsbiblioteket i Oslo.
Hvordan så biblioteksituasjonen i Norge ut i årene rundt Universitetsbibliotekets grunnleggelse? Denne artikkelsamlingen behandler i første rekke fremveksten av de første fag- og forskningsbibliotekene i Norge, men ser også nærmere på folkebibliotekenes spede begynnelse, på foreningsbiblioteker og på private boksamlinger – som i mange tilfeller dannet grunnlag for offentlige samlinger. I tillegg til bibliotekene i Christiania studeres utviklingen i Trondheim, Bergen og Kongsberg.

Universitetsbiblioteket fikk fra begynnelsen av rollen både som Universitetets og nasjonens bibliotek. Denne boken belyser grunnleggingsårene, fra 1811 frem til innflytting i de nye lokalene på Solli plass i 1913 og de første årene der, med et særlig blikk på hvordan Universitetsbiblioteket ivaretok de nasjonale bibliotekoppgavene. Disse oppgavene er i nyere tid overført fra Universitetsbiblioteket i Oslo til Nasjonalbiblioteket, men institusjonens historie strekker seg altså 200 år tilbake i tid.

Kronologisk strekker artiklene i boken seg fra slutten av 1700-tallet og til begynnelsen av 1900-tallet. I denne perioden var bibliotekene viktige støttespillere og aktører både for utviklingen av en allmenn offentlighet, vitenskapelige miljøer og nasjonal kultur.
Bibliotekenes utvikling i Norge i denne perioden er studert i begrenset grad. Ved å se nærmere på de ulike samlingenes oppbygning, profil og til dels bruk, kastes nytt lys over en mindre kjent del av norsk vitenskaps- og kulturhistorie. Mer spesifikt bidrar studiene i denne boken til å trekke inn bibliotekhistoriske perspektiver på grunnleggelsen og de første årene av universitetets – og den nye norske statens – historie.

Innholdsfortegnelse