Skrekkfilm, puddelrock, gamle brev og upubliserte manuskript
11. januar 2017

Norsk skrekkfilm, puddelrock og lyden av joik. Upubliserte bokmanus hentes fram i lyset. Og hvilke litterære verk har spilt størst rolle i sjangrenes utvikling i Norge? Nasjonalbibliotekets program for januar, februar og mars viser ulike veier inn i den norske kulturhistorien.

«De syntes det var det største dritt de hadde læst, ja, DRITT, så det begraver jeg foreløbig i mitt hjerte.»  (Nordahl Grieg om den upubliserte komedien Fridtjof i et brev til sin bror og forlegger Harald Grieg.)

– I Nasjonalbibliotekets samling finnes upubliserte manuskripter etter  forfattere som Jens Bjørneboe, Fridtjof Nansen, Olaf Bull, Ebba Haslund, Alf Prøysen og en lang rekke andre, forteller programsjef Eline Skaar Kleven. – Noen av manusene ble aldri skrevet ferdig, andre ble refusert. Men også omveiene, tekstene som aldri ble realisert, forteller oss noe om et forfatterskap og tiden de ble skrevet i. Dette ønsker vi å se nærmere på i den nye arrangementsserien Upublisert, som vil gå over flere år, sier Eline Skaar Kleven.

Først ut den 11. februar er Nordahl Griegs komedie Fridtjof fra 1932. Edvard Hoem plasserer teksten i Griegs forfatterskap, og skuespiller Mattis Herman Nyquist leser fra stykket som aldri ble satt opp eller publisert. Lørdag 25. februar presenterer Nils Gaup en av de første samiske forfatterne, Matti Aikio, før skuespiller Hallvard Holmen leser fra hans upubliserte roman Gjestende liv, en kunstnerroman fra 1924 med handling lagt til Paris.

I februar starter Nasjonalbiblioteket opp med å strømme alle arrangementer på nb.no.

– Nasjonalbiblioteket skal formidle kulturarven til hele landet. Ved å strømme arrangementene gir vi alle som har nettforbindelse tilgang til det som skjer på Solli plass, enten de befinner seg i Finnmark eller på Frogner, sier Eline Skaar Kleven. – Noen av opptakene vil vi også redigere og legge ut som podkaster i etterkant, forteller hun.

Sjangrenes utvikling
Rammene for litteraturen diskuteres med jevne mellomrom i den norske kulturoffentligheten. I høst ble blant annet virkelighetens plass i samtidsromanen grundig debattert.

– Gjennom litteraturhistorien finner vi en rekke bøker og forfattere som brøt med samtidens rammer, og som senere viste seg å spille en stor rolle for sjangerens utvikling og for hvordan vi skriver litteratur i dag, sier Eline Skaar Kleven. – Aktuelle forfattere, litteraturvitere og kritikere vil i seks arrangementer i Nasjonalbiblioteket før påske se nærmere på utviklingen av de litterære sjangrene i lys av den norske litteraturhistorien. Blant dem vi har fått med oss er Ivo de Figueiredo, Rune Christiansen, Gunnhild Øyehaug, Johan Harstad, Cecilie Løveid, Tone Selboe, Øyvind Rimbereid, Karin Sveen og en rekke andre,  forteller Eline Skaar Kleven.

Norsk skrekkfilm og hardrock
Hvorfor er det så frydefullt å bli redd på kino? Regissør Pål Sletaune (Naboer, Babycall) er en av dem som har fått nordmenns nakkehår til å reise seg, i likhet med Victoria Winge som døde en blodig død i Fritt vilt. Sammen med filmviter Christer Bakke Andresen som nylig har forsket på skrekkfilmens historie i Norge, møter de filmanmelder Einar Aarvig til samtale den 20. mars.

På 80-tallet tok hardrockbandet Return Norge med storm, med sine fengende refreng og puddelhår. De har sin helt egen hyllemeter i Nasjonalbibliotekets musikkarkiv, med fanpost, fotografier og særemner fra norske ungdomsskoleelever. Torsdag 16. mars møter frontfigur Knut Erik Østgård og resten av bandet musikkjournalist Mona B. Riise på Nasjonalbibliotekets scene.

De eldste og underligste brevene
Torsdag 19. januar lanseres første bind i bokserien Fortidens stemmer. Her løftes tjue av de eldste, fineste og underligste brevene i Nasjonalbibliotekets samling fram, fra perioden 1378-1776. På lanseringen møter nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre historiker Erling Sandmo og forskningsbibliotekar Siv Frøydis Berg til samtale, og skuespillerne Anne Marit Jacobsen, Henrik Mestad, Eindride Eidsvold og Laila Goody gir stemme til brevene fra fortiden.
Nasjonalbiblioteket setter også opp en utstilling som viser brevet som fysisk gjenstand over fire hundre år – gjennom skiftende materiale, forfriskende uttrykk og utspekulerte forfalskninger. Utstillingen står i perioden 19. januar– 18. februar.

Samisk jubileum
I 2017 markeres 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet. Som en del av Tråante 2017 publiserer Nasjonalbiblioteket en ny samisk bibliografi, og sender plakatutstilling ut til alle landets biblioteker. I tillegg blir det flere arrangementer på Nasjonalbiblioteket på Solli plass, blant annet samtale om joik som musikalsk uttrykk og seminar om moderne, samisk film.

Billedlig talt
Utstillingen «Billedlig talt» som åpner 2. mars viser bokillustrasjoner fra Nasjonalbibliotekets samling, fra første skisse til ferdig trykk. Til åpningen møtes Øyvind Torseter, Steffen Kverneland og Lars Fiske på scenen, mens det senere i utstillingsperioden blir foredrag om norsk illustrasjonshistorie av Einar Økland og flere arrangementer.

Nasjonalbibliotekets  arrangementer og utstillinger er gratis og åpne for alle.

Se hele programmet her:

samlingen nettsidene