Arkivet etter Sigrid Undset blir dokumentarv
09. desember 2016

Arkivet etter Sigrid Undset (1882–1949) er et av 12 dokumenter med betydning for norsk historie som nå tas inn i samlingen over Norges viktigste dokumenter, Norges dokumentarv. Dette ble offentliggjort på et arrangement i Oslo fredag 9. desember.

Sigrid Undset sammen med søstrene Signe og Ragnhild, 1894. Ukjent fotograf. Eier: Nasjonalbiblioteket.

– Arkivet etter Sigrid Undset gir et unikt og helhetlig vitnesbyrd om livet og arbeidet til den norske nobelprisvinneren. Blant forfatterarkiver skiller det seg ut ved sin fullstendighet, størrelse og kompleksitet, forteller seksjonsleder ved Nasjonalbiblioteket Rebecca Boxler Ødegaard.

I arkivet finnes barnetegninger og dukketeater i fyrstikkeskeformat som viser forfatterens fantasirikdom allerede i tidlig barndom. Hennes kunstneriske utvikling kan følges videre gjennom litterære manuskripter fra hele livsløpet, blant annet de håndskrevne trykkmanuskriptene til Kristin Lavransdatter, bøkene hun ble belønnet med nobelprisen for i 1928. Men arkivet rommer også upubliserte litterære forsøk, som gir et verdifullt innsyn i forfatterens interesseområder og arbeidsmåter.

Landflyktighet under krigen
Undsets bøker ble tidlig forbudt i Hitlers Tyskland, og hun måtte flykte til USA under okkupasjonen av Norge i 1940–45.

– Eksilet i Amerika er særlig godt dokumentert, forteller Rebecca Boxler Ødegaard. – Gjennom brev, kvitteringer, papirer fra organisasjoner hun engasjerte seg i, og manuskripter til artikler og foredrag, kan vi følge henne omtrent fra måned til måned i denne perioden, hvor hun kjempet for demokratiske prinsipper generelt og Norges sak spesielt. Slik gir arkivet en helt spesiell innsikt i et ekstraordinært tidsrom preget av dramatiske hendelser og omveltninger i Norge og resten av verden, sier Ødegaard.

Deltaker i den offentlige debatten
Sigrid Undsets arkiv dokumenterer også hennes uredde deltakelse i offentligheten gjennom artikler, essays og foredrag. Særlig bidro hun i diskusjoner om kvinnespørsmål, der hun inntok selvstendige standpunkter som utfordret både kvinnesaksforkjempere og konservative. Hennes særstilling i allmennheten ble ytterligere forsterket da hun i 1924 konverterte til katolisismen.

Leder av forfatterforeningen
Undsets spesielle posisjon hindret henne ikke i å bli valgt til den første kvinnelige leder i Den norske forfatterforening. Her ble hun en tydelig talsperson for at den tyske dissidenten Carl von Ossietzky skulle få Nobels fredspris, en utmerkelse han mottok in absentia i 1936. Hennes arkiv er dermed også en dokumentasjon av forfatterstandens organisatoriske virksomhet i årene fram mot den andre verdenskrigen.

Uutforsket stoff
Undset-samlingen består også av store mengder sendte og mottatte brev, som vitner om utstrakt kontakt med kulturpersonligheter både nasjonalt og internasjonalt. Denne korrespondansen er en enestående kilde til å forstå privatpersonen, den offentlige forfatteren og organisasjonsmennesket Sigrid Undset. Som i arkivet ellers består også brevsamlingen av mye uutforsket stoff som supplerer det mer kjente materialet. Kun et fåtall av hennes brev er hittil kommet på trykk.

Pressebilder er tilgjengelige her

For mer informasjon og avtale om visning av arkivet, kontakt:
Seksjonsleder Rebecca Boxler Ødegaard, e-post: rebecca.odegaard@nb.no , telefon: 23 27 60 40
Presseansvarlig Nina Bræin, e-post: nina.brain@nb.no , telefon: 23 27 62 14, mobil: 95 15 09 12

samlingen nettsidene