Norske middelalderballader i bokverk, utstilling og konsert for fullt orkester
14. november 2016

Nasjonalbiblioteket har ferdigstilt et mangeårig vitenskapelig prosjekt med kartlegging og publisering av de norske middelalderballadene. Nå utgis de siste av et tolvbinds verk med tekster og melodier til alle ballader som er nedtegnet i Norge gjennom tidene. Utgivelsen markeres stort, med utstilling og samtale i Nasjonalbiblioteket 22. november og konsert med KORK og noen av våre fremste kvedere i Store Studio på Marienlyst 23. november. 

– Den eldste lyden av Norge som vi fortsatt kjenner til og kan gjengi, er middelalderballadene. Balladene oppstod i en tid da landet ellers var fattig på kultur, og har hatt stor betydning for å bygge norsk identitet. I 700 år har de vært framført i hele landet med ulike varianter av tekst og melodi. Nå har Nasjonalbiblioteket sluttført et fantastisk arbeid med å samle og publisere de ulike versjonene, og jeg er veldig stolt av å presentere denne monumentale kulturarven, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Gerhard Munthe: “Dommedag”. 
Illustrasjon til Draumkvedet, 1904. 
Foto: Nasjonalbiblioteket

Siden folkeminnesamlere begynte å skrive ned middelalderballader i Norge på 1800-tallet, har det vært arbeidet for å publisere disse visene i en vitenskapelig utgave. I 1992 startet tidligere Norsk visearkiv arbeidet med en samlet oversikt over alle skriftlige kilder av tekst og melodi til middelalderballader som er sunget i Norge. Opp mot 1 500 nedskrevne melodier og rundt 5 000 tekstvarianter av til sammen 265 balladetyper ble registrert. Nasjonalbiblioteket har nå ferdigstilt dette store arbeidet. 22. november utgis de siste av tolv bind, der alle melodiene og inntil fire varianter av tekstene til hver ballade er blitt vitenskapelig editert. Samlet gir bokverket en nær komplett oversikt over alle ballader som er nedtegnet i Norge.

Bokverket består av åtte digitale bøker med tekster som publiseres på bokselskap.no  og fire trykte bøker med melodier, som utgis i samarbeid med  Norsk Folkeminnelag og Spartacus .

Utstilling og samtale
Tirsdag 22. november åpner utstillingen Piri mitt mitt parian , som med utgangspunkt i tre sentrale middelalderballader – «Draumkvedet», «Villemann og Magnhild» og «Tordivelen og flua» – gir et innblikk i balladesjangerens historie i Norge. Samme kveld møtes Knut Reiersrud, Øyonn Groven Myhren, Olemic ThommesenOlav Solberg og Karin Haugen til en samtale om middelalderballadene og arven de fører med seg.

Balladekonsert med Kringkastingsorkesteret
«Liti Kjersti» og «Draumkvedet» er blant middelalderballadene som framføres med fullt orkester når KORK og Nasjonalbiblioteket inviterer til konsert i Store studio på Marienlyst onsdag 23. november. Flere av de dyktigste folkemusikerne i Norge deltar: Kirsten Bråten BergKim RysstadMari Midtli og Gunnhild Sundli, mens Knut Reiersrud har skrevet en helt ny melodi til den dramatiske balladen om Ivar Elison. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre er programleder. Konserten vises på Hovedscenen, NRK 2, 11. desember.

Balladene som kulturfenomen
Middelalderballadene tilhører er en episk sjanger som i Norge kan spores tilbake til møtet mellom kontinental ridderdiktning og norske tradisjoner på 1200-tallet. Mye tyder på at hoffet i Bergen var først ute, og at sjangeren spredte seg derfra til resten av Norge og Norden.

Gjennom mange hundre år har balladene moret og grepet folk. De særpregede og vakre melodiene har båret fram dramatiske og usentimentale fortellinger om alt fra død, voldtekt og blodhevn til vakker kjærlighet og erotisk humor, fra religiøse visjoner og historiske hendelser til havfruer og snakkende dyr. Noen av de samme historiene er blitt formidlet i store deler av Europa og Amerika.

Balladene har stort sett levd i en muntlig tradisjon. En og samme ballade er blitt sunget på mange ulike måter, og tekster og melodier har variert fra utøver til utøver og fra gang til gang.

I enkelt miljøer lever balladen som sangkunst i en muntlig ubrutt tradisjon den dag i dag. De norske balladene spiller fremdeles en viktig rolle i mange lokalmiljøer, som nasjonal kulturarv og som en del av det internasjonale kulturarvsmangfoldet.

 

Illustrasjoner kan lastes ned fra  nb.no.

samlingen nettsidene