Monumental Stalin blant sine styrker på Den røde plass. Viktor Deni (Denisov) og Nikolaj Dolgorukov: Plakat 1939. Eier: Russlands Nasjonalbibliotek , St. Petersburg

Overdimensjonert Johan Nygaardsvold over en hærskare av bittesmå tilskuere. Vaiende flagg med hammersymbol i bakgrunnen.Thor Wiborg: Originalutkast til plakat 1935. ©Arbeiderpartiet/Arbark

I utstillingen ser vi hvordan russiske og norske plakater «snakket til hverandre» i mellomkrigstiden. De russiske og norske plakatene som ble laget på 20- og 30-tallet tok opp en rekke sosialistiske motiver, og sovjetisk propaganda ble en inspirasjonskilde for den norske arbeiderbevegelsen. På samme tid foregikk økonomisk samarbeid på tvers av grensene mellom Norge og Russland. Samarbeidet skulle bidra til den sosiale utviklingen i Barentsregionen og var basert på humanitære verdier. Disse norsk-russiske forbindelsene er dokumentert i brev skrevet av medarbeiderne ved hovedorganisasjonen for russiske forbrukerkooperativene «Centrosojus» [i dag Tsentrosojuz] til professor i slaviske språk, Olaf Broch (1867-1961). Brevene finnes i Olaf Brochs arkiv i Nasjonalbiblioteket.

Språkforskeren var fremfor alt kjent for sitt arbeid med «russenorsk» språk. Men brevene vitner om at fra 1920 til 1921 var Broch også leder for den norske avdelingen av russiske forbrukerkooperativer. Avdelingen eksisterte under tittelen «Centrosojus Norsk Aktieselskap Repræsentant for Alrussisk Centralforbund av Forbruksforeninger». Den befant seg i Handelsbygningen i Drammensveien og var en av flere internasjonale filialer av den sentrale halv-statlige sammensetningen «Centrosojus». 

Brevene viser at i løpet av hans kortvarige engasjement som leder ved «Centrosojus»-avdelingen var Broch mekler mellom de russiske kooperativene og den norske regjeringen. Dessuten samarbeidet han tett med Fritjof Nansen om å hjelpe den russiske befolkningen, som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen i Russland (1917-20). 

I et av brevene til Broch viser en medarbeider i «Centrosojus» sin takknemlighet for Brochs arbeid for «støtte til Russland». Han ber også Broch om å takke Nansen, siden han «følte at hjelp i arbeidet knyttet til støtte til Russland» var «gjort av ham». Tydeligvis var det ikke lett å gjennomføre ideen om å hjelpe det russiske folket, da hvert samarbeidsprosjekt med det sosialistiske Russland måtte gjennom en mengde byråkrati og forhandlinger.

Det kan heller ikke ha vært en lett oppgave for en norsk professor å fungere som leder for en avdeling av sovjetiskstyrte kooperativer. Forbrukerkooperativer ble organisert i Russland fra1890-tallet, og etter februar-revolusjonen i 1917 ble «Centrosojus» dannet som en sentral koordinerende organisasjon. Dette innebar ideologisk styring av kooperativenes virksomhet fra statens side.

I brevsamlingen er det samarbeidsforslag og regninger som ble sendt av de russiske medarbeiderne av Centrosojus til «kjære Olaf Ivanovich». Medarbeiderne ved de russiske kooperativene viser interesse for kjøp av maskiner for landbruk og fiskeskip produsert i Norge. Fiskehandel i grenseområdene i nord var i full gang, og Broch fungerte også som mekler mellom russiske kooperativer og den norske regjeringen i spørsmålene knyttet til fiskehandel. 

Olaf Brochs arkiv i Nasjonalbiblioteket er en spennende kilde for å finne ut mer om humanitært arbeid og samarbeid over den russisk-norske grense i en tid med spente politiske og ideologiske forhold. Mer informasjon om arkivet fås ved henvendelse til spesiallesesalen .