Nasjonalbiblioteket holder stengt julaften og nyttårsaften.
I romjulsdagene er åpningstidene fra kl. 10.00 – 15.00. 
Lørdag 29. desember er biblioteket stengt.
Vi ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Nasjonalbiblioteket deler ut 21,5 millioner kroner til 90 utviklingsprosjekter i fag- og folkebibliotek for 2013. Det kom inn 127 søknader til sammen.  

På den klingende datoen 12.12.1912, etter sigende kl. 12.00, ble Thorbjørn Egner født på Kampen i Oslo. Gjennom hele året og over det ganske land har 100-års jubileet for den allsidige kunstneren blitt feiret.

12-15. desember arrangeres «Arctic Days» i det russiske nasjonalbiblioteket i St. Petersburg. En felles digital portal for presentasjon av den arktiske kulturarven står på programmet når kulturinstitusjoner i nordområdene møtes på tvers av landegrensene.

I slutten av november åpnet biblioteket i Nedre Eiker kommune Eiker-rommet, et eget rom for formidling og deling av lokalhistorie for Nedre og Øvre Eiker. Eiker-rommet er en del av det ettårige prosjektet Rom for deltakelse, som fikk 200 000 kroner i støtte fra Nasjonalbiblioteket i 2012.

Den 6. desember er festdagen for St Nikolaus. Nikolaus var blant annet skytshelgen for barn og utgangspunkt for julenissen slik vi kjenner ham i dag.

I brevsamlinga etter Ivar Aasen finst det fleire tiggarbrev. Her møter ein mange ulike skjebner som bed om hjelp til forskjellige ting. Fleire bed om hjelp til mat og fyring i jula. Ivar Aasen har ord på seg for å ha levd sparsommeleg. Men han har og vore gåvmild mot fattige og særleg hjelpsam mot studentar som kom til Oslo. Han var ikkje gift og familien hans elles budde på Sunnmøre.

Nå er det desember og tid for julebakst. Etter gammel tradisjon skulle det helst bakes minst syv slags kaker til jul. Til jul skulle det ikke spares på godsakene. Som regel var baking noe man sto for selv på gårdene rundt omkring, men det fantes også profesjonelle bakstefolk som gikk fra gård til gård og gjorde unna bakingen. Hvilke sorter som ble bakt, kunne variere fra sted til sted.

Leve kunnskap! Det var oppsummeringen til en av elevene fra Bjørnholt videregående skole etter et besøk i Nasjonalbibliotekets leksikonutstilling.

I dessa dagar har ett helt sekel passerat sedan Norge fick sin första kvinnliga professor. Vid denna tid var kvinnor inom akademien en “nyhet” eftersom det inte var alltför länge sedan som kvinnorna varit nekade att studera vid universitet överhuvud taget. Så när murarna till sist föll, spillde Kristine Bonnevie ingen tid när hon stormade in på den akademiska arenan som en slags Jeanne d'Arc, fast med någonting vetenskapligt i blicken. Hon kunde inte ha gjort en snabbare framstöt. Men hur bar hon sig egentligen åt för att nå fram?