Nasjonalbiblioteket med stort høstprogram i nye publikumsområder
16. august 2017

1. september åpner Nasjonalbiblioteket nye publikumsområder med kafé, arrangementsrom og utstillingsarealer, dype lenestoler og enda flere arbeidsplasser mellom fresker og høye himlinger. I åpningsuka blir det arrangementer hver dag om alt fra kjærlighetsbrev til sjømonstre.

Utover høsten kommer blant andre Siri Hustvedt, Tor Bomann-Larsen, Atle Antonsen, Gerd-Liv Valla, Solveig Kringlebotn, Nils Petter Molvær, Hanne Ørstavik, Erling Sandmo, Don Martin og Tariq Ali for å formidle kulturhistorie på Solli plass.

– Vi gleder oss stort til å åpne de nye arealene våre for publikum, sier programsjef ved Nasjonalbiblioteket Eline Skaar Kleven. – Den første uka i september setter vi i gang en rekke nye programserier med kulturhistorisk bredde både i tid og tema, innenfor felter som musikk, litteratur, film, historie og samfunn.

Fredag 1. september inviterer Nasjonalbiblioteket til festkveld i de nye publikumsområdene. Anne Marit Jacobsen, Anders Baasmo Christiansen, Mads Ousdal og en rekke andre skuespillere leser utvalgte kjærlighetsbrev fra arkivet. Det hele rammes inn med musikk fra Ingrid Olava, og Åse Kleveland leder publikum gjennom kvelden.

– Det er både lykkelig, ulykkelig og stormfull kjærlighet som uttrykkes i disse brevene, sier Eline Skaar Kleven. – Agnar Mykles frierbrev til Jackie Kennedy, Obstfelders lengselsfulle brev til sin forlovede og Quislings kjærlighetserklæring til kona Maria skrevet få dager før han ble henrettet er noen av brevene vi deler med publikum denne kvelden. Arrangementet er det første av flere hvor vi vil levendegjøre brev fra Nasjonalbibliotekets rikholdige samling og sette dem i en tematisk ramme, forteller Eline Skaar Kleven.

Liv og litteratur
Hvordan vi formes av vår families fortellinger, er blant temaene når Siri Hustvedt møter Ivo de Figueiredo til samtale i Nasjonalbibliotekets åpningsuke. I Hustvedts internasjonalt kritikerroste forfatterskap er hennes norsk-amerikanske familiehistorie tydelig til stede, og de to forfatterne tar for seg minner, historie og identitet som strekker seg over to kontinenter. 

Toril Moi ble tidligere i år tilsatt som forsker II ved Nasjonalbiblioteket. Den 11. oktober diskuteres litteraturprofessorens originale forståelse av forholdet mellom tekst, verden og lesning på seminaret «Litteratur kan forandre liv!» med foredrag ved Moi og innlegg fra blant andre Vigdis Hjorth, Anniken Greve og Helge Jordheim.

Arkivert historie og russisk revolusjon
Flere nye serier settes i gang i Nasjonalbibliotekets åpningsuke 1.–9. september.  I det nye programkonseptet «Arkivert» henter nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og historiker Erling Sandmo fram materiale fra Nasjonalbibliotekets arkiv, og diskuterer historiske hendelser sammen med utvalgte gjester.  I det første arrangementet, 8. september, ser de nærmere på gamle kart og hvordan folk før betraktet verden.

I oktober fremfører Nils Petter Molvær nyskrevet musikk til den norske stumfilmen Revolutionens datter (1918), som for øvrig også er med i utstillingen Stumme filmspor (01.06.–30.09). Arrangementet er del av en serie om 1917 og den russiske revolusjonen i Norge og verden. Først ut er Tor Bomann-Larsen som forteller om tsar Nikolai II og hans forhold til det norske kongehuset, før Gerd-Liv Valla holder foredrag om den russiske revolusjonens innflytelse på norsk arbeiderbevegelse og samfunn, Kaja Schjerven Mollerin snakker om Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral, og forfatteren og historikeren Tariq Ali tar for seg den russiske revolusjonens nedslag i verden.

Flere arrangementsserier
Utover høsten kommer blant andre Hanne Ørstavik, Tore Rem og Cathrine Grøndahl for å se på noen av de mest avgjørende øyeblikkene i norsk litteraturkritikks historie, fra mottakelsen av Camilla Colletts Amtmandens Døttre i 1854–55 til Kaj Skagens oppgjør med ml-bevegelsen i Bazarovs barn fra 1983. I serien «Musikklære» diskuterer artister og fagfolk som Solveig Kringlebotn, Grutle Kjellson, Don Martin og Lars Petter Hagen musikalske uttrykk og formater i endring. Tuva Syvertsen tar med seg Per Anders Buen Garnås, Kari Svendsen og flere andre av våre fremste spellemenn og -kvinner for å se på folkemusikkens rike og humoristiske fortellertradisjoner.

Samfunnsforskeren Eilert Sundt kartla det norske folkelivet på midten av 1800-tallet. I høst markeres hans 200-årsjubileum ved Nasjonalbiblioteket med plakatutstilling som vises på bibliotek over hele landet, mens det på Solli plass blir foredrag fra Camilla Stoltenberg om folkehelse, Thor Gotaas om reisende folk og Willy Pedersen om sedelighet.

Kulturnatt med Norske byggeklosser
Også i år blir det utekino på Nasjonalbiblioteket under Oslo kulturnatt når kultklassikeren Norske byggeklosser (1972) settes opp under åpen himmel den 15. september. Atle Antonsen er i gang med en oppfølger til filmen og møter Erlend Loe og Bent Bang-Hansen til samtale før filmvisningen.

Bokutgivelser: Sjømonstre og klassisk norsk krim
Nasjonalbiblioteket lanserer flere bøker med materiale fra samlingen denne høsten. Erling Sandmo har studert gamle kart for å finne de mest fantastiske sjømonstrene slik de viste seg på kart fra 1491 til 1895, og boka Uhyrlig lanseres med en samtale med forfatteren og kulturforsker Sara Orning i åpningsuka den 5. september. I serien «NBs krimklassikere» gjenutgis eldre norske krimutgivelser, både kjente og ukjente. Først ut er Norges første kriminalroman fra 1839–40, Mordet på maskinbygger Roolfsen av Maurits Hansen. Samtidig utgis Hanna Winsnes’ krim Det første skritt, som kom ut i 1844 under pseudonymet Hugo Schwartz. Ved lanseringen av bokserien den 18. september samtaler Hans Olav Lahlum og Nils Nordberg om norsk kriminallitteraturs historie.

In spe: Forfatteres kreative barndom
I Nasjonalbibliotekets samling finnes materiale forfattere og andre kunstnere skapte i barne- og ungdomstiden. Nå kan publikum se et fargerikt, kuriøst og til tider overraskende materiale laget av forfattere in spe. I utstillingen, som åpner 13. oktober, kan man blant annet se Henrik Wergelands samling med karikaturer, Sigrid Undsets fyrstikkteater, André Bjerkes skuespill om Professor Tenkesen og en mengde barne- og ungdomstegninger av Cecilie Løveid.

Se programmet i sin helhet i programkatalogen.

samlingen nettsidene