Propaganda! Russiske og norske plakater 1920–1939

Vladimir Majakovskij (1893–1930) og Aleksandr Rodtsjenko (1891–1956): Les bladet «Den unge garde» (1924)
Fargelitografi, Nasjonalbiblioteket St. Petersburg

 

Det ypperste av russisk plakatkunst fra mellomkrigstiden blir vist i Norge for første gang på mer enn 80 år i utstillingen Propaganda! Russiske og norske plakater 1920–1939. Med i utstillingen er også plakater fra den norske arbeiderbevegelsen.

Mange russiske plakater fra mellomkrigstiden regnes som eksempler på det aller beste innenfor internasjonal avantgarde. Aleksandr Rodtsjenko, El Lisitskij, Valentin Kulagina og Gustav Klutsis er blant kunstnerne som vises i utstillingen som Nasjonalbiblioteket har laget i samarbeid med Nasjonalbiblioteket i St. Petersburg. Det er 83 år siden russiske plakater sist ble vist i et slikt omfang i Norge, den gangen i utstillingen Sovjetkunst i kunstnerforbundet i Oslo. 

Sovjetisk propaganda skulle få stor betydning for den norske arbeiderbevegelsen, og plakatkunstnerne lot seg inspirere av blant annet russisk konstruktivisme og fotomontasje. Eksempler på dette vil også finnes i utstillingen. 

I forbindelse med utstillingen og i samarbeid med forlaget Press utgir Nasjonalbiblioteket en bok som også fungerer som katalog for utstillingen. Nasjonalbiblioteket har også produsert en nettversjon av utstillingen.

Utstillingen blir stående i Nasjonalbiblioteket til 25. mai 2013
Den vil deretter vises på Hå Gamle Prestegård i perioden 8. juni–25. august 2013

Å bli en stemme. Utstilling om Camilla Colletts forfatterskap

Tirsdag 11. juni kl. 16:00 inviterer Nasjonalbiblioteket til åpningen av en utstilling om Camilla Colletts forfatterskap. 

Camilla Collett levde et omflakkende og rastløst liv. Hun ble født i Christiansand og vokste opp på Eidsvold. Som en av få kvinner fikk hun en solid utdannelse i Christiania og Christiansfeld i Danmark. Da ektemannen døde i 1851, oppløste hun familiehjemmet og flyttet til København. Resten av livet bodde hun i enkle leiligheter i europeiske storbyer mens hun skrev en lang rekke egenartede tekster. 

Til forskjell fra mange andre norske forfattere utenlands, finnes det ingen forestilling om å kunne vende hjem hos Collett, heller ikke noe ønske om å være i ro. I stedet var hun en urban nomade som opplevde bevegelse som frigjøring. Resultatet er et forfatterskap som krever kvinners rett til å ha en stemme. 

I utstillingen fokuserer vi på de stedene som forvandlet henne fra å være en blyg og dannet pike til å bli Norges første romanforfatter og feminist.  

Utstillingen vises fram til 7. september.

Blir ventetiden lang? Se foredragene fra Camilla Collett-konferansen Nasjonalbiblioteket arrangerte 23. januar.

Språk

I språkåret 2013 åpner utstillingen Språk i Nasjonalbiblioteket 26. september.