Nytt Sigrid Undset-materiale til Nasjonalbiblioteket
21. februar 2013
Av: Tone Modalsli
 

Nasjonalbiblioteket har de siste par månedene fått en betydelig tilvekst til sin bestand av brev og manuskripter av Sigrid Undset.

Manuskriptet til Undsets  essay «Tre søstre», om søstrene Anne, Charlotte og Emily Brontë. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Like før jul kjøpte Nasjonalbiblioteket på auksjon et manuskript til Undsets store essay «Tre søstre», om Anne, Charlotte og Emily Brontë. Essayet ble publisert i tidsskriftet Samtiden i 1917 og står sentralt når det gjelder forståelse av Undsets eget forfatterskap. I etterordet til sin utgave av Undsets Essays og artikler 1910–1919 skriver professor Liv Bliksrud at Undset i sin karakteristikk av Charlotte Brontës kunst uttrykker et «litterært program som passer godt på den unge Sigrid Undsets samtidsdiktning», og at hun i Charlotte Brontë «fant sin litterære tvillingsjel». Manuskriptet er et såkalt egenhendig arbeidsmanuskript med rettelser og større omarbeidelser. De første 20 sidene mangler, men det som er bevart, lar oss følge skriveprosessen frem til det renskrevne trykkmanuskriptet, som finnes i biblioteket fra før. De to manuskriptene er katalogisert som Ms.4º 3672:1 (arbeidsmanuskriptet) og Ms.4º 3672:2 (trykkmanuskriptet).

Forsiden til arbeidsmanuskriptet til Undsets siste roman Madam Dorthea. Foto: Nasjonalbiblioteket.

I den andre enden av forfatterskapet står Undsets siste roman, Madame Dorthea (1939). Her hadde biblioteket tidligere bare noe materiale til de tre første kapitlene (Ms.fol. 4235:A:6); dette lå i hennes etterlatte papirer på Bjerkebæk. Nå har vi fått kjøpe et komplett egenhendig arbeidsmanuskript til boken (Ms.fol. 4494). Riktignok har det sprang i de bladtallene Undset har skrevet øverst på hver beskrevne side, for eksempel følges bl. 223 av 229, men dette er rene slurvefeil, teksten er sammenhengende og fullstendig.
Manuskriptet har vært i privat eie; etter Undsets ønske ble det solgt på auksjon til inntekt for Finlandshjelpen i 1940. Situasjonen i Finland opptok henne sterkt, noe hun ga uttrykk for både i artikler og i handling. Hun solgte nobelmedaljen til samme formål, og vinteren 1940 ga hun tre små finske barn opphold på Bjerkebæk.
På manuskriptets tittelside har Undset skrevet «2.–3. kladd». Det består av én sammenhengende tekst med en del rettelser foretatt underveis, mens det hun kaller tredje kladd, kommer til syne som ytterligere rettelser i form av mindre erstatninger, tillegg og strykninger. Rettelsene gjelder ord og fraser, bare unntagelsesvis hele setninger, aldri lengre deler. Den rettede teksten er svært lik den trykte, men ikke identisk. Etter dette manuskriptet må hun ha skrevet et trykkmanuskript, som ikke er kjent. Det fragmentariske materialet biblioteket allerede eide, viser seg å representere to stadier før «2. kladd». Til sammen gir disse manuskriptene godt innblikk i verkets tilblivelse og den modne forfatterens arbeidsmåte.Da boken kom, ventet leserne en fortsettelse; spor av noe slikt er ikke kommet for dagen.

Nasjonalbiblioteket har nylig mottatt som gave en brevkorrespondanse mellom Sigrid Undset og den danske lærerinnen Johanne Marie Willer. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Om Undset sluttet å skrive romaner, sluttet hun ikke med å skrive brev og å delta i tidens debatt. Hennes engasjement fra tiden før og etter annen verdenskrig gjenspeiles i en korrespondanse biblioteket nettopp har fått i gave. I 1935 fikk Undset et brev fra den danske lærerinnen Johanne Marie Willer. De to hadde aldri møtt hverandre, gjorde det heller ikke siden, men Willer tar mot til seg og skriver fordi hun ønsker å bli katolikk. Undset svarer vennlig og imøtekommende, og den skriftlige kontakten varer til begynnelsen av 1949, Undsets dødsår. Korrespondansen består av elleve brev fra Sigrid Undset og utkast til ti brev fra Willer. Brevene handler ikke bare om troen og Kirken, men også om tidens store spørsmål: jødeforfølgelsene, tyskerne, tilgivelsens problem. Dette er temaer Undset gjerne skriver om, men i disse brevene aner man en mer personlig tone enn ofte ellers. De er katalogisert i Brevs. 348.

Materialet er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets spesiallesesal .

samlingen nettsidene